Ikke enige i samvær for gutt (5 år)

[annemette]

Når man ikke blir enige om samværet for barnet, og det ikke hjelper å gå til familievernkontoret, så er vel neste sak å gå til retten?

Må man da ha en advokat, eller trenger man ikke det?

Er det noen som har gått igjennom denne prossessen som vil fortelle litt om hvordan dere gikk frem? Send gjerne en melding direkte hvis du ikke vil skrive det her...

[Guybrush]

Enhver kan føre sin egen sak. En rettssak vil være utrolig opprivende og tøff for foreldre og barn. Anbefales absolutt ikke. Har man ikke rett på fri rettshjelp blir det raskt 30-150.000 i utgifter på hver hvis anker føres. En sak med anker tar kjapt et år.

[Gjest regine]

Blir man ikke enig på annet vis, så er retten faktisk eneste løsning.

Og da bør man bruke advokat. Du kan føre saken sjøl, men de fleste som gjør det taper. Rett og slett fordi en advokat kan lover og regler og rettspraksis etc, og det kan ikke du.

Gangen i det er at man får meglingsattest fra familievernkontoret som er gyldig i 6 mnd. Deretter sender en av partene stevning til retten, og den andre får mulighet til å gi et tilsvar. Slik jeg har forstått det, driver de fleste nå med sk rettsmegling i barnefordelingssaker, dvs. at man møter (med sin advokat) for en dommer og en sakkyndig, og forsøker å bli enige om et opplegg som skal prøves ut over en viss tid. Dette kan man visstnok gjøre i flere runder, men ender det med fortsatt uenighet, ender det med en vanlig rettssak. Men altså: gangen i dette og hvordan det er akkurat der du bor - det kan en advokat fortelle deg.

Ja - det koster penger med advokat, og ja det er opprivende med sak. Samtidig: i en del tilfeller løser det seg når det kommer advokater på banen, i allfall hvis advokaten er såpass god at vedk ikke driver med konfliktøkning. Det er det en del som gjør (bl.a. som anbefales av en viss farsorganisasjon) og da blir det hele svært opprivende. Men har man advokater som er opptatt av barnet og barnets situasjon, så kjører de ikke på full sak for enhver pris, men er opptatt av¨å bistå slik at løsningen man kommer fram til er akseptabel for alle parter. Og ting kan også løse seg ifht. den andre ved at advokat kommer på banen, fordi vedk da skjønner at du mener alvor.....

Lykke til - det er ikke morsomt å måtte gjøre sånt, men noen ganger må man også ta de harde kampene.

[AnonymBruker]

Til TS. Prøv å gå noen runder før dere trekker inn rettsvesenet, det er meget traumatisk særlig for barnet.

Anonym poster: 471b86bd61be9eb70d063fdf53f38294

Endret 21. desember 2012 av Alice i Eventyrland

[Norbertine]

Tråden er ryddet for hetsing og avsporinger.

Alice i Eventyrland, mod

[Guybrush]

Jeg tror du hadde sluppet unna om du kuttet ut 5 % av det du skrev ved å generalisere og omtale alle kvinner som en homogen gruppe. Det finnes faktisk svært mange som deler dine tanker rundt det med å fokusere på at foreldre bør legge sine egne behov og ønsker tilsides og at slik oppførsel bør belønnes da barnet vil ha glede av det ved minst mulig forandring i deres liv og hverdag.

Endret 22. desember 2012 av MissStiles

[Gjest Gjest]

Jeg tror du hadde sluppet unna om du kuttet ut 5 % av det du skrev ved å generalisere og omtale alle kvinner som en homogen gruppe. Det finnes faktisk svært mange som deler dine tanker rundt det med å fokusere på at foreldre bør legge sine egne behov og ønsker tilsides og at slik oppførsel bør belønnes da barnet vil ha glede av det ved minst mulig forandring i deres liv og hverdag.

Nå har ikke jeg skrevet noe spesielt her. Har for det meste lest. Hvet ikke heller innlegg du sikter til for det er flere innlegg som er tatt bort. Men at det er liten takhøyde den ene vegen er det ingen tvil om. Det skaper en passiv diskusjon der den ene siden fyrer hverandre opp. Tviler det er hensikten men mere en uvitenhet

[Gjest Gjest]

^{Samtidig: i en del tilfeller løser det seg når det kommer advokater på banen, i allfall hvis advokaten er såpass god at vedk ikke driver med konfliktøkning. Det er det en del som gjør (bl.a. som anbefales av en viss farsorganisasjon) og da blir det hele svært opprivende.}

^{Hva er det som menes i dette sitatet over?}

^{Det virker som det åpent kritiserer en en organisasjon og en gruppe advokater.}

Alle med litt erfaring vet hvem dette er.

