voldeleg mot mor. Kva gjer han med barna?

[Gjest Heggec]

Hadde ein voldeleg xsambuar. Vi har to barn sammen som han har "vanlig" samværs avtale med. Eg nekta lenge og til slutt blei det rettsak utav dette. Han vant.

Er frykteleg redd for barna når dei er hoss han. Kva skal eg gjere??

[Gjest Madam Felle]

Har han noen gang vist voldelige tendenser mot barna før? For ahr han det torr jeg at jeg hadde rømt med barna, for at de skulle slippe unna en slik far. Men har han ikke det kan det hende han ikke vil komme til å skade de heller.

Det er jo ikke så mye du kan gjøre så lenge han vant i rette, for da har han jo loven på sin side. Du kan ente stikke av med barna, finne deg en plass der han ikke finner dere, eller du kan gi han en sjangse.

Men forstår frustrasjonen din, for jeg vet ikke selv hvordan jeg ville ha taklet det, om noe slikt hadde vært aktuelt for meg. Det er mye lettere å komme med råd når en ikke har vært i den situajsonen, men hva vi egentlig hadde gjort om vi sto i den selv kan være noe helt annet. Men ejg tror jeg ahdde tatt med meg barna og flyttet ut av landet.

[Laina]

Hvor gamle er barna? Er de gamle nok til at de kan fortelle deg hvordan de har det når de er hos far. (Om ikke med ord, så er det ofte barn forteller med oppførselen sin om de trives der eller ikke).

Siden han har loven på sin side, kan du ikke gjøre stort annet enn å følge med på hvordan de har det. Skulle du få sterke mistanker til at han er voldelig mot barna, må du jo gjøre noe. (Hva vet jeg ikke, kontakte barnevernet? Det kan ta tid før barna evt. kommer ut av den situasjonen de er i...)

Men om din x-samboer var voldelig mot deg, er det ikke sikkert han er det mot barna. Særlig ikke når de ikke bor der til vanlig. "Helgeforeldre" pleier ofte å vise seg fra sin beste side, fordi de ikke ser barna like ofte. De prøver gjerne å få den tiden de har sammen med barna til å være så positiv som overhode mulig. Og det er langt lettere å forholde seg rolig og behersket overfor sine kjære i 2 dager, enn om man har hverdagen sammen.

[Lille Rosin]

Skjønner godt at du er urolig :-( . Hadde også vært det. Har desverre ikke noen gode råd til deg, vil bare si at jeg skjønner din frustrasjon og din redsel for hva som skjer når ungene er hos pappaen sin.

Klem fra meg

[*Kaisa*]

Det er jo ikke så mye du kan gjøre så lenge han vant i rette, for da har han jo loven på sin side. Du kan ente stikke av med barna, finne deg en plass der han ikke finner dere, eller du kan gi han en sjangse.

Men forstår frustrasjonen din, for jeg vet ikke selv hvordan jeg ville ha taklet det, om noe slikt hadde vært aktuelt for meg. Det er mye lettere å komme med råd når en ikke har vært i den situajsonen, men hva vi egentlig hadde gjort om vi sto i den selv kan være noe helt annet. Men ejg tror jeg ahdde tatt med meg barna og flyttet ut av landet.

:o

Jeg forstår at enkelt gjør slikt i ren desperasjon, men problemene blir ikke mindre hvis du stikker av med barna. Og jeg håper du ikke tenker i de baner. I så fall bør du tenke over hva det innebærer å bli tatt for kidnapping. Konsekvensen da blir jo at faren kommer til å få den daglige omsorgen av barna, du får sett de mindre og har mindre eller ingen mulighet til å kontrollere hva som foregår. Prisen for å gjøre noe sånt kan bli utrolig dyr, men jeg forstår hva du mener, Madam Felle.

Hvor gamle er barna dine? Er de gamle nok til å forstå hva som er rett å galt av voksne å gjøre.

Det beste du kan gjøre er å kontakte barnevernet. Fortell hva mannen har utsatt deg for. Lever en bekymringsmelding hvis du må, det er jo all grunn til å være bekymret når de er hos far. Hvis du leverer en slik melding er barnevernet pliktig til å iversette tiltak av hensyn til barna.

Jeg er heldigvis ikke i dine sko så jeg vet ikke helt hva jeg ville ha gjort selv. Men jeg har fortsatt tro på systemet så jeg ville nok antakelig ha gått den rette veien og ikke gjort noe som jeg kanskje hadde angret bittert på i ettertid.

