ER SÅ LEI! :'(

[Gjest Millaa]

Jeg har vært sammen med kjæresten min i snart 1 år. Har er utrolig kjekk, snill, morsom, omtenksom, rett og slett alt jeg ønsker meg! Han behandler meg veldig bra og han elsker meg.

Vi flyttet sammen for noen måneder siden, og det går veldig bra Selvfølgelig har vi våre diskusjoner og kan irritere oss over hverandre, men det kan gå like fort over. Vi er bestevenner, er ærlige med hverandre og har det bra sammen. Har er alltid ærlig, aldri løyet for meg eller såret meg.. Han sier alltid hvor pen jeg er, hvor høyt han elsker meg, hver eneste dag! Han sender søte meldinger og gir meg alltid oppmerksomhet!

Men plutselig kan jeg lure på om han virkelig vil ha meg. Jeg kan blu usikker, og begynne å tenke dumme ting. Og jeg kan tenke ; elsker jeg virkelig han?

Jeg kan til og med lage diskusjoner av ingenting, og lage dårlig stemning Jeg er så redd for å miste han, redd for å ikke være bra nok for han... Ahh! Hvorfor skal jeg være sånn?? (( Har en fortid meg masse dritt, angst, usikkerhet, og depresjoner.. Så kan vel være noe med det? Har gått til psykolog, men følte det ikke hjalp.

Vet ikke hva spørsmålet mitt er, men er så lei av å ha det sånn her :( Vet bare ikke hva jeg skal gjøre lenger... Han går vel lei meg snart, det hadde jeg hvertfall gjort

[Gjest]

Du tenker for mye.

Prøv å leve i nåtid.

Eventuelt kan du gjøre en liten øvelse.

Ta det en kveld du er alene.

Forestill deg at det verste skjer. Lev deg inn i hvordan det er å bryte opp med han, hva alle sier, alle følelsene. Øs det over deg og gå maksimalt inn i det. Gråt og fortvil.

Så trekker du pusten og skyver det fra deg. Du har vært igjennom det, og sånn gikk det ikke.

Vask tårene og sett pris på det du har.

Og sjekk om du kan få til litt yoga og pusteøvelser så du ikke er så anspent.

Og ikke nedvurder deg selv. Hvorfor skulle denne fantastiske personen ikke ville ha deg?

[Wildy]

Ikke la det bli en selvoppfyllende profeti i allefall! Du ser selv noe av problemet; snakk med ham!

Alle har vi dårlige dager; hva kan du gjøre for å kjenne igjen " symptomene" og heller gjøre noe annet enn å lage dumme diskusjoner av ingenting? Og hva kan han si for å få deg ut av det sporet?

Jeg og min kjære har vært sammen i over ti år, og har det veldig bra sammen. Men vi kan begge være kjempesliten og ikke akkurat på rett-siden. Er jeg urimelig får jeg beskjed om å springe meg en tur ( for det hjelper for meg). Og visa versa; er han urettferdig mot meg spør jeg om han er sliten, kanskje en liten time på øret kunne hjelpe? Men uten å være sure når vi sier det!

Og det tar tid å bli så trygg på hverandre at man tåler litt " grums". At man ikke er solskinn hele tiden er ikek det samme som at man ikke vil ha partneren sin.

[Tullepia]

Jeg har vært sammen med kjæresten min i snart 1 år. Har er utrolig kjekk, snill, morsom, omtenksom, rett og slett alt jeg ønsker meg! Han behandler meg veldig bra og han elsker meg.

Vi flyttet sammen for noen måneder siden, og det går veldig bra Selvfølgelig har vi våre diskusjoner og kan irritere oss over hverandre, men det kan gå like fort over. Vi er bestevenner, er ærlige med hverandre og har det bra sammen. Har er alltid ærlig, aldri løyet for meg eller såret meg.. Han sier alltid hvor pen jeg er, hvor høyt han elsker meg, hver eneste dag! Han sender søte meldinger og gir meg alltid oppmerksomhet!

Men plutselig kan jeg lure på om han virkelig vil ha meg. Jeg kan blu usikker, og begynne å tenke dumme ting. Og jeg kan tenke ; elsker jeg virkelig han?

