Gavepresset er høyt og tungt..

[AnonymBruker]

I år kom en kjempeøkonomisk smell, og gavene har blitt kraftig innskrenket. Har klart å ro meg i land med fine og brukbare gaver ved å bestille på nettet i god tid og sånt.

Det gruer meg mest til er å gi til tantebarna mine. Jeg vet at mine gaver blir de "simpleste" under treet.

Feks i noen pakker er det kun noen godterier, de som får mest, får noe billig men brukbart som ble kjøpt på salg med barna i tanke. Det er ikke mobiltelefoner, ipad, filmer eller dataspill.

Overhørte tantebarna mine heromdagen, de ønsker seg merkeklær, dyre leker, dyre sko, mobiler, kontantkort osv.

Der i alderen 4-13 år.

De er jo snille barn som takker for alt de får, men kan ikke hjelpe for å føle at presset er stort..

Slik var det ikke når jeg feiret jul som barn..

Anonym poster: 9479c084db1b7fe1d58d3d4dc6a1bf02

[AnonymBruker]

Anonym poster: 83f2735f2f017a45ab8c1bc1238764bd

[ninuska_]

Jeg ble kjempeoverrasket når jeg hørte min venninne snakke om at hun gav julegaver for omtrent 1000kr per familiemedlem. De er 6 stk. Det var visst standarden i familien. Vettu hva? Jul handler ikke om penger.

Som liten ble jeg mest glad for småleker og godis - selv om man ønsker seg disse store, flotte tingene. Innerst inne var det alltid godt å få lov å bare være barn. Tenk at du har faktisk strukket deg for å gi dem gaver - du kunne latt være å gi gaver hvis du har hatt det trangt økonomisk. Syns det i seg selv er flott

[Rubies_]

Er enig med brukeren over - julen handler ikke om penger. Gavene handler ikke om penger. Om noen barn eller voksne mener det er det kanskje greit at de får en liten oppvåkning. Det er faktisk mer til dette livet enn penger. Julen er en høytid for kos, kjærlighet, nærhet til familie og venner, og ikke minst om gavmildhet. Gir man av det man har til noen andre, er det gavmildhet. Enten det er en dyr eller billig gave. Å bruke tusenvis av kroner på tantebarn ser jeg absolutt ikke vitsen med. Jeg får hvert år ganske billige gaver fra min tante, men det kunne jeg ikke brydd meg mindre om. Også når jeg var barn. Men jeg hadde foreldre som lærte meg om nettopp gavmildhet, hva julen egentlig handler om og hvor takknemlig man skal være for alt man får. Mange foreldre glemmer tydeligvis å lære barna sine det.

[Badeand]

Da jeg var så liten, så ante jeg ikke hva ting kostet, om det hadde vært på salg osv. Det var altså på langt nær ikke slik at jeg ble mest glad for de dyreste tingene.

[AnonymBruker]

Jeg har gitt helt opp å prøve å mathche gavene som nevøer og nieser får av foreldre og besteforeldre. Og det er helt greit, for det er ikke min jobb.

Jeg kjøper det jeg synes passer dem, som er på ønskelisten om jeg har fått det, og som jeg har råd til. Jeg kjøper ikke noe dyrt. Ikke har jeg dårlig samvittighet heller. Jeg gir gavene med et smil og er fornøyd.

Anonym poster: c57f86948237a72ba446da92c5dbf8f3

[AnonymBruker]

Da jeg var så liten, så ante jeg ikke hva ting kostet, om det hadde vært på salg osv. Det var altså på langt nær ikke slik at jeg ble mest glad for de dyreste tingene.

Enig i dette. Vil bare gi deg en og minne deg på at de er like glad i deg uansett.

Anonym poster: 4338d228b94e6c7e163ba6c8432c60fd

[Gjest Doh]

Vi gir gaver for 2-300 kr til hver selv om vi har god økonomi. Synes det er mer enn nok og det er kjempesynd at mange bare er opptatt av å få det dyreste og fineste. Og husk: selv om de ønsker seg dyre ting blir de nok glade uansett hva de får. vi ønsker oss penger til å kjøpe en Mac, men om vi får en bok eller stekepanne blir vi kjempeglade Og det høres ut som tantebarna dine også er slike som setter pris på det de får selv om ønsket kanskje en en jakke som koster 1000 kr

[Gjest Adagietto]

Var på Extra leker med min niese på snart 5 år. I år skulle hun få velge selv hva hun ville ha. Hun fant ikke Barbiedukken hun ønsket seg (som hun får av noen andre). Vi var inne i maks 5 minutter. Hun valgte en bitteliten bjørn til 10 kroner. Ved kassa valgte jeg lynraskt en liten skunk og en annen figur med fire pingvinunger, som stod sammen. Hun (niesen) klagde ved kassen over at jeg skulle kjøpe en skunk og pingvinunger. Det var kø i kassa, så jeg sa; "de er ikke til deg". Da vi kom ut klagde hun igjen over mitt kjøp og sa at leker hadde hun nok av hjemme. Hun var fornøyd med bamsen.