Håper at ting ordner seg

Kaisa

[Gjest Abelone]

Det er sant at det beste du kan gjøre er å kontakte barnevernet i den kommunen far bor, og gi ei begrunnet bekymring for barnas omsorgssituasjon når de er hos ham. Du bør bestrebe deg på å være saklig, og ikke "renne over" av bitterhet mor far pga. deres tidligere historie. Det kan være med på å ta "brodden av" bekymringen din, fordi du avskrives som hevngjerrig, bitter, osv.

Barnevernet er forpliktet til å vurdere meldingen, og om de mener det er grunn til bekymring for barna, skal de undersøke saken nærmere. De er ikke forpliktet til å sette iverk tiltak pga din melding. Det gjør de dersom undersøkelsen viser at det er nødvendig med tiltak for å sikre barna god omsorg når de er hos sin far.

Lykke til!!!

[Gjest heggec]

Barna er 1 og 3,6 år. Elstemann seier at pappa slår han,men når han kjem og henta han verkar han glad. Han går frivillig med sin far. Ein gong så kom han heim med eit blåmerke på ryggen. Mellom skulderblada. Hadde det vert på knea el noko så hadde eg ikkje reagert,men på ryggen?

Anmeldte far pga dette,men saka blei henlagt pga bevissets stilling.

Rømme landet kan eg desverre ikkje for han fikk gjennom fellesforeldreansvar og så då kan ikkje eg ta dei med utan at han er einig. Han gjer alt han kan for og stikke kjeppar i hjulene for meg. Så at han skriv unde på at barna skal få pass tvilar eg på.

[Laina]

Barna er 1 og 3,6 år. Elstemann seier at pappa slår han,men når han kjem og henta han verkar han glad. Han går frivillig med sin far. Ein gong så kom han heim med eit blåmerke på ryggen. Mellom skulderblada. Hadde det vert på knea el noko så hadde eg ikkje reagert,men på ryggen?

Anmeldte far pga dette,men saka blei henlagt pga bevissets stilling.

Politiet i Norge må forholde seg til beviser i en sak. Det er sånn det norske rettssystemet fungerer. MEN det er her barnevernet kommer inn. Om din eldste sønn sier at far slår ham, skal du kontakte barnevernet. Det er jo bevis nok, og barnevernet plikter å følge opp saken.

At sønnen din går frivillig med far, er ikke så rart. Barn er utrolig lojale, og de elsker stort sett foreldrene sine uansett hva foreldrene gjør. (Selv incestoffere "beskytter" overgriperen i visse tilfeller...)

Jeg ville gått til barnevernet tvert! Men som nevnt over her et sted, må du være meget saklig når du tar opp temaet, slik at bv ikke tror du har andre motiver for din bekymringsmelding. I Norge er det forbudt å slå barn. Jeg så på nyhetene i går at dette faktisk var et stort problem i Norge. Helt forferdelig!

Det eneste jeg kan si er lykke til. Det må være helt forferdelig å vite at ens egne barn blir slått.

[*Kaisa*]

For all del; GÅ TIL BARNEVERNET!!

Når de åpner i dag så bør du stå der! Dette er barna dine det dreier seg om. Unskyld meg; men hvis du har rent mel i posen selv så burde du for faen ha stått der for lenge siden. Som jeg sa unskyld, men slik som dette gjør meg frustrert, jeg synes det er helt forferdelig. Har selv barn på samme alder som dine. Og hvis noe hadde hendt med dem, som jeg kunne ha avverget så...

[Gjest Ikke innlogget Sissi]

Vi har et system i Norge som beskytter overgriper. Far er voldelig mot mor, men får likevel gjennom felles foreldreansvar og samvær. Dette er det veldig vanskelig å kjempe mot.

Som andre sier - kontakt barnevernet. Gjør det, men vær også klar over at dersom det er konflikt mellom foreldrene så er det ikke sikkert de er interessert i å gjøre noe som helst.

Jeg ville også kontaktet krisesenteret, de har erfaring med sånt. Der får du noen å snakke med, som vet hva dette dreier seg om.

En annen måte er å flytte til en annen kant av landet. Dette kan nemlig ikke far nekte deg, selv om dere har felles foreldreansvar. Dermed kan du i stor grad begrense samværet.

Ellers: dokumenter alt som skjer. Når ungene kommer itlbake etter samvær, og forteller at far slår - skriv det ned. Ta bilder av blåmerker, gå til legen umiddelbart. Dersom barna går i barnehage/dagmamma, prøv å få ungen til å si til personalet her hva som skjer. Kontakt barnepsykolog, som også kan snakkke med barna og bidra til å avdekke fars vold mot dem.

Husk: DU har daglig omsorg = DU har ANSVARET FOR AT BARNA HAR DET BRA. I ytterste konsekvens betyr det også at du må nekte samvær. Det er nemlig BARNA og ikke far rettigheter som er det viktige her.