Synes det er merkelig at en påstår noen lager opprivende konflikter for barn i et samlivsbrudd. Det er meget frekke beskyldinger som tillates av hetsing og avsporing.

Men siden dette er KG. er det tydeligvis at de som arbeider for barn og fedre blir skianert.

[Gjest regine]

^{Samtidig: i en del tilfeller løser det seg når det kommer advokater på banen, i allfall hvis advokaten er såpass god at vedk ikke driver med konfliktøkning. Det er det en del som gjør (bl.a. som anbefales av en viss farsorganisasjon) og da blir det hele svært opprivende.}

^{Hva er det som menes i dette sitatet over?}

^{Det virker som det åpent kritiserer en en organisasjon og en gruppe advokater.}

Alle med litt erfaring vet hvem dette er.

Synes det er merkelig at en påstår noen lager opprivende konflikter for barn i et samlivsbrudd. Det er meget frekke beskyldinger som tillates av hetsing og avsporing.

Men siden dette er KG. er det tydeligvis at de som arbeider for barn og fedre blir skianert.

Siden du siterer meg så svarer jeg gjerne. En del advokater DRIVER faktisk konfliktøkning. Fordi de er mest opptatt av å vinne saken. Det er mye viktigere for enkelte enn at resultatet blir bra for BARNET. Som burde være det viktigste, ikke minst for foreldrene.

Dette har jeg dessverre sett i praksis - flere ganger. Og det har dessverre alltid vært advokater anbefalt av en viss forening, som er mest opptatt av fedres rettigheter. Hvordan det ender for barnet er mindre interessant.

Men - har man en ordentlig advokat, som ER opptatt av barnet, så mener jeg fortsatt - igjen basert på erfaring - at det kan virke "beroligende" på partene. Både fordi man gjennom å hyre advokat viser at man faktisk mener alvor, men og fordi en advokat kan hjelpe sin klient også å se andre løsninger/måter å løse problemet på. Og det burde være det viktigste, fordi det er det eneste som fører til at BARNETs situasjon blir bra (eller i det minste bedre). Men hvis du er samme gjesten som hetser gjennom alle tråder som handler om barnefordeling/bidrag så skjønner jeg jo at BARNET ikke har noen betydning i din verden.

[AnonymBruker]

TS her!

Til tross for litt avsporing der, så setter jeg pris på tilbakemeldingene deres.

Det er så fælt når man ikke blir enige. Jeg mener oppriktig at det beste for han er å bo hos meg, da faren ikke setter regler (lar barnet spille alt for mye tv-spill, ikke faste leggerutiner, mye usunt kosthold) ikke følger opp på diverse ting som foregår i barnehagen (foreldremøter, luciafeiring, sommerfest/avsluttningsfest etc etc) i tillegg til at jeg flere ganger har fått med meg at han snakker nedlatende om meg. og forteller ting som ikke har rot i virkeligheten i det hele tatt (typ "vi har ikke fryser fordi mamma har stjælt den" = den var min og jeg tok den med meg da jeg flytta ut!)

På den andre siden vet jeg at han er glad i sønnen vår, men jeg føler vel at når det mangler på så mye annet så er det ikke til det beste at han har hovedansvaret.

Derfor vil jeg ha foreldreansvaret, men han er ikke enig med meg, så det ser det ut som vi dessverre må ta det videre...

Anonym poster: 0036b886b0642e4cd0bf5ad03f6c0953

[Gjest Gjest]

Siden du siterer meg så svarer jeg gjerne. En del advokater DRIVER faktisk konfliktøkning. Fordi de er mest opptatt av å vinne saken. Det er mye viktigere for enkelte enn at resultatet blir bra for BARNET. Som burde være det viktigste, ikke minst for foreldrene.

Dette har jeg dessverre sett i praksis - flere ganger. Og det har dessverre alltid vært advokater anbefalt av en viss forening, som er mest opptatt av fedres rettigheter. Hvordan det ender for barnet er mindre interessant.

