Avstand i forholdet. Bor 10 kjøreminutter unna hverandre...

[AnonymBruker]

Kjæresten og jeg bor i hver vår leilighet, og vi er på vårt fjerde år sammen. Vi har hatt en del problemer og ustabiliteter på vårt tredje-fjerde år sammen og ble for 2 uker siden ca. enig om å ha litt avstand. Før det så besøkte vi hverandre hver kveld (han jobber ettermiddag-kveld) så det blir som regel bare på kveldene vi ser hverandre. I helgen varierer det litt, for noen ganger jobber hans mens andre ganger ikke.

Jeg er vant til å se han hver kveld og liker å ha det sånn, men ettersom vi (eller spesielt han) trenger å ha denne avstanden for å finne ut av ting, så treffer vi hverandre litt mindre nå. Kanskje 3 ganger i uka ca.

Sist jeg så han var på søndags kveld rundt 8. Det er tirsdag i dag og jeg savner han litt allerede og vil gjerne at han skal komme til meg i kveld etter jobb. Skal jeg spørre han eller la vær?

Det er som regel jeg som spør om han skal komme, men han spør selv også noen ganger. Han spurte en gang i forrige uke ihvertfall, som jeg kan huske. Men jeg tar som regel mest intiativ. Vi snakker med hverandre på sms som regel hver dag, men spesielt bare hvis det er noe spesielt å nevne. Og så godnattmeldinger har vi.

Jeg er ikke heeeelt tilfreds med dette her med avstand og sånt, men hvis det skal hjelpe forholdet så kan jeg klare å leve med det en liten stund. Men det blir ikke mer enn til februar-mars eller noe håper jeg. Blir det ikke bedre da heller, så er det vel ikke noe framtid med dette forholdet. Men jeg håper jo det, jeg elsker han veldig høyt.

Jeg har så lyst til å se han litt i kveld. Skulle ønske han sluttet litt tidligere slik at vi kunne gå ut og spise sammen eller noe. Savner å gjøre noe med han. Men er så usikker på om jeg skal spørre han om å komme hit i kveld eller la vær og vente til i morra.

Anonym poster: 84134ecbf1fb4e7d22288fa0f625c4ab

[AnonymBruker]

Avstand på 10 min? Du sier ikke at det er mye?

Anonym poster: ccc0c96226c1e84ad6a69d7ede30c6f1

[Raven Emerald]

Avstand på 10 min? Du sier ikke at det er mye?

Anonym poster: ccc0c96226c1e84ad6a69d7ede30c6f1

Hun mener vel avstand, som i at de skal treffes litt sjeldnere. Håper jeg.

[AnonymBruker]

Jeg og kjæresten min bor i Oslo, i hver vår bydel. Det er mer enn 10 minutter mellom oss, for å si det sånn. Og det går helt fint. Slapp av litt, a.

Anonym poster: eb824cf04cd18e75711dedbbf2dc2796

[Raven Emerald]

Synes du skal vente litt til, jeg. Det kan være litt greit å gi ham tid til å savne deg litt, også. Det er jo en grunn til at dere skal være litt fra hverandre...

[Gjest barista]

Dersom han har bedt om avstand tror jeg det er hva du må gi han. Hvis du ønsker å forsette forholdet, og redde det må du gi han pusterommet han tydeligvis trenger.

Gi dere en sjanse til å savne hverandre, og sette pris på hverandre. Det holder ikke med en kort periode, for deretter vil mest sannsynlig ting skli kjapt tilbake i kjente spor.

Han har bedt om avstand, gi han det. Og vent til han tar kontakt for å treffes. Du fortjener også å føle deg ønsket, med at han tar kontakt.

Dersom du savner han og ønsker livstegn fra han, er det ingenting galt i å sende en liten nattamelding på kveldstid. Men jeg hadde ikke gjort så mye mer enn det.

Men dersom du ikke ønsker denne avstanden, og ikke vil kunne gjennomføre det, tror jeg samtidig du må ta det opp med han, også må dere derfra ta ett valg hvorvidt dere ønsker å gå videre sammen.

Uansett, så lenge han har bedt om pause, og avstand, tror jeg du skal la han styre skuta litt nå, og se når han vil treffes. Gi han rom, og gå ut selv med venner og kos deg. Gjør deg litt viktig, og ikke bare sitt på vent for han.

[Strixvaria]

Wow.. LITT klengete?..

Chill out, kvinne - la mannen få den avstanden han ber om. Det er ikke alle som er komfortable med å gå oppå partneren 24/7, og å få klissemeldinger og 10 "hva gjør du nå??"-smser i løpet av en arbeidsdag. Personlig hadde jeg aldri orket å være sammen med noen som var så masete.. Så avhengig av partneren går det ikke an å være - det er ikke sunt for noen av dere. Dersom han ønsker litt privatliv, og du faktisk er glad i ham og ønsker å få det til å funke, må du akseptere at han ikke har det samme kontaktbehovet som deg. Du har helt sikkert andre ting å ta deg til enn å skrive meldinger og tenke på ham døgnet rundt; har du ikke en jobb eller et studie selv, noen venninner, familie osv. som du kan være sammen med?

[AnonymBruker]

Hehe dere overdriver litt nå vel?

TS her altså.

Og så klengete tror jeg jeg ikke er.

For det første så er leilighetene våre ca. 10 minutter unna hverandre med bil.

Og for det andre så forventer jeg ikke klissemeldinger og "hva skjer??" 10 ganger daglig Når jeg sa at vi noen ganger sender sms til hverandre så er det for eksempel om ting jeg trenger hjelp med (Hører dårlig) eller hvis jeg eller han lurer på noe eller vi skal snakke om noe etc. Det er da vi sender et par smser. Skriver sjeldent "hva skjer?" til han for å si det sånn...

