På tide å diskutere studentøkonomi! Hvorfor prioriterer ikke staten oss?

[AnonymBruker]

Det er ille nok at utdannelser i de fleste tilfeller ikke lønner seg, men i tillegg skal man leve som en kirkerotte i de årene man er student. Skjønner ikke staten at dette har uheldige samfunnsmessige konsekvenser, i form av vanskeliggjøring av utdanning for unge fra ubemidlede hjem?

Det er ofte foreldrene som må trå til med ekstra tusenlapper til dagens studenter, det er faktisk ikke alle som verken har tid til, eller klarer å skaffe en ekstrajobb. Og hva med alle de som faktisk ønsker å være STUDENTER, og ikke stå i en mellomstilling hvor man ikke yter hundre prosent verken på skole eller jobb, fordi det rett og slett blir for mye.

Heldagsstudenten fra 70-tallet er blitt redusert til et fjernt sagn, noe man hører om når bestefar forteller fra da han var ung. Nå når olja etterhvert synger på siste verset, skulle man jo tro det var i statens interesse å kultivere det vi må leve av i fremtiden, nemlig kunnskap.

Man kan jo lure på hvilke prioriteringer staten egentlig foretar, når pasienter ligger på gangen, og studentene roter rundt i bakgården til nærmeste cafe, i håp om å plukke opp restene til nybakte mødrene. De samme mødrene som i sedvanlig Onkel Skrue-stil bader i ytelser fordi de har klart å presse ut en liten en. Og skilles de vanker det overgangsstønad på intet mindre enn 13 000 i måneden leste jeg i en annen tråd her!

Gud Bedre!

Anonym poster: 038235cbd66a177ec9a38a5d841fc825

[Gjest alille]

De prioriterer oss ikke enda mer fordi de ser at vi klarer oss. Staten sliter ikke med at få nordmenn utdanner seg, tvert om er det mange nordmenn som utdanner seg altfor mye (ved å ta ørten ubrukelige grader før de bestemmer seg for hva virkelig skal bli).

Hvorfor skal de spytte ut mer penger til oss studenter når vi helt tydelig greier oss? Hvorfor skal alt serveres på sølvfat til oss studenter? Ja, noen trenger støtte av foreldre for å greie seg, eller å få seg en bitteliten deltidsjobb, men hvis du stikker nesa ut av Norge ser du at det er HELT vanlig å måtte ta ansvar for egen økonomi, selv om man er student!

Hvis utdannelsen din ikke lønner seg har du valgt feil utdanning. Er det også staten sin skyld?

Jeg er heltidsstudent, uten jobb og uten økonomisk støtte hjemmefra. OG utdannelsen min lønner seg. I Norge! Min far derimot, som studerte på 70-tallet, måtte få økonomisk støtte hjemmefra for å greie studiene, og han var den eneste i familien som fikk høyere utdanning pga økonomien i familien. Så jeg vet nå ikke helt om jeg tror på at alt var så mye bedre den gang...

[Gjest loren]

Hvorfor klarer ikke enkelte å diskutere en gruppe uten å trekke inn en annen?

[Gjest Wolfmoon]

Det burde bygges flere studentboliger for å avhjelpe den overveldende prisutviklingen i utleieprisene i de private byene, sånn bortsett fra det så synes jeg en god del studenter klager veldig mye. Jeg kan også gå med på at studiestøtten kanskje burde utvides til 11 måneder.

Men man får i Norge gratis utdanning, man får studielån der en stor andel omgjøres til stipend etter bestått eksamen. Norge er ett av de landene i verden der det er lettest å skaffe seg høyere utdannelse, uansett bakgrunn, og da sammenligner jeg på langt nær bare med fattige u-land.

[AnonymBruker]

De prioriterer oss ikke enda mer fordi de ser at vi klarer oss. Staten sliter ikke med at få nordmenn utdanner seg, tvert om er det mange nordmenn som utdanner seg altfor mye (ved å ta ørten ubrukelige grader før de bestemmer seg for hva virkelig skal bli).