Da vi kom hjem lekte vi med skunken, pingvinungene og bamsen. Og hun ble glad i alle tre.

Hun skal få julegave. Men nå er jeg i tvil om hva jeg skal kjøpe, og det trenger ikke å koste mye. I den største lekebutikken i distriktet kunne hun selv velge fra øverste hylle, men valgte en liten bjørn til 10 kroner.

[AnonymBruker]

Tror du at tantebarna legger merke til prisen på det de får?

Jeg ser at mange skriver at julen ikke handler om penger og jeg har en mistanke om at dette kommer fra folk som har nok av dem. For mange handler julen veldig mye om penger, fordi det blir så synlig at de har for få av dem.

Jeg reagerer litt på gavesummen på 1000 per barn: Hvor mange penger brukes på klær og utstyr gjennom en hel vinter? Jeg bruker iallfall en del penger på f.eks ski og turutstyr og synes derfor det er "praktisk" å gi slike ting som julegaver. Da blir det fort mange penger ut av det. Kronesum på gaver har sammenheng med personlig økonomi, prinsipper og barnets alder. Det er lettere å finne noe til 100 kroner til et lite barn enn en 12-åring som liker aktiviteter som krever utstyr. Jeg synes det er rart dersom det skal gis gaver for 1000 kroner uansett alder og behov. Det er vel ikke nødvendig til barn under skolealder?

Anonym poster: e82aabacc0e1b0a17dd285845349a032

[Gjest Mie]

awww, så søt med den bjørnen til 10kr:)

[up!]

Jeg har tantebarn i samme alder. Pleier å kjøpe noe de ønsker seg, og slenger som regel med noe ræl som jeg selv anser som søppel, men som jeg vet de er i målgruppen for og vil elske. Niesen min fikk blant annet en gang en penn som kunne skrive med selvlysende blekk. Det eneste hun kunne huske at hun hadde fått til bursdagen sin, blant alle dyre og flotte presanger, var pennen til 15 kroner.

Ikke bekymre deg

[Gjest Adagietto]

.

Endret 21. desember 2012 av Adagietto

[Gjest Lille-pus]

Den gang mine 2 tantebarn var i 12 - 14 års alderen (og opp til de fylte 16) så var det akkurat som TS beskriver; Ønskelistene var fulle av dyre, dyre ting og ønsker.

Tante Lille-pus er en hard nøtt å knekke, og de fikk ting som Tante Lille-pus hadde sett at de hadde bruk for/nytte av.

Budsjettet ble fint holdt, tantebarna ble veldig fornøyde, - og ikke minst overrasket.

I den alderen så er det de verbalt sier at de ønsker seg allermestiverden mye basert på status i vennegjengen tror jeg.

Relaitetene når gavene ligger under treet og er merket "Til xxx Fra Tante Lille-pus" reflekterer ikke nødvendigvis de verbale luftslottønsker som ble presentert en måneds tid forut for julaften.

Og ønsker er akkurat det, ønsker, ikke krav.

Hvem kan si nei til godteri ? Itte je' !

Dette går helst godt, TS.

Ingen grunn til å være misfornøyd med seg selv.

Gaver skal gis med hjertet, ikke med lommeboken og kredittkortet. Og slik skal gaver også mottas, med hjertet.

Varm klem til TS med ønsker om en virkelig god jul i år

Med de beste hilsner Lille-pus

Endret 20. desember 2012 av Lille-pus

[Wildy]

Jeg har ikke så mange tante-unger, men en haug med fadderbarn som selvfølgelig får julegave. Jeg ligger på 2-3 hundre per gave, og synes det er mer enn nok. Prøver å få til litt nyttige gaver, ting de kanskje ikke kommer på å ønske seg, men som er kjekt å ha. I år får de største skikkelige lommelykter ( kjøpt på salg), og de minste får ullundertøy i spreke farger. Jubelen står kanskje ikke i taket når de pakker opp; men det havner i iallefall ikke i kassen med alt mulig ræl som ikke er brukende til noe....