Jeg kan til og med lage diskusjoner av ingenting, og lage dårlig stemning Jeg er så redd for å miste han, redd for å ikke være bra nok for han... Ahh! Hvorfor skal jeg være sånn?? (( Har en fortid meg masse dritt, angst, usikkerhet, og depresjoner.. Så kan vel være noe med det? Har gått til psykolog, men følte det ikke hjalp.

Vet ikke hva spørsmålet mitt er, men er så lei av å ha det sånn her :( Vet bare ikke hva jeg skal gjøre lenger... Han går vel lei meg snart, det hadde jeg hvertfall gjort

Du må slutte å tenke så mye (merkelig ting å si, men du skjønner hva jeg mener). Usikkerheten kommer fra deg selv og ditt indre og handler ikke om ham. Du bør derfor finne noen å snakke med om det som plager deg, slik at du ikke øser alt over på kjæresten din. Kontakt psykologen igjen, og vær innstilt på å få bukt med problemene. Prøv i hvertfall å snakke med en person du har tillit til og som du kan klage til uten å være redd for at det skal gå videre.

[Gjest Anonym]

Jeg har hatt det akkurat likt! Har verdens beste kjæreste som alltid stiller opp, behandler meg som en prinsesse og alltid gir komplimenter. Blir bare mer forelsket når jeg skriver dette Men på tross av dette har jeg likevel greid å finne noe negativt ved det. Jeg har som deg en fortid, overgrep fra barneskolen og et forhold med mye utroskap over tre år. Dette har satt spor, og jeg forventer veldig lite av menn generelt. Jeg har derfor hatt en tendens til å overanalysere alt som blir sagt, istedenfor å høre etter på det han faktisk sier, å tro på det. Men jeg har ikke sagt noe, fordi jeg har vært flau over min fortid. Men dette påvirker meg såklart i hverdagen noe som han har merket, itillegg til at jeg kan bli slem, uten grunn for å dytte ham vekk før han heller ikke vil ha meg.

Men etter en del samtaler om han med det, og når jeg så hvor mye dette gikk utover ham, bestemte jeg meg bare for å slutte å tenke slik, og nyte det vi har! Han har jo aldri gidd meg noen grunn til å tenke slik, og det er så ufattelig urettferdig av meg at han skal betale for noe noen andre har gjort mot meg. Etter at jeg bare bestemte meg for det, har alt blitt så mye bedre, prøv det du og! Og snakk med kjæresten din om hvordan du har det, selv om det ikke er lett, for da kan han avkrefte alle de negative tankene dine.

[AnonymBruker]

Du tenker for mye.

Prøv å leve i nåtid.

Eventuelt kan du gjøre en liten øvelse.

Ta det en kveld du er alene.

Forestill deg at det verste skjer. Lev deg inn i hvordan det er å bryte opp med han, hva alle sier, alle følelsene. Øs det over deg og gå maksimalt inn i det. Gråt og fortvil.

Så trekker du pusten og skyver det fra deg. Du har vært igjennom det, og sånn gikk det ikke.

Vask tårene og sett pris på det du har.

Og sjekk om du kan få til litt yoga og pusteøvelser så du ikke er så anspent.

Og ikke nedvurder deg selv. Hvorfor skulle denne fantastiske personen ikke ville ha deg?

Det gjør jeg ofte! Når jeg har ''one of those days'' der jeg er ekstremt usikker på meg selv. Det funker garantert. Det har reddet meg fra å bli et sjalu monster

Anonym poster: 54f8f91a597226611133465187dbe457

[Havbris]

Finn deg en psykolog som kan lære deg å ta kontroll over disse skadelige tankemønstrene (f. eks kognitiv terapi). Dette bør du få bukt med før du ødelegger forholdet og deg selv.

[mckinley]

... Eller du kan prøve å jobbe med dette på egen hånd. Lån noen selvhjelpsbøker på biblioteket, sett av litt tid til virkelig å jobbe med deg selv.

Her har du en grei link:

http://www.ark.no/SamboWeb/enkeltSok.do?enkeltsok=mia%20t%C3%B6rnblom&innsnevre=ja&button=+&rom=AR&gclid=CKrt_tjWprQCFaF7cAodwWoApQ