Overtale kjæresten: å flytte til en annen by.

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg har en kjæreste jeg ikke har lyst å bytte bort mot noe annet i verden. Vi har vært kjærester i litt over ett år, og vi har det kjempefint sammen.

Likevel har jo også jeg noen drømmer, da.

Vi er i midten av tjueåra, vi bor og møttes i en av Norges få storbyer, og kommer begge fra "litt lenger på landsbøgda", med en times mellomrom. Jeg er født og oppvokst 3 timer lenger sør i en litt mindre by, som riktig nok har over 30.000 innbyggere og egen høyskole. Han er født og oppvokst en time fra meg igjen, på et mindre sted som omtales som kommunesenter.

Han er ferdig med en utdannelse (han tar post-masterstudium pr dags dato), jeg har virret rundt og gjort litt av hvert og ikke blitt noenting. De siste årene har jeg bare jobbet diverse jobber som ikke nødvendigvis er noe særlig for langtidsutsiktene. Det ligger ikke akkurat karrieremuligheter innenfor rekkevidde ifht min nåværende arbeidsplass.

Nå har jeg omsider funnet noe jeg er 90% sikker på at jeg har lyst til å bli, og er veldig sikker på at jeg skal klare det også. De siste 10% står egentlig på at jeg ønsker at kjæresten min skal bli med meg.

Jeg tror ikke det står på det å få jobb på dette stedet, fordi det skal han nok alltids klare. Men heller er det kanskje det at han ikke kjenner så mange der jeg kommer fra. Faktisk, så tror jeg ikke han kjenner noen. Men jeg kjente heller ingen da jeg flyttet til storbyen, tenker jeg da, og det gikk jo fint? Man kan si at det er enklere å bli kjent med noen i storbyen, fordi det er flere folk, men i en by på 30.000+ mennesker bør det vel være mulig det også?

Familien min bor jo også på dette hjemstedet, og jeg må jo innrømme at jeg savner dem ganske mye. Dette ble forsterket når min far i 2011 fikk hjerteinfarkt. Jeg sliter fortsatt med tårer når jeg tenker på det, og får dårlig samvittighet for at jeg ikke er mer hjemme på besøk.

Vi har hatt flere diskusjoner angående temaet, og han sier til meg at jeg er nødt til å velge det jeg har lyst til, men at han ikke ønsker å flytte. Jeg har uttrykt at jeg ikke har planer om å bo der på lang sikt, kun til jeg er ferdig med utdannelsen (3 år). Ingen av oss ønsker langdistanse forhold (han har tidligere gjort det slutt med ei han var sammen med, riktig nok over en sommer - eller, de ble enige, fordi hun skulle flytte til et annet sted i landet).

Noen som har noen tips?

Anonym poster: 66793b1d62764459bb375baa516316d0

[Cathrine88]

Er du forberedt på den dårlige samvittigheten du vil få når han sitter der og mistrives på et sted han egentlig ikke ville flytte til?

Flytt og ta utdannelsen din. Kanskje han oppdager at han savner deg for mye og selv finner ut at han skal flytte eller kanskje han ikke gjør det. Det må uansett være en avgjørelse han tar selv, ikke noe du overtaler ham til.

Endret 20. desember 2012 av Cathrine88

[Gjest skeptisk]

Likevel har jo også jeg noen drømmer, da.

Vi er i midten av tjueåra,

Anonym poster: 66793b1d62764459bb375baa516316d0

Slår aldri feil. Du begynner å nærme deg etablering/bygge reir/rugetid og da vil du hjem til mor. Rase rundt, kollektiv, uansvarlig perioden er snart over og det er på tide tenke seriøst og slå rot. 3 år sier du, det tror ikke gubben din noe på. Når du har bosatt deg hos mamma, pusher 30 år og er ferdig utdannet. Så flytte fra familien?! Da er du en sjelden svale i tilfelle.

Mannen din overrasker litt. Han er kanskje litt ung enda men all erfaring tilsier at menn flytter dit kona vil bo hvis det er praktisk mulig mtp jobb. Det vil han oppdage om få år når Oslokompisene etablerer seg med damene sine. Menn er stort sett fornøyd om de har en god kaffemaskin, garasje og TV stol. Damene vil hjem. Min gamle kompisgjeng er spredt over hele landet , og bor der damene deres kommer fra.

Vel. Du kommer til å få viljen din etterhvert men tanken må antagelig modnes etterhvert hos han. Sukre pillen med at han skal få uteplass, garasje, hobbyrom,båtplass?? Eller bedre muliget til å gjøre det han liker å gjøre. Hva enn det er. Finn ut hvilke muligheter som finnes for han.

Og det er forøvrig IKKE lettere å bli godt kjent med folk i store byer. Tvert imot.