Hvorfor skal de spytte ut mer penger til oss studenter når vi helt tydelig greier oss? Hvorfor skal alt serveres på sølvfat til oss studenter? Ja, noen trenger støtte av foreldre for å greie seg, eller å få seg en bitteliten deltidsjobb, men hvis du stikker nesa ut av Norge ser du at det er HELT vanlig å måtte ta ansvar for egen økonomi, selv om man er student!

Hvis utdannelsen din ikke lønner seg har du valgt feil utdanning. Er det også staten sin skyld?

Jeg er heltidsstudent, uten jobb og uten økonomisk støtte hjemmefra. OG utdannelsen min lønner seg. I Norge! Min far derimot, som studerte på 70-tallet, måtte få økonomisk støtte hjemmefra for å greie studiene, og han var den eneste i familien som fikk høyere utdanning pga økonomien i familien. Så jeg vet nå ikke helt om jeg tror på at alt var så mye bedre den gang...

Hvis du ser utenfor norge ser du at det faktisk finnes fulltidsstudenter! Hvorfor mener du studentene skal ta ansvar for egen økonomi, og ikke de som får barn eller blir syke? Personlig kunne jeg for eksempel tenke meg at mine skattepenger ble øremerket, slik at jeg slapp å betale for folk som har røykt eller spist seg i hjel! Det synes jeg ikke er storsamfunnets anliggende!

Anonym poster: 038235cbd66a177ec9a38a5d841fc825

[AnonymBruker]

Hvorfor klarer ikke enkelte å diskutere en gruppe uten å trekke inn en annen?

Fordi det er dette som er politikk. Mer til studentene vil gå på bekostning av en annen gruppe, og da er det vel interessant å diskutere hvem denne gruppen skal være! Statskassa er ikke Sareptas krukke vet du!

Anonym poster: 038235cbd66a177ec9a38a5d841fc825

[Gjest loren]

Fordi det er dette som er politikk. Mer til studentene vil gå på bekostning av en annen gruppe, og da er det vel interessant å diskutere hvem denne gruppen skal være! Statskassa er ikke Sareptas krukke vet du!

Anonym poster: 038235cbd66a177ec9a38a5d841fc825

Det er jeg klar over. Men da kan man også omtale de andre gruppene på en ordentlig måte. Man kommer bedre fram med sine argumenter om man ikke høres ut som en sutrete unge

[Gjest tarandus]

Jeg må være en særs unormal student som bor i storby, tar et profesjonsstudium på normert tid - og har null studielån. Jeg fatter ikke at folk ikke kan jobbe litt selv om de studerer på heltid. Man studerer da ikke fra 7-23 hver eneste dag, liksom?

[AnonymBruker]

Jeg må være en særs unormal student som bor i storby, tar et profesjonsstudium på normert tid - og har null studielån. Jeg fatter ikke at folk ikke kan jobbe litt selv om de studerer på heltid. Man studerer da ikke fra 7-23 hver eneste dag, liksom?

Det er vel ikke vanskelig når man har penger på bok og en rik far i bakhånd.

Anonym poster: 090939f578ba51992b3e1839db397f37

[Gjest loren]

Det er vel ikke vanskelig når man har penger på bok og en rik far i bakhånd.

Anonym poster: 090939f578ba51992b3e1839db397f37

Jeg har ingen rik far, og ikke ei krone på sparekonto for tida. Likevel klarer jeg å jobbe over fulltid, studere deltid (75%) og ha barn. Derfor tenker jeg også at det er merkelig at det er så mange som ikke klarer det?

Må alle være fulltidsstudenter? Finnes det studier hvor det er HELT umulig å jobbe om ikke annet annenhver/tredjehver helg? Jeg spør av nysgjerrighet, ikke noe annet.

[Gjest tarandus]

Det er vel ikke vanskelig når man har penger på bok og en rik far i bakhånd.

Anonym poster: 090939f578ba51992b3e1839db397f37

Men når man ikke har det? Jeg har tjent hver eneste krone selv.

[AnonymBruker]

Men når man ikke har det? Jeg har tjent hver eneste krone selv.

Yeah right.

Anonym poster: 090939f578ba51992b3e1839db397f37

[O'hara]

Jeg har ingen rik far, og ikke ei krone på sparekonto for tida. Likevel klarer jeg å jobbe over fulltid, studere deltid (75%) og ha barn. Derfor tenker jeg også at det er merkelig at det er så mange som ikke klarer det?

