Dere som tok steget å møtte internettflørt IRL..

[AnonymBruker]

Jeg har lest så mange tråder om folk som skal møte nettflørten sin IRL, etter å ha snakket med hun/han i mange måneder.

Har ikke hørt noe om hvordan det gikk, så hadde vært spennende å vite..

Så om du har hoppet inn i en sånn situasjon.. Hvordan gikk det? Var h*n helt annerledes enn forventet eller ble det klaff?

Anonym poster: f283811926e87216e8290bacdb219491

[Gjest Chin]

Gikk flott, var redd for at det ble kleint i starten, men ble heldigvis ikke det.

Nå er vi gift og alt er flotters.

[AnonymBruker]

Skuffa, han var stygg.

Anonym poster: 0c6c89f2fc2798c46ef7d71e32348dc4

[Magnifique]

Hei.

Jeg møtte en gang en jeg hadde snakket en del med på nett. Dette var helt tilfeldig, og vi hadde ikke avtalt å møtes. Jeg var desv full, så vi fikk ikke pratet stort. Jeg synes ikke det var kleint, og man finner rett og slett ut der og da om man har kjemi, eller ikke. Det er egentlig bare å hoppe i det, tror jeg.

Det er ikke så ille som enkelte skal ha det til. Selvsagt er det nervepirrende, men når dere først har møttes og sette hverandre, er det verste over.

[fresia]

ja, da jeg var 16-17 år. det gikk bra, men ble med det ene møtet. han ville gjerne treffes igjen og var supergira, men han var bare ikke min type gutt. kunne sikkert blitt venner med han, men synes det ble litt kleint da han var så på. han var utrooolig kjekk, men kunne ikke tenkt meg å gjøre det igjen

Endret 16. desember 2012 av maurice

[missdior]

gikk bare fint! vi snakka via sms og facebook i ca en måned før vi møttes nå har vi vært kjærester i snart to år, og samboere i ett

[Klatt]

Har møtt mange. Here goes. (Note: Jeg er 21 år gammel (hankjønn) og har stort sett truffet folk i yngre tid. Så om det ikke er helt svarene du er på jakt etter kan du muligens hoppe over innlegget.)

Ei svensk jente når jeg var ung og dum. Jeg var vel 15 og hun 14. Hun tok fly fra Stockholm med mora for å treffe meg i Bergen. Det gikk bra og det var koselig. Hun var her ei helg og vi hadde det utrolig bra sammen, så bra som man kan ha det på den alderen. Jeg besøkte henne igjen i Stockholm en gang senere på året før vi fant ut at avstand var kjipt.

Ei jente fra Oslo ganske rett etter jenta fra Sverige. Jeg var blitt 16 og hun var 15. Møtte henne på Outland. Jeg var utrolig glad i henne på forhånd og det var helt utrolig nervepirrende og skummelt. Men vi klikka godt når vi først møttes. Hadde nok kanskje blitt noe av oss om det ikke var for alderen, samt Bergen - Oslo.

Tre jenter fra Sukker i løpet av én sommer. Hadde grei kjemi med alle, selv om jeg ikke endte opp med noen av dem. De fleste møtene var skumle og nervepirrende iløpet av de første fem-ti minuttene, men for min del gikk det over med absolutt alle. Det var ingen som var nevneverdig ubehagelig eller kleine å være i lag med.

Mitt mest ubehagelige møte var med ei jente som kun snakket når jeg sa noe til henne. Men det var fordi hun var utrolig sjenert og dårlig til å ta initiativ. Hun ville treffes igjen (noe vi gjorde) flere ganger etter første møte, så selv om jeg syntes det var litt vanskelig (mtp at jeg måtte ta initiativ til absolutt all samtale) så var det ikke sånn for henne.

