Samlivsbrudd - rent praktisk.

[AnonymBruker]

Jeg tror jeg vil gå fra samboeren min. Vi har rett og slett væremåter, ambisjoner og meninger som ikke er forenelige.

Vi prøver fortsatt delvis å bidra til forholdet begge to, men jeg tror desverre vi lurer oss selv. Forholdet varierer mellom lagt ned i grusen, og helt middelmådig. Blir jeg i forholdet er jeg redd for at jeg gir fra meg muligheten til å føle euforisk lykke noensinne igjen.

Han er i tillegg ikke en veldig "snill" person. Mye som har blitt gjort og sagt som er langt over de fleste menneskers toleransegrense, spesielt i forhold til sinne.

Men jeg merker jeg gruer meg veldig til å ta steget.

Vi bor i utlandet (vestlig land). Han har hele sin familie og vennekrets her, jeg har ingen. Ingen jeg kan ta en natt på sofaen liksom. Alle vennene mine har dratt med årene.

Jeg vet han kommer til å reagere med en kombinasjon av sinne og desperasjon om jeg gjør det slutt. Han kommer til å trygle, gråte, mase, trasse og ikke minst kjefte. Vil se han minst mulig etter jeg slipper "bomben", men han kommer aldri i verden til å dra fra leiligheten. Hvordan skal jeg da få pakket tingene mine? Han har jo foreldrene sine i nærheten, men jeg kan vel ikke kaste han ut av felles leilighet så jeg kan få flyttet ut?

Bør jeg ha leilighet og sånt på forhånd? Det krever jo en del planlegging, og er det ikke et veldig svik om jeg har hatt et dobbeltliv med planlegging den siste måneden?

Evt. må jeg ta inn på hotell og sette tingene mine i en leiebod - men det blir jo dobbelt opp av flyttearbeid...

Vi har bodd i denne leiligheten i snart 4år (7år i dette landet totalt). 250 kvadvatmeter med livet mitt! Det er enormt mye minner, verdisaker og sånt lagret på både loft og garasje også.

Det vil jo ta en halv evighet å få pakket alt sammen. Har INGEN til å hjelpe meg, måtte isåfall leid et flyttebyrå. Det vil alikevel være en gigantoppgave for en person alene.

Vil gjerne komme meg på bena igjen i Norge etterhvert, men har arbeidskontrakt her frem til mai. Blir nok ikke lett å finne romkamerater/kortidsleie fra nå av, så jeg er redd jeg blir stående på bar bakke i et halvt år. Det mest praktiske hadde jo vært å gjort det slutt i Juni, men jeg kan ikke føre han bak lyset eller utsette meg selv for ulykkelighet lenger...

Og nå kommer jo jula straks... Den skal vi etter planen feire her i utlandet. Slik jeg ser det, har jeg altså tre valg: (1) Gjøre det slutt nå og feire jul mutters alene i utlandet,

(2) Vente med å gjøre det slutt til januar, gå å savne min egen familien hele jula, med en fasade om at alt er bra foran hans familie,

(3) Gjøre det slutt, kjøpe en flybilett til Norge asap! Således rømmer jeg fra problemene, da jeg ikke trenger å ta stilling til eiendelene mine før jeg kommer tilbake på nyåret. Med mindre han kaster alt sammen i bosset...

Kjenner at løsning 3 frister veldig, men kjenner også store stikk av dårlig samvittighet. Jeg vet at både moren, tanta og bestemoren til samboer har kjøpt enormt fine, personlige gaver til meg til jul. Min egen familie har brukt over 1300kr i porto på julegavene de har sendt meg. Om jeg drar til norge spontant føler jeg viser utakknemlighet for både hans og min familie. Men hvis jeg blir til januar kan det misoppfattes som om jeg ble i forholdet over jula kun å "tjene" på gavene (selv om jeg gir like mye som jeg får)...

Flybilletten til Norge koster over 12.000kr, så det er en veldig stor utgift også..

Vanskelig dette... Kanskje noen innspill?