Må alle være fulltidsstudenter? Finnes det studier hvor det er HELT umulig å jobbe om ikke annet annenhver/tredjehver helg? Jeg spør av nysgjerrighet, ikke noe annet.

Nå er de ulike studiene varierende krevende.. Det er vel grunnen til at enkelte greier å jobbe mye ved siden av studiene enn andre. Når man i tillegg legger til faktorer som kunnskapsnivå, hvor lett man tilegner seg stoffet og flere andre ting, så vil man se forskjeller.

Nå skal sant sies, jeg er enig emd deg (?) i at mange studenter lever et luksusliv somstudent og heller ønsker å bruke årene som en sosial tilstelning..

Ellers så synes jegalt for mange syter. Det er fullt mulig å studere på normert tid ved hjelp av den studieordningen vi er så heldige å ha her i landet. Hva med å heller fokusere på hva man faktisk får som student kontra å sutre over alt man ikke har råd til.

Det er faktisk frivillig å studere.

Og jeg er mektig lei av å høre om hvor dårlig råd studenter har...

[AnonymBruker]

Hvis du ser utenfor norge ser du at det faktisk finnes fulltidsstudenter!

Anonym poster: 038235cbd66a177ec9a38a5d841fc825

Det gjør det nok, men hvor mange av de klarer å leve på kun det de får i eventuelt studielån fra staten? Alle mine utenlandske venner har foreldre som må finansiere studiene deres (i mange land får du kun studielån om dine foreldre er veldig fattige), i tillegg hadde de aller fleste av de en liten deltidsjobb ved siden av.

Her i Norge er det fullt mulig å kun leve på studielånet, men det krever tøff prioritering med tanke på bosted og uteliv.

Anonym poster: bb7286aa1f7bdc5ee520d708db133d38

[Gjest alille]

Hvis du ser utenfor norge ser du at det faktisk finnes fulltidsstudenter!

Selvfølgelig, har da ikke sagt noe annet. Men du sutrer over at noen studenter i Norge må få støtte fra foreldrene eller de må jobbe, akkurat som om det er så unikt for Norge. Man kan vel heller si at det er ganske unikt for Norge at så mange kan studere fulltid uten å få et øre fra foreldrene!

Jeg er litt lei av ansvarfraskrivelsen vi har her i landet, hver gang noe er litt vanskelig så er det staten vi roper på, staten på spytte inn mer penger, staten må ditt, staten må datt. Politikken er ikke perfekt i dette landet, men akkurat når det kommer til studiestøtte og studiemuligheter har vi jævlig lite å klage på! Det eneste som virkelig trengs er flere studentboliger, slik at man slipper å bo seg i hjel på det private markedet.

[Gjest tarandus]

Yeah right.

Anonym poster: 090939f578ba51992b3e1839db397f37

Bitter much ford du ikke orker å jobbe ved siden av studiene eller??

[AnonymBruker]

Bitter much ford du ikke orker å jobbe ved siden av studiene eller??

Nei.

Anonym poster: 090939f578ba51992b3e1839db397f37

[Strixvaria]

Det er særlig boutgiftene som spiser opp studentbudsjettet. Men det hjelper fint lite å bygge flere studentboliger, så lenge de som kommer utenfra har førsterett på boligene. Per nå er nærmere 8 av 10 beboere i SiO-boliger utenlandske studenter, og så lenge man fortsatt garanterer bolig til denne gruppen, som jo vil bli proporsjonalt større når det kommer enda flere boliger, vil vi som faktisk betaler for gratis høyere utdanning og bygging av studentboliger via skatter (med våre fremtidige jobber, som vi må ha til vi blir 75 med den samfunnsøkonomiske uviklingen vi har i dag - utvekslingsstudentene drar dessuten hjem igjen og blir således ikke til nytte for oss) og avgifter osv. være de som sitter med skjegget i postkassa. Det spiller heller ingen rolle om man sier f.eks. at utvekslingsstudentene gjerne er her for et halvt år eller kanskje en master, for poenget er at idét de flytter ut, kommer nye inn, og følgelig blir den stadig økende mengden av norske studenter stående igjen uten bolig, og blir tvunget ut på det private markedet. Med dette mener jeg ikke at jeg ikke liker utenlandske studenter, eller noe som helst i den retningen, men at det i mine øyne er en alvorlig feil ved studentboligsystemet at ens egne blir nedprioritert i så stor grad som de blir i Norge - jeg har ikke krav på noen bolig når jeg drar ut via utvekslingsavtaler, så jeg kan ikke fatte og begripe hvorfor de som kommer hit skal få det..

