Hvor langt strekke seg for å forsøke å skåne barnet?

[AnonymBruker]

Sliter med en barnefar som ikke overholder samværsavtale. Nesten ikke ett eneste samvær går etter avtalen, det er forandringer på tidspunkt, barnet blir plutselig levert tilbake, avlysninger på bare timers varsel osv. Jeg har ikke tall på alle gangene jeg har måttet kaste rundt på planer, jobb, andre familiemedlemmers planer for å imøtekomme alle disse forandringene. Barnet kommer så klart først.

Nå har far bestilt og betalt en tur på en av mine helger. Han spurte ikke på forhånd om det passet å bytte, men forventer nå at barnet blir med han. Problemet er at denne helgen er en helg vi selv skal bort. Jeg har derfor sagt at det dessverre ikke passer denne gangen, men at dersom våre planer ikke blir noe av så kan barnet bli med han. Far er nå rasende, og sier at dersom jeg ikke bøyer av vil barnet få vite hva slags mor han har. Jeg har ren samvittighet, og vet helt sikkert at det ikke er noe han kan "ta" meg på, men jeg vet også at far ikke gjør noe for å skjule at han er forbannet på meg. Dette er ikke første gang jeg har fått trussel om ubehagelige konsekvenser, men tidligere har det gått på at han kan gjøre mitt liv "jævlig dårlig" (som han selv ordla seg), og har ikke direkte innebefattet barnet.

Jeg er så sliten av disse truslene og alle disse forandringene. Samværsavtalen er på detaljnivå med nøyaktige datoer og klokkeslett, så den er klinkende klar. Den har også ligget fast i fem år. Jeg pleier som sagt også å si ja til det aller meste av byttinger av helger og andre forandringer, men denne gangen passer det virkelig ikke. Hva er best å gjøre i en sånn situasjon? Jeg vil virkelig ikke at barnet mitt skal få lide for dette, men det er helt uholdbart at helger, ferier og annet blir så forstyrret.

Anonym poster: f65eb58e6bf36c8cf17e3a5b5ca4d5fa

[Løvetanten]

Jeg er enig med deg om at dette er helt uholdbart. Det skapet usikkerhet og gnisninger mellom dere to, og det går til sist ut over barnet.

SLik du forteller det her virker det som om far oppfatter avtalen me som en veiledning, mens du og barnet har behov for og ønske om en fastsatt avtale med dager og klokkeslett. Det skjønner jeg veldig godt (har opplevd det samme selv).

Jeg ville ha bestilt ny time på Familievernkontoret for mekling og tatt det derfra.

Jeg ville også vært helt tydelig på at avtalen er fastsatt og at andringer skal avtales av dere to i fellesskap, og om han fortsetter å være truende så er det et sjakktrekk å ha alt skriftlig...

[mp84]

tror jeg ville tatt et møte med familiekontoret, - og heller krevd full foreldrerett hvis ikke samværsavtalen opprettholdes. Går jo ikke an å skulle ha så ustabile forhold. Stakkars barnet.

[Strixvaria]

Hold på ditt - si ifra i klartekst at "det er den skriftlige avtalen som gjelder, og her står både datoer og tider for ditt samvær med vårt barn. Dette vet du svært godt, og at du da velger å oppføre deg som et rasshøl når det er du selv som helt bevisst bestemmer og ombestemmer deg i hytt og pine, avlyser og finner på ting i siste liten og til stadighet forventer at jeg skal avlyse alle mine planer og kaste meg og ungen rundt når det måtte passe deg, mens du selv ikke evner å holde deg til en skriftlig avtale hvor det står i klartekst at dette er MIN helg, er faktisk ikke mitt problem. Barnet er hos meg den helga, end of story."

[Løvetanten]

Du kan ikke kreve full foreldrerett på basis av dette. Bare tull og tomme trusler.

Det skal utrolig mye til før en forelder mister rett til samvær eller mister foreldreretten.

Forhåpentligvis lar dette seg ordne når far ser at han har mer å vinne på å samarbeide

[AnonymBruker]

Jeg er enig med deg om at dette er helt uholdbart. Det skapet usikkerhet og gnisninger mellom dere to, og det går til sist ut over barnet.

SLik du forteller det her virker det som om far oppfatter avtalen me som en veiledning, mens du og barnet har behov for og ønske om en fastsatt avtale med dager og klokkeslett. Det skjønner jeg veldig godt (har opplevd det samme selv).