Anonym poster: 6bb97aa48c3abfbe446476e27fab43af

[AnonymBruker]

Og kan noen flytte den til riktig forum? :/

Anonym poster: 6bb97aa48c3abfbe446476e27fab43af

[Gjest]

Du må lage deg en backup-plan.

Skaff deg en (hybel)leilighet fra januar eller så snart du kan, og ha den klar før du slipper bomben.

Det er kanskje å føre han bak lyset, men det høres nødvendig ut.

Tenk penger. Sørg for at du har penger han ikke har tilgang på. Det kommer til å koste å ordne med et krypinn og flytte. Det går sikkert an å leie noen til å hjelpe deg med flyttingen om han setter seg helt på bakbeina.

Har du ingen lokale venner som kan støtte deg i pakking og flytting?

Og ikke slå opp for så å reise vekk fra alt du har. Ikke sikkert at du ser noen av tingene dine igjen. Pluss at det blir kjempetøft å reise tilbake.

Jeg ville slått opp så snart ny leilighet var på plass, jul eller ikke. Bedre å sitte alene enn å feire med noen du ikke trives med.

[PanLi]

Men kjære du!

Ikke sitt med denne avgjørelsen alene! Snakk med venner eller familie hjemme i Norge og få støtte

Selv om du befinner deg i utlandet, er de glade i deg og vil ditt beste! Om du velger å gjøre det slutt med kjæresten din, om dere har det vanskelig, og om du sliter, så er det ÈN ting som er viktig for de som er glade i deg - og det er at du har det bra!!! Jeg vil tenke at det er ikke penger i porto på julegaver de bryr seg om, - de bryr seg OM DEG! Snakk med de som er glade i deg, og la de få vite hva du strever med! Det høres ut som du har det vondt og vanskelig, og har holdt ut i noe som ikke er bra for deg lenge allerede. Du er ikke utakknemlig. Du fortjener å ha det bra Tillat deg selv å søke hjelp og støtte fra andre, og la de få lov til å hjelpe deg! Jeg ville synes det var helt forferdelig om mine nære venner hadde det slik, og jeg ikke visste om det og kunne være der for dem! Familien din kan kanskje komme på løsninger sammen med deg?

[RoH]

Her er en tryllenøkkel. Tryll tryll alt er bra i morgen.

For meg ser det ut til at din økonomiske trygghet er bassert på din mann. Du liker ikke din mann. Men samtidig ønsker du deg økonomike tryggheten han gir.

[Athene]

Du har venner og familie, selv om de ikke er fysisk rundt deg.

Det er klart at du må gjøre det slutt, og det er klart at det bør gjøres så snart som mulig. Det har du også innsett selv. Det synes også klart at du må ha et sted og overnatte fra og med den dagen du tar praten med han, og at du vil få litt praktiske problemer i forhold til å pakke tingene dine.

I og med at du heller mot løsning 3, hadde nok jeg gjort som følger. Bestilt en billett hjem, og bestilt en lagerplass til tingene dine. Hent over 1-2 venninner eller familie, og bestill dere en leilighet/hotellrom. Slå opp, og få hjelp av venninner/familie til å flytte tingene dine. Og bruk jula i Norge på å søke etter ny leilighet.

Men er du sikker på at du ikke overdramatiserer noe? Hvis han er snill og omtenksom, og en fyr du har hatt et godt forhold til, så høres det tvilsomt ut at han vil rase, kjefte og herje såpass at du vil få problemer med et sted å oppholde deg første natten? Og problemer med å pakke ned tingene dine? Det er ikke normalt, så stemmer dette forstår jeg at du bryter ut.

[AnonymBruker]

Her er en tryllenøkkel. Tryll tryll alt er bra i morgen.

For meg ser det ut til at din økonomiske trygghet er bassert på din mann. Du liker ikke din mann. Men samtidig ønsker du deg økonomike tryggheten han gir.

Hvorfor tror du han gir meg økonomisk trygghet? Siter gjerne. Det stemmer nemlig ikke.

Anonym poster: 6bb97aa48c3abfbe446476e27fab43af

[AnonymBruker]

Du har venner og familie, selv om de ikke er fysisk rundt deg.