Lykke til!! Jeg føler veldig med deg!

[Laina]

Vi har et system i Norge som beskytter overgriper. Far er voldelig mot mor, men får likevel gjennom felles foreldreansvar og samvær. Dette er det veldig vanskelig å kjempe mot.

Som andre sier - kontakt barnevernet. Gjør det, men vær også klar over at dersom det er konflikt mellom foreldrene så er det ikke sikkert de er interessert i å gjøre noe som helst.

Jeg ville også kontaktet krisesenteret, de har erfaring med sånt. Der får du noen å snakke med, som vet hva dette dreier seg om.

En annen måte er å flytte til en annen kant av landet. Dette kan nemlig ikke far nekte deg, selv om dere har felles foreldreansvar. Dermed kan du i stor grad begrense samværet.

Ellers: dokumenter alt som skjer. Når ungene kommer itlbake etter samvær, og forteller at far slår - skriv det ned. Ta bilder av blåmerker, gå til legen umiddelbart. Dersom barna går i barnehage/dagmamma, prøv å få ungen til å si til personalet her hva som skjer. Kontakt barnepsykolog, som også kan snakkke med barna og bidra til å avdekke fars vold mot dem.

Husk: DU har daglig omsorg = DU har ANSVARET FOR AT BARNA HAR DET BRA. I ytterste konsekvens betyr det også at du må nekte samvær. Det er nemlig BARNA og ikke far rettigheter som er det viktige her.

Lykke til!! Jeg føler veldig med deg!

Det stemmer faktisk at vi har et system som beskytter overgriper. Jeg så et program om dette på tv for noen måneder siden. Det var bl.a. en mor som hadde fått innvilget besøksforbud fra x'en. Han fikk ikke samværsrett med et av barna hennes, fordi han ikke var faren, men den yngste sønnen måtte hun sende dit, til tross for gjentatt vold. Helt forferdelig.

Men du har heller ikke rett til å nekte samvær. Derimot har bv plikt til å følge opp slike saker. Og å kontakte krisesenteret syns jeg var en god ide. Uansett må du gjøre alt som står i din makt for å forhindre at dette skjer!

[Gjest Sissi]

Laina - man kan nekte samvær. Del av hovedomsorgen er å ivareta barnas behov. Dersom du vet at barna mishandles/utsettes for vold, så er det omsorgssvikt å sende dem dit!

At det er vanskelig å få gjennom at barna ikke skal sendes til en voldelig far er jeg helt klar over, men det er likevel viktig å ha klart for seg at må man så må man.

Når man er i en situasjon som trådstarter så er det også viktig å ha klart for seg hva man KAN gjøre.

[Gjest Starya]

Jeg fikk en gang beskjed fra barnevernet at dersom jeg mistenkte at det ikke var bra for ungen å være hos sin far, så var det faktisk min plikt å si nei til samvær. Nå var det heldigvis aldri snakk om vold i vårt tilfelle.

[Laina]

Laina - man kan nekte samvær. Del av hovedomsorgen er å ivareta barnas behov. Dersom du vet at barna mishandles/utsettes for vold, så er det omsorgssvikt å sende dem dit!

At det er vanskelig å få gjennom at barna ikke skal sendes til en voldelig far er jeg helt klar over, men det er likevel viktig å ha klart for seg at må man så må man.

Når man er i en situasjon som trådstarter så er det også viktig å ha klart for seg hva man KAN gjøre.

Det er mulig du har rett, men i det programmet jeg så på tv, hadde mødre fått problemer ved å nekte samvær. Fordi far hadde rett til samvær, kunne ikke mor gjøre noenting, til tross for at det var klart at far var voldelig mot barna. Det verste var egentlig at barnevernet ikke gjorde noe... (Jeg husker dessverre ikke hvilken kanal jeg så dette programmet, men det var helt forferdelig å se hvor lite mor kunne gjøre i disse tilfellene.)

[Gjest dolly73]

Hvilken advokat gikk du til? var du fornøyd med ham?

Mulig du kan anke på avgjørelsen, kanskje du til og med får fri retteshjelp.

Som sagt så er det viktig at du går både til krisesenteret og barnevernet. Begrunn din bekymring med slik situasjonen er.

Neste gang gutten kommer med blåmerker eller noe sånt, eller at det er andre beviser, så ta bilde av det og ta godt vare på bilde. Dette kan komme til nytte senere.

Hadde jeg vært deg, hadde jeg kontaktet barnepsykolog for å få gutten undersøkt. Mulig h*n vil finne noe på ham. Da vil du i tilfellet stå mye sterkere. Har du andre som kan bevitne for deg?