Jeg ville ha bestilt ny time på Familievernkontoret for mekling og tatt det derfra.

Jeg ville også vært helt tydelig på at avtalen er fastsatt og at andringer skal avtales av dere to i fellesskap, og om han fortsetter å være truende så er det et sjakktrekk å ha alt skriftlig...

Jeg skulle selv ønske at det var mulig å ha samværsavtalen som en veiledning, men det sklir så voldsomt ut at det blir bare tull. Og med hånda på hjertet, jeg er virkelig ikke vrang. Han klager heller ikke alle gangene jeg sier ja, det er de veldig få gangene jeg sier nei at det rabler og jeg er ei drittkjerring.

Familievernkontoret ble forsøkt to ganger i fjor uten at det ble noen som helst bedring.

Forsøker å holde all kommunikasjon skriftlig nettopp på grunn av disse truslene. Dette er selvsagt ikke ideelt, da det fortere oppstår misforståelser. Jeg har også vitner på denne oppførselen da han en gang kom hjem til meg og ikke klarte å styre sinnet sitt (han er ikke fysisk altså, for å understreke det).

Blir så i villrede hva som er best for barnet..

TS

Anonym poster: f65eb58e6bf36c8cf17e3a5b5ca4d5fa

[AnonymBruker]

Bare for å ha det klart: jeg ønsker ikke å ta fra far foreldreretten eller noe av det samværet som ligger i avtalen per i dag.

TS

Anonym poster: f65eb58e6bf36c8cf17e3a5b5ca4d5fa

[Strixvaria]

Jeg skulle selv ønske at det var mulig å ha samværsavtalen som en veiledning, men det sklir så voldsomt ut at det blir bare tull. Og med hånda på hjertet, jeg er virkelig ikke vrang. Han klager heller ikke alle gangene jeg sier ja, det er de veldig få gangene jeg sier nei at det rabler og jeg er ei drittkjerring.

Familievernkontoret ble forsøkt to ganger i fjor uten at det ble noen som helst bedring.

Forsøker å holde all kommunikasjon skriftlig nettopp på grunn av disse truslene. Dette er selvsagt ikke ideelt, da det fortere oppstår misforståelser. Jeg har også vitner på denne oppførselen da han en gang kom hjem til meg og ikke klarte å styre sinnet sitt (han er ikke fysisk altså, for å understreke det).

Blir så i villrede hva som er best for barnet..

TS

Anonym poster: f65eb58e6bf36c8cf17e3a5b5ca4d5fa

Det beste for barnet er hvertfall ikke å se en mor som stadig gir etter for fars trusler og raserianfall. Stå opp deg selv og dine, ikke la mannen dytte deg rundt!

[Wildy]

Kall inn til en møte på familiekontoret; og få en skikkelig gjennomgang av avtalen en gang til. Han forplikter seg faktisk til å holde sin bit han også! Jeg har hatt litt samme problematikken med far her; men en ting har jeg vært stålklar på hele veien, nemlig " mine" helger er det jeg som planlegger ; ikke han! Han kan planlegge alt han vil; og det er helt greit å spørre om å bytte helg. Men har jeg annet planlagt bytter ikke jeg om på mine planer med mindre det er noe helt veldig spesielt.

[Løvetanten]

Hmm, ja det var mer info...

Det er veldig vanskelig når ting blir som dette. At han kommer med trusler er alvorlig synes jeg, for om han skal begynne å fortelle ungen at "mor er sånn og sånn" så graver han en grav til både seg selv og henne.

Tydelig at han har problemer med å takle frustrasjon og sinne, pluss dårlig impulskontroll.

Sånn jeg ser det så er det ett av to her.

Nummer 1 kan være å fortsette som du gjør. Loggføre hva han driver med, holde deg slavisk til samværsavtalen og ikke kommunisere med han uten vitner (om det er mulig).

Nummer 2 kan være å ta advokat og i første omgang true med prosess for å få en dom på samvær.

[AnonymBruker]

Det beste for barnet er hvertfall ikke å se en mor som stadig gir etter for fars trusler og raserianfall. Stå opp deg selv og dine, ikke la mannen dytte deg rundt!

Jeg vet jo egentlig det, innerst inne. Er bare så bekymret for hva han sier til barnet.

TS

Anonym poster: f65eb58e6bf36c8cf17e3a5b5ca4d5fa

[Løvetanten]

Jeg vet jo egentlig det, innerst inne. Er bare så bekymret for hva han sier til barnet.

