Slem svigemor(?) og null støtte fra kjæreste

[AnonymBruker]

Heisann. Kommer nå til å legge ut en relativt lang post om en sak som har tært litt på meg i det siste og jeg må lufte det til noen og spørre om noen råd.

Jeg har allerede pratet med en bruker her om det, og satt kjempe stor pris på det. Men er veldig redd at jeg har "sett" meg blind på dette.

Historien går sånn her;

Meg og min kjæreste har vært sammen i mange år. Han har alltid hørt på sin mor og alltid fulgt moren sine ordre. Men nå¨som vi bor sammen så syntes jeg at hun legger seg for mye i ting og skal blande seg. Hun prøver å kontrollere hele livet mitt, og det er ikke jeg vant til. Jeg har lært fra jeg var ei liten jente at selvstending tenking ikke er så farlig. Men det er min kjæreste ikke vant til.

I hvert fall, problemene har begynt å dale ned i det siste. Jeg var så uheldig å spontanabortere for noen måneder siden (ikke planlagt graviditet og jeg visste det ikke..) og jeg fant det plutselig ut når jeg fikk intense smerter i magen og dro til legevakta. Uansett, dette var ikke noe vi følte for å fortelle familie der og da fordi jeg slet med en utrolig stor skyldfølelse da det skjedde.

Men nå har svigemor fått vite det og hun lager HELVETE for meg. Hun kaller meg barnemorder, usympatisk og at jeg ødelegger livet til sønnen hennes.

Jeg blir ganske revet ned av dette, og sliten. Hun stopper ikke når jeg ber henne om å stoppe. Jeg sier at NOK er NOK!

Hun mener at jeg gjorde dette med vilje.

Hun fikk vite det fordi at han (typa mi) sa det til henne. Ved en feiltagelse, og hun tok det egentlig ganske greit. Men etter at hun fikk vite det så ringte hun meg 12(!!) ganger mens jeg var på jobb (jeg tok den ikke) og jeg ringte henne opp i pausen og jeg ble regelrett skjelt ut etter noter.

Nå bare baller det på seg her også. Svigemor sier at typa skal flytte fra meg og hun krever det, hvis ikke gjør hun han arveløs.

Hun kommer også med slemme kommentarer om vekt osv. Jeg er ikke feit, da jeg er topptrent og har egentlig en ganske OK kropp.

Men typen min har skygget helt banen i dette. Vi har hatt store diskusjoner og krangler om dette - men han tar MOREN sin parti. Han sier at hun skjønner ikke at dette sårer og at hun mener det ikke ille. Men jeg har jo sagt ifra til henne minst 10 ganger den siste uken.

Jeg har ikke snakket med han hele denne uken, ei heller helga som var. Vi skal feire jul der i år, og det orker jeg virkelig ikke nå. Ikke hvis jula skal være sånn som det holder på nå.

Uansett, dette er et kort sammendrag av hele bøtteballeten. Det jeg egentlig lurer på, er jeg urimelig som sier at han faktisk må støtte meg? At svigemor trår over en linje her? (Moren hans er 65 år) Jeg fortjener bedre behandling enn dette! Jeg spontanabortere ikke med vilje! Jeg visste ikke engang at jeg var gravid.

Jeg gruer meg til jula og jeg er i ferd med å dumpe min livs kjærlighet fordi han er ei pingle nå. (Han bor hjemme hos moren sin nå, mens jeg er i leiligheten/huset eller hva man skal kalle det)

Anonym poster: d9f5c69fb681cbda35586201a50b4281

[Gjest Badebuksa]

Hun høres syk ut! Og for en mølje. Stakkars deg, føler med deg! Du har vært maks uheldig med svigermor. Og det er veldig viktig at du og kjæresten din får pratet sammen ordentlig, han kan da ikke bare ta hennes parti og forsvare henne når hun sier så stygge ting, det får være grenser.