Det er klart at du må gjøre det slutt, og det er klart at det bør gjøres så snart som mulig. Det har du også innsett selv. Det synes også klart at du må ha et sted og overnatte fra og med den dagen du tar praten med han, og at du vil få litt praktiske problemer i forhold til å pakke tingene dine.

I og med at du heller mot løsning 3, hadde nok jeg gjort som følger. Bestilt en billett hjem, og bestilt en lagerplass til tingene dine. Hent over 1-2 venninner eller familie, og bestill dere en leilighet/hotellrom. Slå opp, og få hjelp av venninner/familie til å flytte tingene dine. Og bruk jula i Norge på å søke etter ny leilighet.

Men er du sikker på at du ikke overdramatiserer noe? Hvis han er snill og omtenksom, og en fyr du har hatt et godt forhold til, så høres det tvilsomt ut at han vil rase, kjefte og herje såpass at du vil få problemer med et sted å oppholde deg første natten? Og problemer med å pakke ned tingene dine? Det er ikke normalt, så stemmer dette forstår jeg at du bryter ut.

"Han er i tillegg ikke en veldig "snill" person. Mye som har blitt gjort og sagt som er langt over de fleste menneskers toleransegrense, spesielt i forhold til sinne."

Tusen takk for svar & råd.

Anonym poster: 6bb97aa48c3abfbe446476e27fab43af

[AnonymBruker]

Hvordan er rettighetene dine i norge da? Er du fremdeles medlem i folketrygden? Hr du noe jobb å gå til i norge, eller hvordan skal du forsørge deg selv ?

Lurer egentlig fordi jeg lurer på å flytte fra norge med min man, men er redd for å havne i en slik situasjon du er i nå.

Lykke til uansett hva du velger å gjøre

Anonym poster: 75b55440bfb7d855b4d5810d8bef3fff

[AnonymBruker]

Du må lage deg en backup-plan.

Skaff deg en (hybel)leilighet fra januar eller så snart du kan, og ha den klar før du slipper bomben.

Det er kanskje å føre han bak lyset, men det høres nødvendig ut.

Tenk penger. Sørg for at du har penger han ikke har tilgang på. Det kommer til å koste å ordne med et krypinn og flytte. Det går sikkert an å leie noen til å hjelpe deg med flyttingen om han setter seg helt på bakbeina.

Har du ingen lokale venner som kan støtte deg i pakking og flytting?

Og ikke slå opp for så å reise vekk fra alt du har. Ikke sikkert at du ser noen av tingene dine igjen. Pluss at det blir kjempetøft å reise tilbake.

Jeg ville slått opp så snart ny leilighet var på plass, jul eller ikke. Bedre å sitte alene enn å feire med noen du ikke trives med.

Takk for råd og svar. Jeg har funnet en leilighet. Området er greit, kort vei til jobb, akkurat nok plass, relativ pris, og virker trygt for meg som kvinne alene i storby.

Problemet er at den ikke er ledig før 15.januar. Hva gjør jeg i jula da?

Og jeg har desverre ingen venninner her.

Hadde mange gode venninner da jeg utdannet meg her, men alle dro dra gradene var ferdig. Jeg var den eneste som ble for å jobbe. I de siste to årene har jeg prøvd å få nye venner via jobb, etc, uten å lykkes noe særlig.

Livet vårt dreier seg stort sett om hans venner og hans familie. Trist for meg, selv om han ikke kan klandres for det. Jeg har altså ingen venninner som kan være flyttehjelp.

Anonym poster: 6bb97aa48c3abfbe446476e27fab43af

[AnonymBruker]

Hvordan er rettighetene dine i norge da? Er du fremdeles medlem i folketrygden? Hr du noe jobb å gå til i norge, eller hvordan skal du forsørge deg selv ?

Lurer egentlig fordi jeg lurer på å flytte fra norge med min man, men er redd for å havne i en slik situasjon du er i nå.

Lykke til uansett hva du velger å gjøre

Anonym poster: 75b55440bfb7d855b4d5810d8bef3fff

Jeg har gode forutsetninger for å få et stabilt økonomisk liv i Norge. Jeg har utdannelse, arbeidserfaring og er fortsatt medlem av Folketrygden.

