En kvinnes mening

[AnonymBruker]

Hei. Er helt ny denne siden og i tillegg totalt ubereist innen lignende forum. Jeg trenger en kvinnes mening om situasjonen min, men har ikke noen som jeg synes jeg kan spørre uten å utlevere kjæresten min for mye. Veldig fint om noen svarer, og vær gjerne uenig med meg om jeg er urettferdig.

Greia er at jeg traff ei jente august 2011, og vi startet å date. Pga jobbsituajon så møttes vi 6-7 ganger de neste 2-3 mnd, og da jeg reiste utenlands i midten av november planla vi at vi selvfølgelig måtte møtes med en gang jeg kom hjem. Pga "reisens art" kunne jeg ikke ha kontakt med henne de 2 ukene jeg var borte. Men de siste mnd og det at vi skulle møtes gjorde at jeg tok slutningen at jeg ikke kunne treffe noen jenter på reisen, noe som forsåvidt ikke var aktuelt heller. Jeg kjøpte med meg ei relativt dyr og fin gave til henne som jeg gav henne med en gang jeg kom tilbake.

Vi fortsatte, og ting ble mer og mer likt et forhold. Jeg fikk lovnader om at hun ikke hadde truffet andre enn meg siden vi møttes og det var viktig for henne at jeg ikke hadde ligget med andre pga sykdommer. Etterhver ble vi sammen. I sommer fikk jeg vite at hun hadde truffet en flamme som hun hadde hatt siste årene en gang mens jeg var på reisen i november, men at det kun var en kriseløsning for å ha en plass å overnatte, at hun hadde truffet han tilfeldigvis og det var kun litt klining. Jeg var beredt på å gjøre det slutt med henne pga dette, men bet det i meg selvom det kostet meg veeeeeldig mye stolthet.

Her en morgen skulle jeg lese nyheter på tlf-en min, men kom meg ikke på internett og endte opp med å skulle bruke hennes. Der kom jeg rett inn på meldinger som hun hadde skrevet til samme fyren dagen før. Han ville treffe henne. Hun skrev at hun hadde endret sivilstatus siden sist, hun kunne jo ikke vente lenger på han... Når jeg først hadde lest dette, så leste jeg mld til han siden jeg traff henne og fant ut at det vr hun som kontaktet han i fjor, at det var flere møter og hun har også tilstått at de har hatt sex 2,5mnd etter vi startet dating.

Det er tre problemer for min del her: hun har ligget med andre på et høyest uakseptabelt tidspkt etter min mening(kan det kalles utroskap?), hun har løyet om det mange ganger for å redde forholdet (i praksis er hele forholdet bygd på løgn ettersom jeg hadde sluttet å treffe henne umiddelbart om hun var ærlig) og hun skrev den meldingen der hun gikk lenger enn å antyde at jeg var andrevalget når hun ikke kunne få han.

Jeg er en veldig skikkelig fyr, og driver ikke noe drittsekkferder. Troskap, ærlighet og tillit er det viktigste i et forhold for meg. Og det er viktig at det går begge veier

Jeg kastet henne ut den dagen (ikke noe klær ut vinduet o.l., men hun fikk ikke være hos meg mer). I kveld skal vi møtes igjen, og jeg lurer på om dere mener at jeg er barnslig som legger dette til grunn for å gjøre det slutt?

Anonym poster: 5ffa2353bf2f87a1b18896c282110616

[Tullepia]

Hei. Er helt ny denne siden og i tillegg totalt ubereist innen lignende forum. Jeg trenger en kvinnes mening om situasjonen min, men har ikke noen som jeg synes jeg kan spørre uten å utlevere kjæresten min for mye. Veldig fint om noen svarer, og vær gjerne uenig med meg om jeg er urettferdig.

Greia er at jeg traff ei jente august 2011, og vi startet å date. Pga jobbsituajon så møttes vi 6-7 ganger de neste 2-3 mnd, og da jeg reiste utenlands i midten av november planla vi at vi selvfølgelig måtte møtes med en gang jeg kom hjem. Pga "reisens art" kunne jeg ikke ha kontakt med henne de 2 ukene jeg var borte. Men de siste mnd og det at vi skulle møtes gjorde at jeg tok slutningen at jeg ikke kunne treffe noen jenter på reisen, noe som forsåvidt ikke var aktuelt heller. Jeg kjøpte med meg ei relativt dyr og fin gave til henne som jeg gav henne med en gang jeg kom tilbake.