Jeg pleier ikke å si sånt, men jeg hadde ikke giddet å være sammen med en som i sånne situasjoner hele tiden måtte forsvare moren sin istedet for å snakke ordentlig til henne og sette henne på plass.

Grr, blir sint av å lese dette jeg. Hadde jeg vært deg, hadde jeg nok bare holdt meg unna og ikke hatt kontakt. Du har jo sagt til henne at hun sårer, hun bryr seg ikke, da er det bedre å ikke gidde å ha kontakt, for det bryter deg bare ned.

[Gjest SheWolf]

Hva i alle dager! Det er det verste jeg har hørt!

Jeg synes veldig synd i deg, som må finne deg i så mye tull fra svigermor og kjæresten! Det skal du ikke trenge. Bare det at han tar moren sitt parti, sier meg at dette er en mann som ikke er verdig din tid! Du har det ikke så lett for tiden, og han FLYTTER TIL MOREN SIN? Hvor gammel er han???

Jeg synes synd i deg, og vil si at du fortjener trøst og støtte i en slik tid, ikke kjeft og sure miner! Ikke finn deg i dette!

Klem til deg

[Kraula]

1.

2. Du fortjener mye bedre enn slik dritt fra svigermor. Typen din trenger å få skrudd huet på plass og man up til sin mor.

Jeg har ikke opplevd noe lignende, men du har min dypeste sympati. Det er høres helt horribelt ut, det er jo trakassering! Kanskje det vil hjelpe å forklare kjæresten din om hva det egentlig vil innebære å spontanabortere, hva det vil si for deg, og hva du føler om det? Og kanskje han kan da få det stappet inn i pappen at det ikke er "bare-bare"?

Jeg har alltid sagt family first, men dette var jo heeeeeeeeeelt vanvittig. Håper det ordner seg.

[Sign]

Dette høres virkelig ut som svigermonster fra helvete! Det er i alle fall ikke normalt å oppføre seg på en slik måte og jeg skjønner veldig godt at du blir både trist, sint og oppgitt. Jeg er egentlig ikke så veldig for å fortelle andre mennesker hvordan de skal oppføre seg, men her synes jeg faktisk du må kreve at din samboer setter foten ned og tar en alvorsprat med sin mor. Han kan da ikke akseptere at hun snakker på en slik måte til deg? Hva synes han om at hun kaller deg barnemorder og utsetter deg for telefonterror på jobb? Han kan da ikke synes det er greit.

Forsøk å ta en alvorsprat med han og fortell at dette er uakseptabelt. Og hvis han fremdeles ikke skjønner alvoret må vel du bare vurdere om dette er et liv du kan se for deg i framtiden....

[up!]

Uff, jeg har vært sammen med en sånn fyr også. Som ikke klarte å kutte navlestrengen, og moren tviholdt i den som en lenke. Grusomt...

Jeg synes KJEMPESYND på deg! Du skal ha ALLE på din side nå! Stakar deg! Håper i allefall du tar til deg all medfølelsen og omtanken her

Og bare for at i hvertfall noen har brydd seg nok til å stille deg det helt åpenbare spørsmålet: Hvordan har DU det?

Endret 20. desember 2012 av up!

[AnonymBruker]

Hun høres syk ut! Og for en mølje. Stakkars deg, føler med deg! Du har vært maks uheldig med svigermor. Og det er veldig viktig at du og kjæresten din får pratet sammen ordentlig, han kan da ikke bare ta hennes parti og forsvare henne når hun sier så stygge ting, det får være grenser.

Jeg pleier ikke å si sånt, men jeg hadde ikke giddet å være sammen med en som i sånne situasjoner hele tiden måtte forsvare moren sin istedet for å snakke ordentlig til henne og sette henne på plass.

Grr, blir sint av å lese dette jeg. Hadde jeg vært deg, hadde jeg nok bare holdt meg unna og ikke hatt kontakt. Du har jo sagt til henne at hun sårer, hun bryr seg ikke, da er det bedre å ikke gidde å ha kontakt, for det bryter deg bare ned.