TS

Anonym poster: f65eb58e6bf36c8cf17e3a5b5ca4d5fa

Uansett hva han sier til barnet så er det uholdbart allerede nå.

Du må ikke la han bølle mer med deg!

[Strixvaria]

Jeg vet jo egentlig det, innerst inne. Er bare så bekymret for hva han sier til barnet.

TS

Anonym poster: f65eb58e6bf36c8cf17e3a5b5ca4d5fa

Sier som Løvetanten; Ikke la ham bølle mer med deg! Du må stå opp for deg selv og for ditt barn. Du vet innerst inne at barnet ditt er fullt klar over hvordan forholdet mellom dere er - unger får med seg sånt, selv om foreldre liker å tro at ungene er 'for små til å forstå'. Tror du barnet har det noe bra når pappa oppfører seg sånn mot mamma? Når h*n ser at mamma til stadighet må kaste seg rundt fordi pappa får bestemme over livet hennes? At hans mammatid blir avbrutt fordi pappa plutselig vil ha pappatid? Eller at pappa plutselig finner ut at den helga de skal være sammen, så er det andre ting som er viktigere? Hvor moro tror du det er for barnet når fars ustabilitet fører til ustabilitet hos mamma også? Det beste for alle er at du står på krava og virkelig tar et oppgjør med den mannen. Han skal ikke kontrollere ditt liv, og han skal rette seg etter de avtaler som blir gjort mellom dere. Vil han ikke det, er det hans problem, og ikke ditt eller barnets. Det blir han som går glipp av muligheten til å bli kjent med sitt barn, og det er ikke noe du kan gjøre noe med. Barnet må være i fokus, og det har det ikke bra med en slik far. Det ser du helt sikkert selv også. Enten må far holde avtaler eller så må han forsvinne, så enkelt er det faktisk.

[Løvetanten]

Men det er ikke alltid like lett å stå opp mot bøller, så derfor kan det være greit å ha noen på laget sitt.

F.eks en mekler eller en advokat.

Om far er hissig og usaklig så er det ikke lett å skulle verken diskutere eller forsvare seg alene.

[AnonymBruker]

Sier som Løvetanten; Ikke la ham bølle mer med deg! Du må stå opp for deg selv og for ditt barn. Du vet innerst inne at barnet ditt er fullt klar over hvordan forholdet mellom dere er - unger får med seg sånt, selv om foreldre liker å tro at ungene er 'for små til å forstå'. Tror du barnet har det noe bra når pappa oppfører seg sånn mot mamma? Når h*n ser at mamma til stadighet må kaste seg rundt fordi pappa får bestemme over livet hennes? At hans mammatid blir avbrutt fordi pappa plutselig vil ha pappatid? Eller at pappa plutselig finner ut at den helga de skal være sammen, så er det andre ting som er viktigere? Hvor moro tror du det er for barnet når fars ustabilitet fører til ustabilitet hos mamma også? Det beste for alle er at du står på krava og virkelig tar et oppgjør med den mannen. Han skal ikke kontrollere ditt liv, og han skal rette seg etter de avtaler som blir gjort mellom dere. Vil han ikke det, er det hans problem, og ikke ditt eller barnets. Det blir han som går glipp av muligheten til å bli kjent med sitt barn, og det er ikke noe du kan gjøre noe med. Barnet må være i fokus, og det har det ikke bra med en slik far. Det ser du helt sikkert selv også. Enten må far holde avtaler eller så må han forsvinne, så enkelt er det faktisk.

Du (og dere andre) har helt rett, jeg må få meg en ryggrad. Og bare krysse fingrene for at barnet ikke blir trukket enda mer inn i dette.

TS

Anonym poster: f65eb58e6bf36c8cf17e3a5b5ca4d5fa

[AnonymBruker]

Men det er ikke alltid like lett å stå opp mot bøller, så derfor kan det være greit å ha noen på laget sitt.

F.eks en mekler eller en advokat.

Om far er hissig og usaklig så er det ikke lett å skulle verken diskutere eller forsvare seg alene.

Jeg hadde kontakt med advokat i fjor i forbindelse med de to møtene på familievernkontoret (vi var også to møter med en familierådgiver på helsestasjonen) og bør nok vurdere å ta kontakt igjen. Jeg føler meg bare så maktesløs, da ingenting ble bedre etter alt levenet i fjor, og uansett hva jeg gjør for å styre unna disse konfliktene blir det bare noe nytt.