Og nattamelding sender vi hverandre hver kveld. Men det er jo bare koselig og ikke... klengete! Enten ringer vi for et kort prat eller sender en nattamld. Noe mer forventer jeg ikke.

Men siden jeg spurte dere, så får jeg vel følge rådene deres også og ikke spørre han om å komme i kveld. Jeg trenger bare et lite dytt i ræva et par ganger for å "Holde ut". Jeg savner han litt, men ikke så mye at jeg ikke klarer å vente en dag til, heh.

Og joda, jeg har nok å gjøre jeg. Det er bare på kveldene jeg liker å sitte i armkroken hans og sånt. Er vant til det, så må bare venne meg til denne lille avstanden vi har nå!

Anonym poster: 84134ecbf1fb4e7d22288fa0f625c4ab

[AnonymBruker]

Ærlig talt, du virker veldig uselvstendig.

Anonym poster: 993942bad4e9d25265be6717a509dc82

[AnonymBruker]

Og joda, jeg har nok å gjøre jeg. Det er bare på kveldene jeg liker å sitte i armkroken hans og sånt. Er vant til det, så må bare venne meg til denne lille avstanden vi har nå!

Anonym poster: 84134ecbf1fb4e7d22288fa0f625c4ab

10 min kan ikke kalles avstand fra min side iværtfall ;p

Anonym poster: ccc0c96226c1e84ad6a69d7ede30c6f1

[AnonymBruker]

Kjæresten og jeg bor i hver vår leilighet, og vi er på vårt fjerde år sammen. Vi har hatt en del problemer og ustabiliteter på vårt tredje-fjerde år sammen og ble for 2 uker siden ca. enig om å ha litt avstand. Før det så besøkte vi hverandre hver kveld (han jobber ettermiddag-kveld) så det blir som regel bare på kveldene vi ser hverandre. I helgen varierer det litt, for noen ganger jobber hans mens andre ganger ikke.

Jeg er vant til å se han hver kveld og liker å ha det sånn, men ettersom vi (eller spesielt han) trenger å ha denne avstanden for å finne ut av ting, så treffer vi hverandre litt mindre nå. Kanskje 3 ganger i uka ca.

Sist jeg så han var på søndags kveld rundt 8. Det er tirsdag i dag og jeg savner han litt allerede og vil gjerne at han skal komme til meg i kveld etter jobb. Skal jeg spørre han eller la vær?

Det er som regel jeg som spør om han skal komme, men han spør selv også noen ganger. Han spurte en gang i forrige uke ihvertfall, som jeg kan huske. Men jeg tar som regel mest intiativ. Vi snakker med hverandre på sms som regel hver dag, men spesielt bare hvis det er noe spesielt å nevne. Og så godnattmeldinger har vi.

Jeg er ikke heeeelt tilfreds med dette her med avstand og sånt, men hvis det skal hjelpe forholdet så kan jeg klare å leve med det en liten stund. Men det blir ikke mer enn til februar-mars eller noe håper jeg. Blir det ikke bedre da heller, så er det vel ikke noe framtid med dette forholdet. Men jeg håper jo det, jeg elsker han veldig høyt.

Jeg har så lyst til å se han litt i kveld. Skulle ønske han sluttet litt tidligere slik at vi kunne gå ut og spise sammen eller noe. Savner å gjøre noe med han. Men er så usikker på om jeg skal spørre han om å komme hit i kveld eller la vær og vente til i morra.

Anonym poster: 84134ecbf1fb4e7d22288fa0f625c4ab

Er dere svært unge? Om ikke så er det jo på 3-4 året vanlig å bo sammen. Om han i tillegg til egen leilighet trenger mer tid fra deg uten at det ligger noe særskilt i bunn ville jeg nok lurt på om forholdet i det hele var liv laga.

Jeg mener som de fleste at en skal kunne fungere fint som individ, men en skal også kunne "gå oppå hverandre" dag ut og dag inn og fortsatt ha et godt forhold. Om en trenger pustepause fra en person betyr det jo at h*n sliter deg ut i lengden, og en person en skal leve med skal bygge en opp, ikke rive ned.

Anonym poster: c5f36220fd245a1752a77be463ee4d73

[up!]

Jeg håper du mener avstand i forholdet og ikke avstand mellom leilighetene. Jeg og kjæresten min bor, enn så lenge, i to forskjellige land. Dét er avstand.

Gi ham tid. Finn på ting med venninner. Finn på ting alene. Besøk bestemor eller annen familie det er lenge siden du har sett. Bruk denne tiden til noe som er konstruktivt for deg også. Ikke se på det som en ventetid. Dette er en gylden sjanse, grip den

[AnonymBruker]

Om en trenger pustepause fra en person betyr det jo at h*n sliter deg ut i lengden, og en person en skal leve med skal bygge en opp, ikke rive ned.

Anonym poster: c5f36220fd245a1752a77be463ee4d73

Noen av oss har mer behov for å være alene enn andre,så det er ikke sikkert ts sliter typen sin ut i lengden.Kan rett og slett bare være han har behov for litt tid for seg selv og ikke omgås andre mennesker hele tiden.

Anonym poster: 144eebfe055ec1ac01ca6c82b33aff19

[momo]

Men synes du virkelig 3 kvelder i uken er alt for lite å møtes?

Tror jeg er litt rar da, for jeg har ikke hatt behov for å møte en kjærste mer enn det.

[missdior]

om du må spørre deg selv om du TØR å spørre han.. da er det noe som skurrer

[Kaisamaia]

om du må spørre deg selv om du TØR å spørre han.. da er det noe som skurrer

Høres usunt ut, ja... Stakkars deg. Høres ut som det synger på siste verset, men det er bare hva jeg tror.