[AnonymBruker]

Jeg er venn med en kar jeg møtte fra nett for 8 år siden! vi bare klaffa ikke som kjærester, men han er virkelig min beste venn

Anonym poster: 6baba8ba3741122b98f209c2c18fac31

[AnonymBruker]

Vi ble venner på nett for 12 år siden, han besøkte meg. Var ikke snakk om noe romantisk, men det ble det! Skikkelig klaff. Vi hadde et avstandsforhold i 2 år, så flyttet jeg til ham. Vi er gift i 8 år og har 2 barn.

Anonym poster: 3e8108ea5152c114153be20274b102ea

[AnonymBruker]

Jeg har møtt flere via Sukker, men det klaffa ikke helt med noen (han ene hadde jeg skrevet mye og lenge med, bor langt unna). Hyggelig var det likevel. Så møtte jeg en i september, vi hadde snakket sammen tre-fire uker i forveien, og der var det noe Jeg tenkte egentlig ikke så mye annet enn at det var hyggelig, han var søt og at vi pratet lett sammen - det føltes liksom så greit. På andre date var det skikkelig tiltrekning, og siden da har det bare blitt bedre og bedre. Jeg tror kanskje at når man føler man kjenner hverandre og kommuniserer godt via nett, OG kjemien er god når man møtes, så er det nesten bare å hoppe i det (ikke for det, vi har ikke akkurat "hoppet", pga avstand tar det tid... men det er innmari bra i hvert fall).

Anonym poster: 57a10df3474222f6368e394e7ffcce44

[shoppedilla]

Jeg møtte samboeren min på nettet. Har stort sett møtt de jeg har hatt noe med på nettet egentlig. Samboeren min og jeg pratet sammen i 1 eller 2 uker før jeg lot meg overtale en kveld og dro til han Vi hadde det kjempe koselig og nesten før vi viste ordet av det var vi samboere. Jeg leide ut min leilighet og vi flyttet sammen. Dumt med tanke på at han har en datter, men frøkna og jeg går kjempe fint sammen Jeg tror dette er mannen i mitt liv.

To av de andre var jeg sammen med en stund, men de viste seg å ikke være den de utga seg for. Jeg holdt ut en stund og prøvde å finne han jeg hadde forelsket meg i, men det endte med at jeg gikk.

Min nåværende samboer kan jeg ha tøffe perioder med, men så prater vi godt sammen og det er egentlig fint at vi kan være oss selv og tørre å si i fra. Vi er trygge på hverandre og er opptatt av å ta vare på hverandre og forholdet. Jeg kan ikke ha det bedre enn jeg har det nå i alle fall Selvom det som sagt er tøft i perioder.

[Gjest Boblee]

Jeg har møtt 4 stykker.

- Han ene møtte jeg når jeg var full, en gang jeg var i byen i Oslo. Vi ble fuckfriends.

- Han andre møtte jeg og er fortsatt venn med.

- Han tredje møtte jeg, og det hadde vært litt romantikk på nettet, og ble det og når vi møttes. Drev litt på i noen måneder, men så ble jeg så godt kjent med han og merka at han ikke var helt min type likevel. Men er fortsatt venner.

De to første var det aldri noe romantisk med hverken før eller etter, og ingen av de tre var noe kleint.

Men så er det nå da.. Jeg har snakka med en gutt siden Oktober. Jeg har aldri klaffa så bra med noen, snakket så lett og hatt det så fint med noen før. Han var virkelig perfekt. Vi avtalte at jeg skulle komme på besøk i byen han bodde i, siden jeg kjente noen jeg kunne bo hos der. Og jeg skulle egentlig ha møtt han i går. Men jeg har ikke hørt i fra han på en uke nå. (Han skulle bort i fem dager, så vi kunne ikke snakke på de, men skulle gitt lyd fra seg på fredag). Så nå sitter jeg her da.. Føler meg faktisk helt knust, og ødelagt. Jeg hadde sett så frem til dette, og i den siste samtalen så snakket vi om hvor ufattelig mye vi gleda oss, og innrømte at vi hadde følelser for hverandre osv. Det var helt fantastisk, og jeg var virkelig lykkelig og kunne nesten ikke vente til lørdag.