Tusen takk for råd og hjelp, Badebuksa. Setter ting i litt nytt perspektiv, fordi jeg er så redd jeg "setter" meg fast i hvordan jeg reagerer nå. Ser jo nå etter svarene deres at jeg egentlig reagerer helt OK!

Takk for svar som sagt. Merker jeg får ordentlig avsmak på svigemor, fysj.

Hva i alle dager! Det er det verste jeg har hørt!

Jeg synes veldig synd i deg, som må finne deg i så mye tull fra svigermor og kjæresten! Det skal du ikke trenge. Bare det at han tar moren sitt parti, sier meg at dette er en mann som ikke er verdig din tid! Du har det ikke så lett for tiden, og han FLYTTER TIL MOREN SIN? Hvor gammel er han???

Jeg synes synd i deg, og vil si at du fortjener trøst og støtte i en slik tid, ikke kjeft og sure miner! Ikke finn deg i dette!

Klem til deg

Han nærmer seg 30 år nå, med stormskritt.

Tusen takk for gode råd og hjelp! Får sett ting gjennom deres øyne også, fordi jeg har vært redd for at jeg klikker vinkler.

Hadde aldri trodd at jeg kom til å si det, men svigemor oppfører seg som en ungdomsskole elev. Hun sårer meg ordentlig og jeg blir totalt ufokusert og dratt ned i søla. Går på jobb med tungt hjerte og sliter med å holde smilet på plass når det holder på sånn som det gjør nå.

1.

2. Du fortjener mye bedre enn slik dritt fra svigermor. Typen din trenger å få skrudd huet på plass og man up til sin mor.

Jeg har ikke opplevd noe lignende, men du har min dypeste sympati. Det er høres helt horribelt ut, det er jo trakassering! Kanskje det vil hjelpe å forklare kjæresten din om hva det egentlig vil innebære å spontanabortere, hva det vil si for deg, og hva du føler om det? Og kanskje han kan da få det stappet inn i pappen at det ikke er "bare-bare"?

Jeg har alltid sagt family first, men dette var jo heeeeeeeeeelt vanvittig. Håper det ordner seg.

Tusen takk, Jolia! Han unngår meg totalt nå dessverre. Har prøvd å forklare han at dette faktisk er veldig vondt for meg, selvom det er en stund siden dette skjedde. Jeg føler meg ganske skyldig om mislykket og dum som ikke forstod at jeg var gravid.

Dette høres virkelig ut som svigermonster fra helvete! Det er i alle fall ikke normalt å oppføre seg på en slik måte og jeg skjønner veldig godt at du blir både trist, sint og oppgitt. Jeg er egentlig ikke så veldig for å fortelle andre mennesker hvordan de skal oppføre seg, men her synes jeg faktisk du må kreve at din samboer setter foten ned og tar en alvorsprat med sin mor. Han kan da ikke akseptere at hun snakker på en slik måte til deg? Hva synes han om at hun kaller deg barnemorder og utsetter deg for telefonterror på jobb? Han kan da ikke synes det er greit.

Forsøk å ta en alvorsprat med han og fortell at dette er uakseptabelt. Og hvis han fremdeles ikke skjønner alvoret må vel du bare vurdere om dette er et liv du kan se for deg i framtiden....

Jepp, svigemonster fra helvete ja. Hun har oppført seg jævlig før, men aldri så ille som dette. Nå er jeg så lei og sliten at jeg vil bare grave meg et hull og aldri komme opp igjen.

Og det virker ikke som han bryr seg i det hele tatt. Han er mammas gutt og må oppfylle mamma sine forventninger.

Og han sier at "hun mener det ikke", men da burde hun vel stoppe når jeg sier at NOK er faktisk NOK.

Telefonterror på jobb ja. Skrur av tlf min fra 1 time før jeg drar på jobb og lar den være avskrudd hele natten.

Uff, jeg har vært sammen med en sånn fyr også. Som ikke klarte å kutte navlestrengen, og moren tviholdt i den som en lenke. Grusomt...