Men - har man en ordentlig advokat, som ER opptatt av barnet, så mener jeg fortsatt - igjen basert på erfaring - at det kan virke "beroligende" på partene. Både fordi man gjennom å hyre advokat viser at man faktisk mener alvor, men og fordi en advokat kan hjelpe sin klient også å se andre løsninger/måter å løse problemet på. Og det burde være det viktigste, fordi det er det eneste som fører til at BARNETs situasjon blir bra (eller i det minste bedre). Men hvis du er samme gjesten som hetser gjennom alle tråder som handler om barnefordeling/bidrag så skjønner jeg jo at BARNET ikke har noen betydning i din verden.

Du skriver det kun sett fra en side. Det beste for barnet er ikke alltid det som er sett fra en dames side.

Den foreningen du skiver om er ikke en forening som ønsker skade barnet og ei helle de advokater.

Du skiver mye synsing, svada med avsporing og hets uten at det stoppes av moderator. Du kan være moderator for alt vi vet.

De har fått mye god reklame av deg må jeg si for de som mener noe annet enn deg.

[MissStiles]

Tråden er ryddet for avsporinger.

MissStiles, mod

[Gjest Gjest]

Min erfaring med advokat og rettsmøte: jeg følte jeg hadde lite utbytta av advokaten,ingen råd eller veileding,kunn formelle brev og veldig dyrt. hun tok 650,-for å svare på en tlf eller mail. (mulig jeg hadde en dårlig avokat) med følte d var dei dyreste frimerkene jeg noen gang har betalt!! vil heller valgt å ført saken alene.

Det første du må finne ut er hva dere er uenige om juridisk. altså hvilken rettigheter far har og hvorfor du ikke vil gi han dessse,her hjelper det ikke med sjalusi eller andre følelser=kunn formelle ting.

I min sak kom en rettspykriater hjem for å avhøre barna om deres syn på sin far. dette var ubehaglig og barna ville ikke snakke med denne fremede mannen..han fikk likevel nok til å skrive en raport som han leste i rettsmørt,det var også han som kom med anbefalinger i prosessen i saken.

I vår sak var vi ikke eninge om noe juridisk så saken ble helt feil. vi snakker ikke på samme radiobølge for å si det slik,jeg har fm og han mellom bølge..

vi snakker enda dårligere etter denne saken og barna er mer inblandet i ting nå. det er ikke bra.

få alt som er sagt skriftlig i tilleg til avtalen dere skriver under,dette fordi det altid blir uenighet i hva som faktisk ble lova rettsmøte.

[Guybrush]

Som innlegget over her skriver - det viktigste er å se om man har en juridisk sak. Det med leggetider, godteri, matvaner etc er i gråsonen. Da må det være ekstremt på nivå med barnemisshandling. Man må bevise over enhver tvil at den andre personen rett og slett er uskikket til å passe barna samt har håndfaste bevis på at den andre gjentatte ganger går inn for å manipulere og skape konflikter. Uenighet dere imellom er ikke nok i utgangspunktet.

[Gjest Gjest]

Jeg tror at barn har det best ved at de bor ett sted, og har samvær med den andre forelderen. Stort sett er det mor som har hovedansvaret. Dersom dere ikke ble enige på familievernkontoret, er mekling neste instans. De fleste blir enige der, og barna blir ikke tatt med dit. Hva slags samvær har dere pr idag? Dersom dere har vanlig helgesamvær med far, så kan jo evt denne utvides til f.eks 60/40.

[Guybrush]

Jeg tror at barn har det best ved at de bor ett sted, og har samvær med den andre forelderen. Stort sett er det mor som har hovedansvaret. Dersom dere ikke ble enige på familievernkontoret, er mekling neste instans. De fleste blir enige der, og barna blir ikke tatt med dit. Hva slags samvær har dere pr idag? Dersom dere har vanlig helgesamvær med far, så kan jo evt denne utvides til f.eks 60/40.

Det er lov å mene det men forskning viser noe annet. Barn som kan ha tilnærmet like mye samvær med begge foreldre har mange ganger mindre sannsynlighet for å havne på skråplanet/slutte på skolen/etc.