Vi fortsatte, og ting ble mer og mer likt et forhold. Jeg fikk lovnader om at hun ikke hadde truffet andre enn meg siden vi møttes og det var viktig for henne at jeg ikke hadde ligget med andre pga sykdommer. Etterhver ble vi sammen. I sommer fikk jeg vite at hun hadde truffet en flamme som hun hadde hatt siste årene en gang mens jeg var på reisen i november, men at det kun var en kriseløsning for å ha en plass å overnatte, at hun hadde truffet han tilfeldigvis og det var kun litt klining. Jeg var beredt på å gjøre det slutt med henne pga dette, men bet det i meg selvom det kostet meg veeeeeldig mye stolthet.

Her en morgen skulle jeg lese nyheter på tlf-en min, men kom meg ikke på internett og endte opp med å skulle bruke hennes. Der kom jeg rett inn på meldinger som hun hadde skrevet til samme fyren dagen før. Han ville treffe henne. Hun skrev at hun hadde endret sivilstatus siden sist, hun kunne jo ikke vente lenger på han... Når jeg først hadde lest dette, så leste jeg mld til han siden jeg traff henne og fant ut at det vr hun som kontaktet han i fjor, at det var flere møter og hun har også tilstått at de har hatt sex 2,5mnd etter vi startet dating.

Det er tre problemer for min del her: hun har ligget med andre på et høyest uakseptabelt tidspkt etter min mening(kan det kalles utroskap?), hun har løyet om det mange ganger for å redde forholdet (i praksis er hele forholdet bygd på løgn ettersom jeg hadde sluttet å treffe henne umiddelbart om hun var ærlig) og hun skrev den meldingen der hun gikk lenger enn å antyde at jeg var andrevalget når hun ikke kunne få han.

Jeg er en veldig skikkelig fyr, og driver ikke noe drittsekkferder. Troskap, ærlighet og tillit er det viktigste i et forhold for meg. Og det er viktig at det går begge veier

Jeg kastet henne ut den dagen (ikke noe klær ut vinduet o.l., men hun fikk ikke være hos meg mer). I kveld skal vi møtes igjen, og jeg lurer på om dere mener at jeg er barnslig som legger dette til grunn for å gjøre det slutt?

Anonym poster: 5ffa2353bf2f87a1b18896c282110616

Du må nesten snakke skikkelig med dama di. Høre på hva hun sier. Kanskje løy hun fordi hun var redd for å miste deg. Kanskje var du i utgangspunktet andrevalget, men du har jo åpenbart blitt førstevalget nå ettersom hun avviser ham.

Hvis forholdet deres er fint nå og du får tiltro til henne og tillit til henne om at hun virkelig ikke bryr seg om denne fyren og at forholdet har utviklet seg til noe mer enn det var i starten, så må du vurdere om du vil kaste alt bort på grunn av såret stolthet. Hun må jo i tilfelle virkelig tilkjennegi at du nå er nr en.

Hvis dere får snakket godt gjennom dette, får fornyet tillit til hverandre og bygget forholdet opp igjen fra bunnen, så vil jeg tro at forholdet er liv laga. Vi skal være forsiktige med å være etterpåkloke og å dømme hverandre i ettertid, når ting er mer etablert. Samtidig må dere bli enige om kjøreregler for fremtiden hvis dere velger å holde sammen.

Hvis dama virkelig mener at du er mannen i hennes liv og virkelig førsteprioritet, så skjønner jeg ikke hvorfor du vil kaste bort dette. Hun har sagt nei til noe som (en gang i tiden) ville vært en fristelse for DIN skyld. Du har kapret plassen i hjertet hennes som han åpenbart har skuslet bort. Hun ser på deg som den ordentlige typen. Teller ikke det for noe?

Jeg skjønner godt at du er sint og skuffet. Det har du lov til. Og det må du si til henne. Dere må snakke sammen og bli enige om hva dere vil gjøre og hvordan dere i tilfelle skal bygge opp tilliten i forholdet.