Jeg synes KJEMPESYND på deg! Du skal ha ALLE på din side nå! Stakar deg! Håper i allefall du tar til deg all medfølelsen og omtanken her

Og bare for at i hvertfall noen har brydd seg nok til å stille deg det helt åpenbare spørsmålet: Hvordan har DU det?

Moren tviholder i navlestrengen som du sier ja. Har aldri sett på det som et kjempe stort problem før nå. Nå syntes jeg det går over stokk og stein. Tusen takk for omtanken :-)

Og jeg har det vel relativt greit ift hvordan det er nå. Men er sliten og vil egentlig bare slappe av, men det er jo umulig.

Håper at det roer seg i helgen og at jeg får sovet ut og ordnet opp i denne dritten. Sliter litt med den skyldfølelsen enda, men den er ikke like stor som den var.

*Klem til dere alle*

Anonym poster: d9f5c69fb681cbda35586201a50b4281

[Emas]

Har ikkje så mange råd å gje deg, men fytti grisen for ei svigermor du har! Og om samboaren din ikkje ser galskapen, har du det kanskje like greit uten han?

[up!]

Tusen takk for råd og hjelp, Badebuksa. Setter ting i litt nytt perspektiv, fordi jeg er så redd jeg "setter" meg fast i hvordan jeg reagerer nå. Ser jo nå etter svarene deres at jeg egentlig reagerer helt OK!

Takk for svar som sagt. Merker jeg får ordentlig avsmak på svigemor, fysj.

Han nærmer seg 30 år nå, med stormskritt.

Tusen takk for gode råd og hjelp! Får sett ting gjennom deres øyne også, fordi jeg har vært redd for at jeg klikker vinkler.

Hadde aldri trodd at jeg kom til å si det, men svigemor oppfører seg som en ungdomsskole elev. Hun sårer meg ordentlig og jeg blir totalt ufokusert og dratt ned i søla. Går på jobb med tungt hjerte og sliter med å holde smilet på plass når det holder på sånn som det gjør nå.

Tusen takk, Jolia! Han unngår meg totalt nå dessverre. Har prøvd å forklare han at dette faktisk er veldig vondt for meg, selvom det er en stund siden dette skjedde. Jeg føler meg ganske skyldig om mislykket og dum som ikke forstod at jeg var gravid.

Jepp, svigemonster fra helvete ja. Hun har oppført seg jævlig før, men aldri så ille som dette. Nå er jeg så lei og sliten at jeg vil bare grave meg et hull og aldri komme opp igjen.

Og det virker ikke som han bryr seg i det hele tatt. Han er mammas gutt og må oppfylle mamma sine forventninger.

Og han sier at "hun mener det ikke", men da burde hun vel stoppe når jeg sier at NOK er faktisk NOK.

Telefonterror på jobb ja. Skrur av tlf min fra 1 time før jeg drar på jobb og lar den være avskrudd hele natten.

Moren tviholder i navlestrengen som du sier ja. Har aldri sett på det som et kjempe stort problem før nå. Nå syntes jeg det går over stokk og stein. Tusen takk for omtanken :-)

Og jeg har det vel relativt greit ift hvordan det er nå. Men er sliten og vil egentlig bare slappe av, men det er jo umulig.

Håper at det roer seg i helgen og at jeg får sovet ut og ordnet opp i denne dritten. Sliter litt med den skyldfølelsen enda, men den er ikke like stor som den var.

*Klem til dere alle*

Anonym poster: d9f5c69fb681cbda35586201a50b4281

Jeg skjønner at det er lett for deg å føle skyld, så la meg derfor få være en korrigerende stemme i hodet ditt som sier at du har ingen grunn til å skamme deg. Man er sin egen verste fiende. Det du trenger nå, er godhet rundt det. Det får du dessverre ikke av typen din og svigermor, så da blir det desto viktigere at du tar litt ekstra vare på deg selv. Tillatt deg å være litt rund i kantene, og ikke vær streng mot deg selv. Bare gode ord til deg selv!