Hadde det vært opp til meg hadde jeg dratt i morgen, men det skal jo litt organisering til for å få pakket 7år med utenlandsliv... Dessuten har jeg arbeidskontrakt frem til 31.mai.

Til deg som vurderer å flytte utenlands med mannen din vil jeg si at å bo i utlandet er en erfaring uten sidestykke! Min erfarig er overvelmende positiv.

Men du bør jobbe/gå på skole/jobbe frivillig i det landet du kommer til, så ikke du har et svart hull på CVen om noe skulle skje. Brudd er veldig kompliserte fra utlandet, bare se på meg...

Anonym poster: 6bb97aa48c3abfbe446476e27fab43af

[AnonymBruker]

Men kjære du!

Ikke sitt med denne avgjørelsen alene! Snakk med venner eller familie hjemme i Norge og få støtte

Selv om du befinner deg i utlandet, er de glade i deg og vil ditt beste! Om du velger å gjøre det slutt med kjæresten din, om dere har det vanskelig, og om du sliter, så er det ÈN ting som er viktig for de som er glade i deg - og det er at du har det bra!!! Jeg vil tenke at det er ikke penger i porto på julegaver de bryr seg om, - de bryr seg OM DEG! Snakk med de som er glade i deg, og la de få vite hva du strever med! Det høres ut som du har det vondt og vanskelig, og har holdt ut i noe som ikke er bra for deg lenge allerede. Du er ikke utakknemlig. Du fortjener å ha det bra Tillat deg selv å søke hjelp og støtte fra andre, og la de få lov til å hjelpe deg! Jeg ville synes det var helt forferdelig om mine nære venner hadde det slik, og jeg ikke visste om det og kunne være der for dem! Familien din kan kanskje komme på løsninger sammen med deg?

Takk. Ja, jeg skal fortelle alt til en venninne hjemme, så snart hun kommer på Skype. Savnet etter de norske (fantastiske) venninnene mine bidrar nok til den trykkede sinnsstemningen min også. Ser noen andre her har foreslått at jeg skal ta med en venninne over i januar. Tror nok det hadde vært best, uansett om jeg drar hjem i jula eller ikke.

Ja, tror nok ikke portopengene egentlig betyr noe for familien min i det lange løp. I natt var jeg bare så trist, gløttet bort på juletreet, så alle gavene fra Norge og tenkte "buhuu, dårlig gjort av meg å ikke ordne dette før, nå har de jo brukt så mye penger, buhuu".

Jeg vet derimot at han sin familie kommer til å bli utrolig skuffet om ikke vi er sammen til jul - lei seg rett og slett. Muligens så ille at det kommer til å "ødelegge" julen for farmoren hans (hun tror et barbebarn og frieri er like rundt hjørnet, og jeg og henne har veldig, veldig god kontakt). Så det gnager jo litt.

I dag er jeg mye bedre. Tenker klarere. Vet at det fortsatt er den riktige avgjørelsen, selv om jeg egentlig har visst det lenge. I går var bare dagen da jeg tok et endelig oppgjør med meg selv. Men jeg er fortsatt usikker på det praktiske i forhold til når/hvor/hvordan, så tusen takk for alle råd i denne tråden!

Anonym poster: 6bb97aa48c3abfbe446476e27fab43af

[Gjest]

Takk for råd og svar. Jeg har funnet en leilighet. Området er greit, kort vei til jobb, akkurat nok plass, relativ pris, og virker trygt for meg som kvinne alene i storby.

Problemet er at den ikke er ledig før 15.januar. Hva gjør jeg i jula da?

Og jeg har desverre ingen venninner her.

Hadde mange gode venninner da jeg utdannet meg her, men alle dro dra gradene var ferdig. Jeg var den eneste som ble for å jobbe. I de siste to årene har jeg prøvd å få nye venner via jobb, etc, uten å lykkes noe særlig.

Livet vårt dreier seg stort sett om hans venner og hans familie. Trist for meg, selv om han ikke kan klandres for det. Jeg har altså ingen venninner som kan være flyttehjelp.

Anonym poster: 6bb97aa48c3abfbe446476e27fab43af

Bra du får ordnet deg med leilighet.

