Iblant føler jeg at alle er mot meg og gjør ting bare for å teste meg ut/ være "dumme" med mening

[AnonymBruker]

Er det en vanlig følelse å ha iblant?

To veldig ferske eksempler. Vi er tre husstander som deler parkering og område foran huset. Plutselig begynner hus nr 1 å parkere på plassen foran inngangene våre. Jeg irriterer meg veldig over dette og sier ifra at hun kan bruke parkeringsplassen. Det som da skjer er at hus nr 2 begynner å parkere foran inngangene! De gjorde aldri det før, men begynte etter at jeg sa fra til hus nr 1. De kan gjerne ha bilen parkert der i dagesvis uten å bruke den engang. Jeg irriterer meg igjen, men så lurer jeg på om det er en "felle", om de skal teste meg å sjekke om jeg sier fra til dem også. Jeg blir så paranoid og det føles plutselig kjempeubehagelig å si fra om dette til dem også. Spesielt siden jeg tror hus 1 og 2 prater sammen oftere enn jeg prater med dem...

En annen ting er at jeg har spurt spesifikt om å få en fast arbeidskveld i uka når nye turnuser skulle lages. Dette har personen på jobben fått til uten problemer tidligere,. Så nå som turnusen skulle lages helt ny tok jeg for gitt at det skulle gå bra igjen. Personen spurte til og med en ekstra gang om jeg ville ha bare den ene kvelden fast. Så får jeg turnusen og kveldene mine er jevnt spredd utover hele uka!! Det MÅ jo være med mening? Så da får jeg meg ikke til å spørre eller si ifra, for jeg tenker at hun har handlet helt bevisst...

Iblant når sånne ting skjer, når jeg tror noen gjør en bevisst handling mot mine forventninger eller ønsker, så føler jeg meg så paranoid. At de er "ute etter meg".

Er det helt unormalt å føle det sånn iblant?

Anonym poster: c8c141043c257a8ceac702c87f854d29

[Pringle]

Det andre eksempelet ditt har jeg ikke noe svar på, men det første - hvis jeg forstår deg riktig: At plassen foran huset plutselig ble ledig, det er kanskje akkurat hva beboerne av hus nr 2 har ventet på? De vet jo ikke at du har bedt dem i hus nr 1 om å flytte seg?

Men nei, det er ingen uvanlig følelse, de fleste har det sånn innimellom og det er ikke noe "sykt" å føle sånn hvis det ikke skjer veldig ofte og/eller er kombinert med flere store problemer.

Endret 19. desember 2012 av Pringle

[Løvetanten]

Nei, det er ikke normalt å tro at verden er "ute" etter deg. Hvis det vedvarer og blir slik at du plages i hverdagen (får mer paranoia) så bør du snakke med legen din.

Det er vanlig å bli mer paranoid under stress.

[leirbål]

Hei. Det er nok ikke så uforklarlig som det virker som.

Pringle svarte deg bra.

Når det gjelder turnusen kan du vel spørre om det er en grunn til at kveldene dine er spredd utover uken?

Hun kan ha glemt det dere snakket om, eller hun kan ha tenkt at det ikke gikk allikevel osv.

Istedenfor å lure på om noen er ute etter deg kan du jo begynne å spørre om det er en spesiell grunn til at personen har gjort akkurat dette.

Da vil du stort sett få et greit svar. Du finner det du leter etter, er et godt ordtak. Det virker som om du ser etter konspirasjoner. Da finner du det. Begynner du å se etter logiske forklaringer vil du finne det også.