Jeg håper du får den hvilen du føler at du trenger i helgen. Har du noe sted du kan gjøre av deg? Familie? Venner? Noen som kan være litt gode mot deg?

[Gjest Svampebob1]

Uansett, dette er et kort sammendrag av hele bøtteballeten. Det jeg egentlig lurer på, er jeg urimelig som sier at han faktisk må støtte meg? At svigemor trår over en linje her? (Moren hans er 65 år) Jeg fortjener bedre behandling enn dette! Jeg spontanabortere ikke med vilje! Jeg visste ikke engang at jeg var gravid.

Jeg gruer meg til jula og jeg er i ferd med å dumpe min livs kjærlighet fordi han er ei pingle nå. (Han bor hjemme hos moren sin nå, mens jeg er i leiligheten/huset eller hva man skal kalle det)

Anonym poster: d9f5c69fb681cbda35586201a50b4281

Nei, du er ikke urimelig.

Han må ta et valg nå.

1. Han må støtte deg, bli selvstendig og få seg et liv.

2. Han kan støtte mamma og fortsette å være avhengig av henne.

[Gjest barista]

Jeg hadde en kjæreste som jeg mange likhetstrekk her med. Han tok aldri mitt parti, og støttet aldri meg. Det var tungt.

Jeg klarte etter flere diskusjoner å få han til å innse at noen ganger er det riktig å støtte meg, og han var enig. Han beklaget seg og alt. Men når en ny situasjon oppsto tok han igjen motpartens parti. Dette gjaldt riktig nok ikke hans mor. Men en god venninne av han, som ga meg skylden for alt som var negativt. Jeg trodde at det etterhvert ville gå bort, jeg ventet i tre år.. Uten noen forandring. Jeg tapte alltid!

Jeg lærte av dette. Jeg kan ikke prøve å endre han, eller hvordan hun alltid så alt jeg gjorde som negativt.

Eksempel: Jeg var ny operert, og jeg var 3 timer unna hjemme. Når han hentet meg ville han innom venninnen på veien. Jeg var sliten og trøtt etter gårsdagens operasjon, og ønsket dette overhode ikke. Men det var på vei, og snart jul, så pakker måtte byttes. Etter 4 timer med spilling på playstation, og ha spurt 3 ganger om vi snart kunne gå (smerter, trøtt og lei), gikk vi. I ettertid (noen uker etterpå) pratet de om hvor kjip jeg var, som tvingte han til å gå så tidlig. Han var enig. (De trodde jeg sov, og ikke hørte dem).

Det ble aldri bedre. Og jeg tror dette er noe som må komme naturlig, og ikke kan læres. Jeg ga ihvertfall opp til slutt. Han ville ikke forsvare meg, og "hun mente det ikke så ille, hun var jo snill og søt og alt det der".

Jeg tror det handler om at jeg truet henne, og at han nå ikke hadde så god tid til henne, som han tidligere hadde. Prioriteringen var anderledes.

Kanskje det er dette mor opplever. Hennes oppførsel er fryktelig, og jeg kunne aldri tenke meg å feiret med dem. Om noe, så skulle hun støttet deg, og hørt at du hadde det bra etter spontanabort. Skremmende oppførsel.

Jeg tror aldri hverken han, eller hans mor vil endre seg uten å selv innse at det er nødvendig. Og dessverre vil de ikke innse det av etter uttalelser fra deg, det må komme fra de selv..

[Anciol]

Oi høres ut som ex svigermoren min, hun var en tyrannisk drage som hadde full kontroll på exen min, exen min sov tilogmed inne hos henne og faren sin langt oppi 20 årene når det tordnet, og exen min måtte spørre moren om lov til all ting. Kommanderte meg rundt og holdt meg innestengt fikk ikke gå ut uten henne,det var den tiden da jeg var sammen med en nederlender som viste seg å være en Ødipus!

