Familien kuttet meg ut fordi jeg er gravid

[AnonymBruker]

Jeg er en jente som er født i utlandet, men i Europa, for de som lurer. Vi er ikke muslimer, vi er opprinnelig fra Irland, så jævlig katolske hele gjengen. Men jeg trodde aldri religion skulle ødelegge familien, det ble problemer når kusinen min først bodde med en mann, men familien roet seg når de giftet seg. Og slike hendelser. Beklager at jeg ikke skriver for langt, jeg er veldig opprørt og lei meg. Jeg og typen min bor ikke sammen, men nå som jeg er gravid, skal vi flytte sammen, det er hverandre vi vil ha, og vi vil ha dett år barnet. Jeg gruet meg til å fortelle foreldrene mine dette, men jeg trodde faktisk de skulle glede seg over sitt første barnebarn. Det gjorde de ikke, de vil ikke vite av meg, de trenger tid til å tenke over ting. Moren min er helt knust, babler bare m Jesus, ekteskap, kirken osv. Hvordan jeg svikter Gud og familien.

Jeg er oppvokst i Norge, og ikke praktiserende katolikk. Jeg hadde aldri satt religion foran min egen familie, og synes dette e utrolig trist. Føler meg ensom. Har støtte i mine litt mindre konservative kusiner, mengde bor i Irland, ikke bare å komme innom.

Om jeg tar abort, hvilket uansett er uaktuelt, vil de ikke vite Av meg da heller, uansett.

Vil bare at dette skal være en glad tid, barnet mitt skal ikke komme til verden og skape splid fordi familien min er. Unnskyld meg, teit.....

Anonym poster: 1cbaddeb51d872a4f1ab002f75b97086

[AnonymBruker]

Beklager skrivefeil, sitter på en sånn iPad, og den endrer ofte ordene mine.

Anonym poster: 1cbaddeb51d872a4f1ab002f75b97086

[frøkna]

Trist situasjon. Hvordan er søsknene dine mot deg da?

Får håpe de ombestemmer seg etter hvert som den lille kommer, og vil ta del i deres liv!

Gratulerer med graviditeten

[Gjest]

Stakkars deg, ikke noen grei situasjon.

Tror du bør kjøre ditt eget løp og fokusere på graviditet og kjæreste.

Gi familien tid.

Enten roer de seg, og da hår tingene seg til, eller det er isfront. I så fall må du huske på at blod ikke alltid er tykkere enn vann, og at du kan ha et flott liv uten mennesker som er negative til deg.

Når folk setter religion høyere enn egne barn, så føler jeg et behov for å trekke meg unna. Det finnes mye rart der ute.

[Heart]

Du og familien din har nok veldig ulikt verdisyn. Ble du veldig overrasket over reaksjonen deres? I såfall kan de ikke ha vært spesielt flinke til å kommunisere hva de sto for, og det kan de ikke laste deg for.

De høres ut som de ble like sjokkert over ditt valg som du ble over deres reaksjon. De vil nok trenge litt tid på å venne seg til at du lever ditt liv på en annen måte enn de hadde forventet, men de vil forhåpentligvis venne seg til tanken etter hvert.

[Gjest]

Polkers IPhone og rettskriving.

;o)

[AnonymBruker]

Dette var trist, men gi dem tid til å roe seg litt, så går det seg sikkert mer eller mindre til etterhvert. Om det ikke ordner seg, så er det tross alt de som lider det største tapet.

Anonym poster: fa1e0e3e61dbaee53edeec0d448e6503

[AnonymBruker]

Fordømmelse er en større synd...

Anonym poster: 74f79c98c7dde349b4bd50f5d99c8ca1

[AnonymBruker]

Polkers IPhone og rettskriving.

;o)

Da vet jeg at jeg ikke skal ha iPhone i allefall

Til trådstarter:

Det er veldig trist, men nok ikke så mye du kan gjøre med den saken. De velger jo hva de selv vil gjøre.

Skal dere gifte dere? Kanskje de hadde blitt litt mildere og positive da. De er nok veldig redde.

Anonym poster: 053f9c286b295255ee90f3bda4d6871e

[Leanne]

Gi de litt tid, har hørt om flere foreldre som misliker at barna blir gravid pga religion, eller at de synes barna er for unge til å få barn.. Men heldigvis varer et svangerskap 9 måneder og når magen vokser og babyen kommer ut så smelter de aller fleste besteforeldre til slutt

Lei situasjon nå, søk støtte hos de som støtter deg..

[AnonymBruker]

Det går seg nok til, og jeg skjønner det er trist å eventuelt miste sin egen familie.

MEN, om de hiver deg ut av familien for religionen sin, er de virkelig mennesker du skulle ønske at du hadde i livet ditt? Er det virkelig et så stort tap?

Jeg ser på familie som de menneskene som er rundt meg, bryr seg om meg, og er sikkerhetsnettet mitt. Bortsett fra mamma, så er det for tiden bare venner og samboer i denne "familien". Pluss at dere tre blir en ny familie, som kan velge å leve med verdier som passer for deres liv

Anonym poster: 7bb0e98791b4529e904b0d6c76a66701