Sikkert, siden du har værti retten. Men her er det i allefall viktig at du er åpen for det meste.

Har du snakket med helsestasjonen/skolen? Bruke alle midler og gi deg ikke. Fra barnevernet kan du også kreve at ha må ha samvær under tilsyn.

[Gjest Sissi]

Laina - jeg så også det programmet jeg antar du snakker om, tror det var dokument 2 eller brennpunkt. Og ja - det var helt forferdelig!

Jeg er også klar over at man får problemer hvis man nekter samvær. Poenget mitt er imidlertid at når du står i en sånn situasjon, og føler at det meste er håpløst, så ER DET FREMDELES EN MULIGHET Å NEKTE SAMVÆR. At det får konsekvenser får man da heller ta - og da er det også vesentlig at man har dokumentert det som har skjedd.

Noen ganger er det viktig å få høre at man KAN, ikke bare "jamen, det går ikke, nei, det kan du ikke....."

[Laina]

Laina - jeg så også det programmet jeg antar du snakker om, tror det var dokument 2 eller brennpunkt. Og ja - det var helt forferdelig!

Jeg er også klar over at man får problemer hvis man nekter samvær. Poenget mitt er imidlertid at når du står i en sånn situasjon, og føler at det meste er håpløst, så ER DET FREMDELES EN MULIGHET Å NEKTE SAMVÆR. At det får konsekvenser får man da heller ta - og da er det også vesentlig at man har dokumentert det som har skjedd.

Noen ganger er det viktig å få høre at man KAN, ikke bare "jamen, det går ikke, nei, det kan du ikke....."

Joda, det er jeg veldig enig med deg i. Men det er viktig å gjøre det på rett måte, slik at man ikke senere får problemer i en evt. rettsak eller lignende. Om man blir beskyldt for å sabotere samværet kan det få store følger, spesielt om man ikke kan dokumentere en reell grunn til at man nekter samvær.

Og selvfølgelig er det ens plikt som omsorgsperson å sørge for at barna har det bra. Men noen ganger kan man handle overilt, og da kan det få konsekvenser man ikke har tenkt gjennom på forhånd, som kanskje viser seg å være svært dårlige.

(Men jeg er ganske sikker på at om dette hadde vært et problem for meg, ville jeg vært veldig usikker på hvordan jeg ville løst problemet selv.)

[Gjest heggec]

Eg og trudde at krisesenteret og barnevernet var plasser mann kunne hennvende seg til,men der tok eg styggeleg feil. Før saken kom opp så kontakta eg begge desse til ingen nytte..

Barnevernet kunne ikkje gripe inn pga at det var eg så hadde den daglege omsorgen. Skjønnte ikkje det der heilt, så kontakta eit anna barnevern i ei anna kommune. Fikk akkurat same svaret der!

Krisesenteret kunne heller ikkje hjelpe. Så lenge eg ikkje hadde budd hjå dei etter volds epidisodane så sto dei svært svakt. Det einaste dei kunne sei var lykke til.

Så tru meg eg har gjort alt eg har kunna i mi makt for og av verge at det skal skje barna noko.

Har krangla i 1 år med faren berre for at han skal kjøpe barnesete i bilen sin når han har samvær. Dette skulle ein tru var ein selfølge når han hentar han.

Eg har heilt reint mel i posen min så hadde nokon kunne ha hjelpt meg så hadde eg gjort nesten kva som helst.

Har snakka med politiet fleire ganga og dei seie at det einaste eg kan gjere er og vente på at ungane kjem skam banka heim igjenn!!!!!!

Då kan dei gripe inn... Har vurdert og rømme,ja men,då står han sterkare. Så denn løysninga er berre og gløyme..

[Gjest Sissi]

Du kan sende anonym bekymringsmelding til barnevernet når de er hos far. Be barnehagen/dagmamma gjøre det. Så vidt jeg vet plikter da barnevernet å undersøke forholdene. OM det hjelper er jo en annen sak, mulig han er av den typen som er sjarmerende på utsiden.

Mht. krisesenteret syns jeg det var veldig rart. I forbindelse med mitt eget brudd kontaktet jeg dem, og var der flere ganger for samtaler. Jeg hadde heller aldri bodd der.

Men - har du noen mulighet for å flytte? Slik at det i seg selv begrenser muligheten for samvær? Eller er det vanskelig pga. jobb/nettverk etc.

Håper ellers du har familie/venner rundt deg som kan hjelpe og støtte deg. Noen som kan "stikke innom" hos far under samvær og sjekke?

Uansett - dokumenter, dokumenter, dokumenter. Det vil du helt sikkert få bruk for etterhvert.

Lykke til.