Hva gjør man ?

[AnonymBruker]

Jeg traff mannen med stor M, for første gang for et par år siden.

Det var instinktiv tiltrekning for oss begge, den følelsen at man bare MÅ ha hverandre.

Så har vi surret frem og tilbake siden det, alltid vært der i hverandres liv - det gikk aldri mer enn noen uker før vi hadde en eller annen form for kontakt.

Det har alltid vært en "god grunn" til at vi ikke kunne ha noe mer enn det vi hadde.

Jeg har vært ærlig med mine følelser hele tiden, at jeg elsker ham og ønsker meg ham og ingen andre.

Han har alltid puffet det litt foran seg, det ble nok en liten hvilepute for ham - at jeg alltid var der. At vi før eller siden skulle se.

Og nå virker det som om han og ser.. at det har vært der hele tiden - men nå har sjangsen blitt tatt fra oss uansett.

Så skjedde det, at han forteller meg for siste gang, at nå kan vi ikke ses mer.

At han er i et nytt forhold.

Jeg la alle kortene på bordet og sa jeg hadde gitt ham det han trengte - at nå er det siste sjangse for oss, han må ta sjangsen nå i så fall. Gå ut av det andre forholdet og gi meg, oss en sjangse. Ellers vet vi jo begge at det ikke er en mulighet overhodet for at vi skal ses.

Han sliter så fælt når han forteller dette, han er helt merkelig.

Alt han sier er; "jeg kan ikke.....jeg kan bare ikke..." og er helt fortumlet over at jeg faktisk MENTE alt det jeg hadde sagt.

Og jeg sitter igjen og vet ikke mer.

Om hun er blitt gravid eller hva det er. Om han hele tiden aldri helt skjønte hvorfor jeg ville ha ham så mye, hva jeg så i ham.

Her sitter jeg - og må virkelig lukke hjertet mitt for aller siste gang for ham.

Jeg er blitt ført bak lyset de siste månedene og jeg ba ham om å aldri ta kontakt igjen.

Det er som er så vanskelig, er at jeg har håp og drømmer som er så gamle nå

Jeg håpet i det lengste at vi skulle få vår sjangse - som jeg er sikker på at kun ville bekreftet en ting; at vi hadde fått det fantastisk.

Hvordan klarer man å kvitte seg med så mange drømmer, innstillinger - hele tankesettet rundt dette.

Å endelig innse......at det ALDRI kommer til å skje.

At jeg aldri kommer til å se mannen jeg elsker noensinne igjen.

Hva gjør man?

Anonym poster: cf18ab3c00f62169091a16d3ad87db1c

[Gjest *Maja*]

Man må bare plukke om de knuste bitene og vente å på hjertet skal bli helt igjen og før en vet ordet av det så blir en forelsket på nytt.

Det er tøft, kjipt og bittert, men en må bare gå videre.

[frøkna]

Uff, du må bare komme deg videre! Høres nesten ut som om han kanskje har holdt deg litt på gress de siste månedene og at du kanskje har hatt mer følelser for han enn han for deg?

Lykke til videre i hvert fall!

[Gjest Anonym]

Jeg traff mannen med stor M, for første gang for et par år siden.

Det var instinktiv tiltrekning for oss begge, den følelsen at man bare MÅ ha hverandre.

Så har vi surret frem og tilbake siden det, alltid vært der i hverandres liv - det gikk aldri mer enn noen uker før vi hadde en eller annen form for kontakt.

Det har alltid vært en "god grunn" til at vi ikke kunne ha noe mer enn det vi hadde.

Jeg har vært ærlig med mine følelser hele tiden, at jeg elsker ham og ønsker meg ham og ingen andre.

Han har alltid puffet det litt foran seg, det ble nok en liten hvilepute for ham - at jeg alltid var der. At vi før eller siden skulle se.

Og nå virker det som om han og ser.. at det har vært der hele tiden - men nå har sjangsen blitt tatt fra oss uansett.

Så skjedde det, at han forteller meg for siste gang, at nå kan vi ikke ses mer.

At han er i et nytt forhold.

Jeg la alle kortene på bordet og sa jeg hadde gitt ham det han trengte - at nå er det siste sjangse for oss, han må ta sjangsen nå i så fall. Gå ut av det andre forholdet og gi meg, oss en sjangse. Ellers vet vi jo begge at det ikke er en mulighet overhodet for at vi skal ses.

Han sliter så fælt når han forteller dette, han er helt merkelig.

Alt han sier er; "jeg kan ikke.....jeg kan bare ikke..." og er helt fortumlet over at jeg faktisk MENTE alt det jeg hadde sagt.

Og jeg sitter igjen og vet ikke mer.

Om hun er blitt gravid eller hva det er. Om han hele tiden aldri helt skjønte hvorfor jeg ville ha ham så mye, hva jeg så i ham.

Her sitter jeg - og må virkelig lukke hjertet mitt for aller siste gang for ham.

Jeg er blitt ført bak lyset de siste månedene og jeg ba ham om å aldri ta kontakt igjen.

Det er som er så vanskelig, er at jeg har håp og drømmer som er så gamle nå

Jeg håpet i det lengste at vi skulle få vår sjangse - som jeg er sikker på at kun ville bekreftet en ting; at vi hadde fått det fantastisk.

Hvordan klarer man å kvitte seg med så mange drømmer, innstillinger - hele tankesettet rundt dette.

Å endelig innse......at det ALDRI kommer til å skje.

At jeg aldri kommer til å se mannen jeg elsker noensinne igjen.

Hva gjør man?

Anonym poster: cf18ab3c00f62169091a16d3ad87db1c

Synes dette kan være et klassisk eksempel på et forhold som aldri var et forhold, og dermed går en videre til slutt. Når man "godtar" at det ikke er et forhold, du nevner pga omstendigheter, regner med at noen av dere kanskje var involvert i andre...? At det da blir mer at man er liksom tilgjengelig uansett, forhold eller ikke...Dette tror jeg i ettertid kan ødelegge sjansen for et ordentlig forhold. At man aldri satset fra starten.

Nå vet jeg veldig lite om forholdet og mener og at det finnes ikke noen fasit på forhold, men har sett en tendens til , spesielt i seksuelle forhold uten forpliktelser, der f.eks dama er tilgjengelig på hans premisser, at fordi han aldri trengte å ta valget, hun var jo der uansett, så blir han aldri mentalt klar for henne, men forelsker seg i en annen.