Merker du at du ikke klarer stole på henne er kanskje ikke forholdet liv laga. Men er det kun såret stolthet som er problemet og dama virkelig elsker deg nå, så må du gå i deg selv og vurdere om stoltheten din er viktigere enn kjærligheten.

[Gjest]

Om du har mistet tilliten til henne og dette stikker dypt ville jeg nok ha avsluttet det. Om det heller er stoltheten din som har fått seg en liten krøkk så er dette noe som kan fikses. Det er ikke alltid like lett å vite hva man "er" når man starter å holde på. Jeg reagerer litt på at hun har vært veldig klar på at ingen av dere skulle være med andre, men igjen, på seg selv kjenner man andre.

[Gjest LineaAlba]

Hei. Er helt ny denne siden og i tillegg totalt ubereist innen lignende forum. Jeg trenger en kvinnes mening om situasjonen min, men har ikke noen som jeg synes jeg kan spørre uten å utlevere kjæresten min for mye. Veldig fint om noen svarer, og vær gjerne uenig med meg om jeg er urettferdig.

Greia er at jeg traff ei jente august 2011, og vi startet å date. Pga jobbsituajon så møttes vi 6-7 ganger de neste 2-3 mnd, og da jeg reiste utenlands i midten av november planla vi at vi selvfølgelig måtte møtes med en gang jeg kom hjem. Pga "reisens art" kunne jeg ikke ha kontakt med henne de 2 ukene jeg var borte. Men de siste mnd og det at vi skulle møtes gjorde at jeg tok slutningen at jeg ikke kunne treffe noen jenter på reisen, noe som forsåvidt ikke var aktuelt heller. Jeg kjøpte med meg ei relativt dyr og fin gave til henne som jeg gav henne med en gang jeg kom tilbake.

Vi fortsatte, og ting ble mer og mer likt et forhold. Jeg fikk lovnader om at hun ikke hadde truffet andre enn meg siden vi møttes og det var viktig for henne at jeg ikke hadde ligget med andre pga sykdommer. Etterhver ble vi sammen. I sommer fikk jeg vite at hun hadde truffet en flamme som hun hadde hatt siste årene en gang mens jeg var på reisen i november, men at det kun var en kriseløsning for å ha en plass å overnatte, at hun hadde truffet han tilfeldigvis og det var kun litt klining. Jeg var beredt på å gjøre det slutt med henne pga dette, men bet det i meg selvom det kostet meg veeeeeldig mye stolthet.

Her en morgen skulle jeg lese nyheter på tlf-en min, men kom meg ikke på internett og endte opp med å skulle bruke hennes. Der kom jeg rett inn på meldinger som hun hadde skrevet til samme fyren dagen før. Han ville treffe henne. Hun skrev at hun hadde endret sivilstatus siden sist, hun kunne jo ikke vente lenger på han... Når jeg først hadde lest dette, så leste jeg mld til han siden jeg traff henne og fant ut at det vr hun som kontaktet han i fjor, at det var flere møter og hun har også tilstått at de har hatt sex 2,5mnd etter vi startet dating.

Det er tre problemer for min del her: hun har ligget med andre på et høyest uakseptabelt tidspkt etter min mening(kan det kalles utroskap?), hun har løyet om det mange ganger for å redde forholdet (i praksis er hele forholdet bygd på løgn ettersom jeg hadde sluttet å treffe henne umiddelbart om hun var ærlig) og hun skrev den meldingen der hun gikk lenger enn å antyde at jeg var andrevalget når hun ikke kunne få han.

Jeg er en veldig skikkelig fyr, og driver ikke noe drittsekkferder. Troskap, ærlighet og tillit er det viktigste i et forhold for meg. Og det er viktig at det går begge veier

Jeg kastet henne ut den dagen (ikke noe klær ut vinduet o.l., men hun fikk ikke være hos meg mer). I kveld skal vi møtes igjen, og jeg lurer på om dere mener at jeg er barnslig som legger dette til grunn for å gjøre det slutt?

Anonym poster: 5ffa2353bf2f87a1b18896c282110616

Ikke vær noens andrevalg! Hun bruker deg for å fylle et hull som den fyren her har etterlatt. "Måtte jo bli sammen med han, siden du lar meg vente!" Høres ikke ut som hun er bra nok for deg. Synes du bør finne noen som står for de samme verdiene som deg selv