Jeg er også litt lei av ansvarsfraskrivelser i dette landet; problemet ift. studenter ligger først og fremst i at vi ikke har planlagt godt nok fremover, og følgelig heller ikke handlet slik vi burde ha gjort. Man burde ha forutsett utviklingen ift. antall studenter, boligpresset samt kpi-økning (som jo er naturlig og enkelt å predikere - det som er feil er at kjøpekraften til studenter på 70-tallet, da politikerne og de som i dag sitter godt i det, var stor og romslig, i dag er marginal til sammenligning). Samtidig tenker jeg at det er en del grupper i dette landet som nyter svært godt uten å yte nevneverdig selv - vi studerer tross alt for å gjøre en større innsats for samfunnet senere, da det er til alles fordel at vi øker den totalte mengden kunnskap og kvalifikasjoner, slik at alle jobbene som må gjøres for å holde det moderne samfunnet i gang, blir gjort på en best mulig måte. Spesielt festlig synes jeg det er når de som sitter godt og trygt i det, og som selv har dratt stor nytte av de ymse støtteordningene vi har i Norge, mener seg berettiget til å lange ut mot "de bortskjemte studentene" - tror dere det bare er å møte opp på Kiwi, så bli du ansatt på flekken? tror dere det er enkelt å få seg sommerjobb i Oslo? tror dere at en fulltidsstudent nødvendigvis har tid til å jobbe ved siden av - er ikke poenget med fulltidsstudier at det skal være mulig å leve av det? Er ikke fulltid det samme som en 100% stilling? Nå kan man selvsagt innvende at 1) det finnes de som møter opp et steds og får jobb - så fint for dem, det er heller unntaket enn regelen, gitt! 2) 'det går an å få seg jobb hvis man ikke er så kresen' - vel når det er over 500 søknader for en ekstrahjelpstilling på Expert, da begynner det å bli litt vanskelig, uansett hvor lite kresen man er 3) 'det er mange studier som er superslappe, det kan nesten ikke kalles fulltid engang!' - vel, jeg vet om mange fulltidsjobber som jeg ikke akkurat vil si er verdige av prosenttittelen; hadde dere likt det hvis jeg møtte opp på deres arbeidsplass og sa at "det du presterer i løpet av en uke her tilsvarer toppen 40 % av det jeg synes du burde få til, så da synes jeg du skal lønnes deretter, så får du heller ta deg en ekstra jobb ved siden av den du allerede har" - men dét er vel gruuuuusomt, eller hva? Og hva med de av oss som tar tilnærmet dobbel studiebelastning; skal jeg måtte bruke et ekstra år på studiene mine i stedet (nå tar jeg bachelor på 2 år), slik at jeg kanskje kan finne en 40 % stilling ved siden av, og sette meg i enda større gjeld til Lånekassa og samtidig ta opp enda en studieplass?? Er ikke poenget med studenttilværelsen at man skal kunne ha fokus på studiene sine - lese, gå på forelesninger og seminarer, kollokvier osv., oppnå så gode resultater som mulig og forhåpentligvis bidra med noe til akademia, som samfunnet også kan dra nytte av?

