Å sette sin førstefødte først, mest og best

[Gjest Flisa]

Hei. Jeg er veldig fortvilet over hva jeg skal tenke å tro når mannen min har et barn fra et tidligere forhold han blir å gi alt han eier og har til, arv fra besteforeldre osv til hans førstefødte. Han bodde bare med barnet i ett og et halvt år før han dro. Jeg er kommet inn som hans nye fremtid, men jeg har ingen barn. Min familie har alltid tenkt helhetlig isteden for å forskjellsbehandle eller favorisere før man har blitt kjent med sine nye barn osv. Har jeg rett til å føle at det er urettferdig at han er så bestemt at hans førstefødte skal få det beste og det mest verdifulle, enn om alle barna betydde delvis eller helt like mye når vi får barn sammen? Er det bare et typisk ting man sier før man i det hele tatt får flere barn, fordi man enda ikke har møtt dem? Jeg vil virkelig at våres barn skal bety like mye som det han har fått med en annen er det bare meg som ikke vet før jeg har fått mitt første barn, og vil jeg noen gang slutte å bry meg da?

Noen som kan dele det samme med meg og som opplevde noe godt likevel? Jeg trenger gode råd, trøst, forståelse, hjelp til å føle meg bedre selv om jeg kanskje selv er urimelig og urettferdig selv nå. Kanskje dere vet av hvem man kan snakke åpent om dette til for å føle seg bedre:) mange spørsmål her, men tror noen forstår ståstedet mitt

[Strixvaria]

Det høres litt spesielt ut. Jeg hadde ikke funnet meg i den slags forskjellsbehandling (verken som mor eller datter), men samtidig står jo mannen fritt til å disponere sine penger, sin arv osv. slik han selv vil.

Hvis han er fast bestemt på å forskjellsbehandle på den måten, så ville jeg nok sagt sayonara og funnet meg en annen, bedre far til mitt barn, gitt

[flickan]

Det stemmer ikke helt at han kan fordele arven som han vil. Vi har noe som heter pliktdelsarv i Norge, og ingen barn kan gjøres arveløse. Hvert barn har krav på opptil 1 mill kr før han kan begynne å fordele som han vil.

Men i live kan han selvsagt gjøre som han vil, dvs gi alt bort til den eldste.

Jeg hadde forøvrig aldri fått barn med en som allerede nå planlegger å gjøre forskjell på barna. Det der kommer til å bli vondt for deg, men aller mest for de nye barna.

[Strixvaria]

Det stemmer ikke helt at han kan fordele arven som han vil. Vi har noe som heter pliktdelsarv i Norge, og ingen barn kan gjøres arveløse. Hvert barn har krav på opptil 1 mill kr før han kan begynne å fordele som han vil.

Men i live kan han selvsagt gjøre som han vil, dvs gi alt bort til den eldste.

Jeg hadde forøvrig aldri fått barn med en som allerede nå planlegger å gjøre forskjell på barna. Det der kommer til å bli vondt for deg, men aller mest for de nye barna.

Tenkte mest på i-live-delen, og mente egentlig arven fra besteforeldre. Gikk litt kjapt i svingene her

Og tenk å gjøre noe sånt da - gi masse til den ene, og ingenting til de andre; hva slags menneske GJØR sånt? Det sier veldig mye om ham som person, synes jeg..

[Cho Kon It]

Jeg kjente en gang en sånn fyr. Nå har han to barn, og den tanken er forduftet. Men han var så uendelig "forelsket" i sitt første barn at han ikke trodde han kom til å greie å elske nummer to like høyt.

[Kala]

..men dere har ikke fått disse barna du sitter å bekymrer deg for enda..?

[Gjest Ts]

Ts her. Jeg elsker ham, men er et ganske følsomt menneske så klarer ikke å ikke bry meg. Når jeg kan reagere slikt ved bare å høre ham nevne arv og jeg da nevner barnebarn, sier han at alt skal jo selvfølgelig til sønnen sin. En hver mann ville vel forstått at verdisaker skal til sin førstefødte, og hans førstefødte. I min verden og familie er det feil! Jeg har en eldre søster som er 15år eldre enn meg, vi har til og med hver sin far, vi har også to brødre og verken fedre eller mor har gjort oss forskjellige.

Men jeg prøver å tenke situasjoner hvor jeg er så følsom at barna våres vil se at noe er galt og jeg da ikke skal klare å holde slikt helt borte fra barna.

Jeg har lest noen tidligere skrive at de fant sannheten ut etter at mor døde, da hun favoriserte barna. Lite hyggelig å komme i krangel med søsken når foreldrene startet dette.

Jeg søker kanskje mest råd eller lykkelige historier hvor man da likevel ble hos mannen sin/kona si og ikke dro:)

Ønsker jo helst ikke å bare forlate når jeg ikke vet om dette faktisk er virkeligheten

[Gjest Ta]

..men dere har ikke fått disse barna du sitter å bekymrer deg for enda..?

Nei, og derfor søker jeg beroligende råd om hvordan jeg kan komme på bedre tanker

[AnonymBruker]

..men dere har ikke fått disse barna du sitter å bekymrer deg for enda..?

Er det ikke lurt å ordne opp i slike ting før man får barn?

Anonym poster: 659257b431a354efefe69dd9e22a1b2b

[NewYorkNewYork]

Jeg hadde ikke risikert å få barn med ham. Er han norsk?

[AnonymBruker]

Hva i all verden har det å si om han er norsk eller ikke?

Anonym poster: 78dcc2aa3b3324d19eb74b23b1df7e3d

[NewYorkNewYork]

Hva i all verden har det å si om han er norsk eller ikke?

Anonym poster: 78dcc2aa3b3324d19eb74b23b1df7e3d

Fordi det kan være forskjellige tradisjoner for slikt dersom han ikke er fra Norge. I såfall kan det være enklere å forstå hvorfor han har de holdningene han har og man kan kommunisere om det på en annen måte.