Viktigste er at foreldre skjønner at den andre ikke kan bestemme oppdragelsen hos den andre. Enten må man samarbeide eller akseptere at barnet oppdras forskjellig på hvert sted.

[Gjest Gjest]

Det er vel både og om forskning viser at delt bosted er det beste for barnet. Fedre har en tendens til å "overse" når barnet gråter og vil være hos mamma og det synes jeg er skremmende. Sier ikke at alle er sånn, men endel. Jeg tror også at barn fra fødselen er mer knyttet til sin mor. Når barna blir eldre så kan de jo selv velge om de vil være mer hos far.

[Gjest Gjest]

TS her!

Til tross for litt avsporing der, så setter jeg pris på tilbakemeldingene deres.

Det er så fælt når man ikke blir enige. Jeg mener oppriktig at det beste for han er å bo hos meg, da faren ikke setter regler (lar barnet spille alt for mye tv-spill, ikke faste leggerutiner, mye usunt kosthold) ikke følger opp på diverse ting som foregår i barnehagen (foreldremøter, luciafeiring, sommerfest/avsluttningsfest etc etc) i tillegg til at jeg flere ganger har fått med meg at han snakker nedlatende om meg. og forteller ting som ikke har rot i virkeligheten i det hele tatt (typ "vi har ikke fryser fordi mamma har stjælt den" = den var min og jeg tok den med meg da jeg flytta ut!)

På den andre siden vet jeg at han er glad i sønnen vår, men jeg føler vel at når det mangler på så mye annet så er det ikke til det beste at han har hovedansvaret.

Derfor vil jeg ha foreldreansvaret, men han er ikke enig med meg, så det ser det ut som vi dessverre må ta det videre...

Anonym poster: 0036b886b0642e4cd0bf5ad03f6c0953

Det er som det er skrevet over her småting du sier far ikke gjør som han skal.

Det virker være du som flyttet ut av felles hjem og barna bor hos far,han har bosted i dag slik jeg forstår dine innlegg.

Far må nok også ha foreldreansvar siden barna virke bo hos han.

Den som flytter ut har bakdelen om å få bosted barna. Da det oppfattes mer trygt for de i bolig før samlivsbrudd.

Du kan ikke ta fra far foreldreansvar hvis han ikke vil.

Det er nesten ingen som mister foreldreansvar som definert i barnelova. Det er kun rus og mishandling som gjør en mister foreldreansvaret.

Ut fra det du forteller kan jeg ikke se du har noen god sak til å få bosted når når barn bor hos far.

Ta fra far foreldreansvar får du ikke gjort, det er omtrent umulig.

[Gjest Gjestinnen]

Her får vi kun din side av daken. Jeg kjøper den ikke. Det er helt meningsløst å i det hele tatt mene noe som helst før man evt. hadde fått høre fars versjon.

Jeg anklager ikke deg, men når man ser på dagens samfunn og hvor egoistiske kvinner kan være, så er det ingen automatikk i at det beste for barnet er å være hos mor. Dessverre synes det norske rettsvesenet det, og gir mor omsorg i de fleste sakene. Tror det er 4 av 5 saker, hvis det ikke er 9 av 10.

Så hvis du går til retten vil du høyst sannsynlig vinne saken, men det vil likevel være traumatisk for barnet med en slik opprivende sak, med evt. anker etc. Kan fort ta både ett og to år før avgjørelsen faller....

[Guybrush]

Her får vi kun din side av daken. Jeg kjøper den ikke. Det er helt meningsløst å i det hele tatt mene noe som helst før man evt. hadde fått høre fars versjon.

Jeg anklager ikke deg, men når man ser på dagens samfunn og hvor egoistiske kvinner kan være, så er det ingen automatikk i at det beste for barnet er å være hos mor. Dessverre synes det norske rettsvesenet det, og gir mor omsorg i de fleste sakene. Tror det er 4 av 5 saker, hvis det ikke er 9 av 10.

Så hvis du går til retten vil du høyst sannsynlig vinne saken, men det vil likevel være traumatisk for barnet med en slik opprivende sak, med evt. anker etc. Kan fort ta både ett og to år før avgjørelsen faller....

Nå er det ikke vår jobb å mistenkeliggjøre men heller basere oss på den informasjon TS her gir oss. Vi kan diskutere filosofisk rundt ordningene slik de er for all del - men det blir feil å angripe TS på den måten føler jeg.