Så nå sitter jeg her med tusen spørsmål. Har det skjedd noe? Er han død? Finnes han ikke? Har jeg blitt lurt? Får jeg snakke med han igjen? Det er faktisk helt grusomt, og det kjennes ut som kjærlighetssorg, i tillegg til at jeg er redd for han, oog følelsen av at jeg har blitt lurt og føler meg såå dum. Det kan nesten ikke beskrives. Jeg håper på et mirakel som gjør at det kommer en løsning på dette, sånn at jeg får svar og ro i sjelen. Hvis ikke det kommer, så håper jeg at jeg kommer meg over han og dette, fort... For dette var en veldig kjedelig situasjon.

[Gjest Gjest]

En kompis av meg er sammen med en jente han møtte gjennom et nettforum for et års tid siden. Jeg tror de hadde kontakt noen måneder før de møttes.

Første gangen vet jeg de laget mat sammen, og tok det helt rolig. Full klaff... Han snakket ikke om andre enn henne etterpå.

Nå er de samboere, har vært det noen måneder.

[Avalon]

Møtte en, etter å ha pratet på nettet i hele 6år!

God kjemi. Fantastisk sex. Dårlig timing. Holdt vel på i 1 års tid. Stor hjertesorg.

Er fortsatt venner.

[AnonymBruker]

Traff samboeren online ca 11 år siden, og vært sammen nesten 10 år nå og samboere for mer enn 8. Var ikke helt planlagt siden det ikke var en datingside, men begynte å snakke og før vi visste snakket vi timesvis nærmest hver dag. Bestemte tidlig at vi ikke snakker om noen følelser før vi har truffet i virkeligheten også, men ble nok sammen raskt etter vi hadde truffet da

Anonym poster: 4f6a485d26c3e7b1ed79141eef7b5717

[AnonymBruker]

Jeg hadde snakket med han i et halvt år før vi møttes. Han var akkuratt sånn som han så ut som på bildene, og dette var jo bare kjempebra! Eneste var at det var en rar følelse å møte han, og absolutt ikke sånn jeg hadde sett det for meg fordi jeg var så nervøs og usikker.

Etter første møte tok det et halvt år før vi møttes igjen. Grunnen til dette var fordi det var et veldig avstandsforhold og jeg var ganske ung. Det er 6 år imellom oss, og dette skapte problemer i heimen hos meg ang familien. Vi har snakket sammen hver eneste dag siden det, og vi savent hverandre jo lenger tidsom gikk mellom første møtet.

I dag har vi vært sammen i 5 år og 3 måneder. Jeg flyttet inn til han en måned før 4 årsdagen vår, og på 4 årsdagen fridde han vil meg. Nå har vi vært gift i 4 måneder, og eventyret for oss ende perfekt, selv om vi kjempet harde kamper for å komme oss dit vi er i dag.

Anonym poster: e3d665c1911616e5e19dc79bd7e414fc

[AnonymBruker]

Det var kjempe flaut,men helt fantastisk

Anonym poster: 3c82aa070d9ca9ebe3117bf2c734397d

[Anglofil]

Vel, vi giftet oss. Snakket sammen i flere år før vi møttes.

Mvh Yvonne

[AnonymBruker]

Vi har nå kjøpt hus i lag og fått ei lita jente Nå var grunnen til at jeg i hele tatt tørte å møte ham at jeg visste hvem søsteren og moren var + at vi hadde noen felles venner på facebook.. forhørte meg godt før jeg møtte ham, men var så klart uten grunn. Han er topp

Anonym poster: 68da87b1101574e53c79e58343b8d9d0

[Gjest Novacane]

Det gikk strålende. Klaffet med en gang og vi hadde en helt syk kjemi. Var litt småkleint i starten, men jeg babler jo så mye så det i alle fall ingen pinlig stillhet, men etterhvert gikk det kjempe fint, og vi er kjærester den dag i dag