[AnonymBruker]

Tusen takk for alle tilbakemeldinger :-)

Jeg må på jobb nå, men jeg skal svare dere alle ikveld.

Ønsker dere en god kveld videre, og håper jeg unngår svigermor på jobb egentlig. :-)

Anonym poster: d9f5c69fb681cbda35586201a50b4281

[AnonymBruker]

Herregud for ei mølje, og litt av en tøffel kjæresten din er. Dette tror jeg ikke jeg kunne levd med, bare tenk på hvordan det blir i fremtiden, om dere får barn osv, hvordan hun kommer til å legge seg borti alt, og han bare dilter etter.

Anonym poster: b58acfde1eb8fe13aba2873601009d72

[Havbris]

Dette var en trist historie og mannen din går virkelig i grøften. Du kan ikke gjøre noe med svigermoren din men du bør da jammen forvente at hans lojalitet ligger hos deg. Det bør ikke være tvil om hvor den skal være. Så om han ikke ser dette er jeg stygt redd for at forholdet ødelegges av denne konflikten.

[RoH]

Nå har vel en sak alltid to sider, mist. Om han er din livs kjærlighet, dere har bodd sammen i flere år og det kun er svigermor som er problemet bør dere trekke inn en 3 person for å prate ut litt om tingenes tilstand? Er jo mulig det bør komme noen innrømmelser fra begge parter? Kjæresten din blir tross alt satt i en umulig situasjon hvor han må / bør / skal velge mellom moren sin og deg. Om lojaliteten bør ligge hos deg eller familien er jo umulig for oss på nettet og mene noe om. Men ut fra egen erfaring kan jeg vel si at sterke personligheter ikke nødvendigvis går godt i sammen.

Endret 20. desember 2012 av RoH

[Katniss]

Bare nei. Jeg ville ikke vært sammen med noen som lar moren sin behandle meg på den måten. Og helt ærlig, så skal du være ekstremt glad i kjæresten for å orke å ha den skapningen som svigemor.

[Gjest *Maja*]

Woooooow!!!!!

Jeg tror seriøst jeg hadde fiket til henne om hun hadde behandlet meg så jævlig etter en traumatisk og vond opplevelse. Dæven for en hurpe!!!

Jeg hadde nok faktisk ikke orket å være sammen med en fyr som var så avhengig av moren sin.

[Amygdala:-)]

Det er jo fryktelig at han lar henne behandle deg på denne måten.

Du kan vel ikke forvente at dette blir bedre, så du må vel gå noen runder med deg selv, og vurdere om du orker å ha det slik i årene fremover.

Det er tross alt han som må lære seg til å sette foten ned overfor sin mor, for hun har tydeligvis ikke normale grenser for hva man kan tillate seg.

[frøkna]

Menn som fortsatt har et slikt unormalt nært forhold til moren sin er som regel vanskelige å ha et forhold til, for de sammenligner dama si med moren, og da måler som regel dama aldri opp.

Virker nesten som om moren hans er blitt sjalu på en eller annen syk måte og snur han mot deg ved å få han til å støtte henne fremfor deg. Når jeg sier sjalu mener jeg jo ikke at hun ønsker et forhold til sønnen sin, men at hun vil at hun skal være den eneste kvinnen i hans liv.

Dette er ikke normal oppførsel, fra verken mor eller sønn. Som kvinne burde hun skjønne hvor ille en sponanabort må ha vært for deg, og at du trengte støtte! Selv om du elsker kjæresten din ville jeg revurdert om du ønsker å være i denne familien livet ut.. Han kommer nok ikke til å droppe kontakt med moren sin med det første, om han bor med henne nå kommer nok henne tvert om ha veeeeldig mye å gjøre i livet hans! Eller deres om du velger å bli.

Om du velger å bli med han, så er det kanskje lurt å vente med barn til du er helt sikker. Om du får barn med han kan du ikke bare stikke av fra han eller familien, da er du bundet til de resten av livet.

Lykke til ts, og som du ser er det nok av støtte her!