Vi har også et problem med at 'våre' representanter er en heller usynlig gjeng i politisk sammenheng. Man kan jo se på valg til studentparlamentet, VT osv. at oppslutningen blant studentene er minimal - det kan se ut som om studentene selv ikke gidder å ta ansvar, og da blir det heller ingen kraft bak krava som blir satt frem. Mange vet ikke at disse institusjonene eksisterer engang! Og når ikke engasjementet er til stede, så får man heller ikke gjennomslagskraft, da andre grupper med flere medlemmer automatisk kommer opp på prioriteringslista. Du ser neppe studenter gå i demonstrasjonstog for økt studielån, mens f.eks. dyrevernere går i tog og skriver sinte brev støtt og stadig (noe som selvsagt er supert). Da kan de som sitter på penga avspise oss år etter år, for de vet at det ikke får noen konsekvens for dem uansett, da vi ikke bryr oss, eller ikke klarer å mobilisere til 'motangrep'.

Selv tar jeg 50 stp i semesteret (fikk dessverre ikke plass på det siste faget jeg hadde meldt meg opp til nå, ville gjerne ha 60 til våren), og jeg er så heldig at jeg har en jobb ved siden av, som prøve- og eksamensvakt ved noen videregående skoler i byen (altså litt sesongbasert). Hadde jeg ikke hatt denne jobben, samt foreldre som kunne bidra når det ble trangt, hadde jeg hatt et problem. Jeg forsøkte meg på en jobb med en fast prosent på rundt 35-40, men det gikk ut over studiene, så det sluttet jeg med ganske kjapt, og hittil har jeg ikke funnet noe som kan passe med min studiehverdag. Jeg er først og fremst student, og jeg har fokus på fagene mine over en eventuell jobb. Det er slik det burde være; jeg skal tross alt jobbe til jeg er godt over 70 slik det ser ut nå, og da skjønner jeg ikke at ikke samfunnet setter litt større pris på oss de få årene vi studerer, med tanke på alle de årene vi vil bidra til produksjon, skatter osv., som igjen fører til at det samfunnet vi lever i kan fortsette å være et velferdssamfunn.

[Eple:)]

De prioriterer oss ikke enda mer fordi de ser at vi klarer oss. Staten sliter ikke med at få nordmenn utdanner seg, tvert om er det mange nordmenn som utdanner seg altfor mye (ved å ta ørten ubrukelige grader før de bestemmer seg for hva virkelig skal bli).

Hvorfor skal de spytte ut mer penger til oss studenter når vi helt tydelig greier oss? Hvorfor skal alt serveres på sølvfat til oss studenter? Ja, noen trenger støtte av foreldre for å greie seg, eller å få seg en bitteliten deltidsjobb, men hvis du stikker nesa ut av Norge ser du at det er HELT vanlig å måtte ta ansvar for egen økonomi, selv om man er student!

Hvis utdannelsen din ikke lønner seg har du valgt feil utdanning. Er det også staten sin skyld?

Jeg er heltidsstudent, uten jobb og uten økonomisk støtte hjemmefra. OG utdannelsen min lønner seg. I Norge! Min far derimot, som studerte på 70-tallet, måtte få økonomisk støtte hjemmefra for å greie studiene, og han var den eneste i familien som fikk høyere utdanning pga økonomien i familien. Så jeg vet nå ikke helt om jeg tror på at alt var så mye bedre den gang...

Helt enig med det du skriver her!

[Athene]

Ingen får så mye, og så gunstig, støtte som norske studenter. Og i nesten ingen andre land har du de samme mulighetene, helt uavhengig av hvilken bakgrunn du har.

Likevel er det i mine øyne to elementer som gjør dagens studenttilværelse til en økonomsik utfordring.

- Vanvittige leiepriser i byene

- Studentene kommer fra "møblerte" hjem, og er vant til en viss standard. Og nekter å fire på denne når de flytter hjemmefra. Mange mener det er en menneskerett å reise til utlandet minst en gang i året, å ha nye klær, å drikke øl på byen, å bo pent, å ha TV på hybelen, og så videre.

Det er riktig som noen skriver over. Problemet i Norge er ikke for få studenter, men for mange. Alle skal ha utdannelse, i og med at alle har råd til det. Og mange velger også studier som kaster lite av seg etterpå, og så fortsetter de i å klage over det... Dersom man mener man får for lite betalt etter endt studie har man valgt feil studie! Alle kan ikke bli medie- og kommunikasjonsrådgivere, eller journalister. Velg matte, naturfag, ingeniørfag, økonomi. Så står en rekke bedrifter klare til å kaste solide lønninger etter deg.