TS

Anonym poster: f65eb58e6bf36c8cf17e3a5b5ca4d5fa

[Løvetanten]

Jeg hadde kontakt med advokat i fjor i forbindelse med de to møtene på familievernkontoret (vi var også to møter med en familierådgiver på helsestasjonen) og bør nok vurdere å ta kontakt igjen. Jeg føler meg bare så maktesløs, da ingenting ble bedre etter alt levenet i fjor, og uansett hva jeg gjør for å styre unna disse konfliktene blir det bare noe nytt.

TS

Anonym poster: f65eb58e6bf36c8cf17e3a5b5ca4d5fa

Jeg skjønner det. Vi har motsatt problem her (mor er et uvesen), men dynamikken er det samme.

Èn person er vanskelig og lager masse leven, den andre forøker å skåne ungene og stiller seg i skuddlinjen for all slags drittslenging. Det er veldig vanskelig å leve sånn.

Min erfaring er at det ikke nytter å "snakke" med de som har gått i frø sånn som dette. Du må vel egentlig sørge for å ha vanntette skott og ha et godt team i ryggen.

Endret 17. desember 2012 av Løvetanten

[AnonymBruker]

Jeg skjønner det. Vi har motsatt problem her (mor er et uvesen), men dynamikken er det samme.

Èn person er vanskelig og lager masse leven, den andre forøker å skåne ungene og stiller seg i skuddlinjen for all slags drittslenging. Det er veldig vanskelig å leve sånn.

Min erfaring er at det ikke nytter å "snakke" med de som har gått i frø sånn som dette. Du må vel egentlig sørge for å ha vanntette skott og ha et godt team i ryggen.

Det er nok noe jeg må bli flinkere til; ikke forsøke å nå fram med argumenter og fornuft. Bare kutte av og si at jeg forholder meg til avtalen, far ser uansett rødt bare han ser eller hører meg. Enda så mye han avskyr meg må det gjøres endringer og lages noe ut av omtrent hvert eneste tidspunkt og hver avtale. Skulle tro det hadde vært bedre for han også bare å holde seg til avtalen, og slippe å ha mer kontakt enn strengt nødvendig, men nei da.

Leit å høre dere sliter med mye av det samme. Det er så utmattende alt sammen.

TS

Anonym poster: f65eb58e6bf36c8cf17e3a5b5ca4d5fa

[Løvetanten]

Ja. Det eneste som har hjulpet her er å være fullstendig firkantig på alle avtaler, aldri snakke i telefon eller uten vitner samt at det foreligger dom på samværet helt ned til dager og tider.

Hun prøver seg jo såklart hele tiden og forer ungene med drittprat, men de har i løpet av årene sett hvor galskapen ligger og er ikke så sårbare lengre. Heldigvis bor ungen mest hos deg, og du gir den stabiliteten og tryggheten som er viktig i hverdagen.

En ting jeg selv mener er viktig er å ikke unnskylde eller forsøke å forklare den andre forelderen. Det blir helt mismatch hvis du f.eks skal si at "Ja, men pappa er glad i deg likevel han..." Joda, han er sikkert det, men han må selv bevise det med sine ord og sine handlinger.

Om pappaen hadde vært ok så hadde han ikke avlyst avtaler og vært slem mot deg som mor, ikke sant. Tenker det er viktig at barna får vite hva som er rett og hva som er galt så lenge man makter å formidle det på en god måte.

Endret 17. desember 2012 av Løvetanten

[Gjest regine]

Det eneste som funker i en sånn situasjon er faktisk at du sier til far - i klartekst og selvsagt skriftlig, at den avtalen dere har SKAL følges. Du har ingen forpliktelse til å være fleksibel - det eneste du er forpliktet til er å følge avtalen. Gjør du det, så har du ditt på det tørre. ergo skal du selvsagt ikke verken unnskylde eller på annen måte legge deg flat for at du har planer i din helg - selv om han blir sint.

Når det gjelder barnet: Nei, du vekren kan eller skal alltid skåne barnet for far. Far er en voksen person og han må selv ta ansvar for forholdet til sitt barn. Du skal ikke snakke stygt om far, men du skal heller ikke legge deg langflat for å skåne barnet for fars oppførsel. Barn skjønner itng og de ser hvem som oppfører seg som en dritt og hvem som er ok.

Min erfaring er at man må stå knallhardt på sitt, uten diskusjon og uten synlig sinne. Etterhvert skjønner den andre da at det ikke kommer noe ut av krangler, ford han uansett ikke får det som han vil.