Nå vet jeg ikke hvor i verden du er, men Den Norske Sjømannskirken er jo mange steder. Er det en i nærheten hos deg? Kan du ikke høre med dem om det finnes en ekstra seng til deg der fram til midten av januar? Eller hos frelsesarmeen, om det er i ordnede former og ikke mest for gatens løse fugler. Vet at i Reykjavik så driver de et fint og rimelig gjestgiveri. Mulig det er sånn flere steder.

Andre løsninger kan bli dyre, om du ikke finner et rimelig rom for en måned. Jeg hadde prøvd det meste for å komme meg vekk så fort som mulig, selv om du må flytte to ganger.

Uansett lykke til. Det er trist å feire jul alene, men tristere å være sammen med noen du ikke vil være sammen med.

[AnonymBruker]

Bra du får ordnet deg med leilighet.

Nå vet jeg ikke hvor i verden du er, men Den Norske Sjømannskirken er jo mange steder. Er det en i nærheten hos deg? Kan du ikke høre med dem om det finnes en ekstra seng til deg der fram til midten av januar? Eller hos frelsesarmeen, om det er i ordnede former og ikke mest for gatens løse fugler. Vet at i Reykjavik så driver de et fint og rimelig gjestgiveri. Mulig det er sånn flere steder.

Andre løsninger kan bli dyre, om du ikke finner et rimelig rom for en måned. Jeg hadde prøvd det meste for å komme meg vekk så fort som mulig, selv om du må flytte to ganger.

Uansett lykke til. Det er trist å feire jul alene, men tristere å være sammen med noen du ikke vil være sammen med.

Takk for svar. Skal prøve å finne noe kjapt og midlertidig.

Men gruer meg til samtalen, reaksjonen og den enorme pakkingen alene. Føler meg så falsk når vi spiser middag sammen og jeg later som alt er fint, når hodet mitt kværner rundt disse tingene.

Anonym poster: 6bb97aa48c3abfbe446476e27fab43af

[Gjest]

Takk for svar. Skal prøve å finne noe kjapt og midlertidig.

Men gruer meg til samtalen, reaksjonen og den enorme pakkingen alene. Føler meg så falsk når vi spiser middag sammen og jeg later som alt er fint, når hodet mitt kværner rundt disse tingene.

Anonym poster: 6bb97aa48c3abfbe446476e27fab43af

Ikke grav deg ned i vonde følelser.

Gjør det du må for å ivareta deg selv.

Du vet jo hvor håpløst det hadde vært å fortelle han det før du er klar.

Når tiden er inne for "den store samtalen" så må du bare ta deg sammen og få det gjort.

Selvsagt lurt om du bruker litt tid på å ordne småsaker og stue unna slikt du vet det er lett å glemme mens du forbereder deg. Fortrinnsvis ubemerket.

Er det norsk ambassade i nærheten? Mulig det er hjelp å få der også.

Lykke til.

[Chloe-]

Ikke grav deg ned i vonde følelser.

Gjør det du må for å ivareta deg selv.

Du vet jo hvor håpløst det hadde vært å fortelle han det før du er klar.

Når tiden er inne for "den store samtalen" så må du bare ta deg sammen og få det gjort.

Selvsagt lurt om du bruker litt tid på å ordne småsaker og stue unna slikt du vet det er lett å glemme mens du forbereder deg. Fortrinnsvis ubemerket.

Er det norsk ambassade i nærheten? Mulig det er hjelp å få der også.

Lykke til.

Tror ikke ambassader kan hjelpe til med samlivsbrudd.

Endret 19. desember 2012 av Chloe-

[Gjest]

Tror ikke ambassader kan hjelpe til med samlivsbrudd.

Mer at noen der kjenner til hvor hun får praktisk hjelp.

Det skader i hvert fall ikke å spørre.

[Chloe-]

Mer at noen der kjenner til hvor hun får praktisk hjelp.

Det skader i hvert fall ikke å spørre.

Sant nok, med tanke på kontakter og sånt.

[LovelyMonroe]

Hvordan gikk det med deg, trådstarter?? :-)