Arbeidsgivere her inne; hadde dere vurdert å ansette en person med disse karakterene?

[Aelah]

Jeg har avsluttet en mastergrad (innenfor språk) og pga lite motivasjon under studietiden har jeg følgende karakterer :

Fag 1: 15 poeng - C

Fag 2: 7,5 poeng -C

Fag 3: 7,5 poeng - B

Fag 4: 15 poeng - C

Fag 5: 15 poeng - D

Masteroppgaven: D

Senere tok jeg ett år med pedagogikk slik at jeg kan undervise og der fikk jeg C på alle fagene.

Jeg synes at det å se på karakterene er nærmest deprimerende og begynner å tvile på om noen vil ansette meg med slike karakterer.

Overreagerer jeg eller har jeg god grunn til å være deppa p.g.a dette synet?

[AnonymBruker]

Nå er ikke jeg arbeidsgiver, så jeg kan ikke uttale meg fra det ståstedet. Men, jeg har også studert språk på Masternivå, noe jeg gjorde etter jeg hadde tatt allmennlærerutdanning. Og faktisk var karakterene mine på samme nivå som dine. (Det var ikke pga manglende motivasjon, men ekstrem eksamensangst.)

Uansett, da jeg søkte meg jobb i grunnskolen var de overhodet ikke interessert i karakterene mine. Det viktigste for arbeidsgiveren var at jeg hadde bestått alle fagene, og at jeg gjorde en god figur. Jeg har jobbet på to skoler, og det samme var tilfellet begge gangene. Og jeg klarte meg også bra den tiden jeg jobbet som lærer .

Jeg tror de fleste arbeidsgivere forstår at man ikke kan fokusere på karakterene ene og alene. Da jeg gikk på lærerskolen, var det en gutt som hadde toppkarakterer i alle fagene. Dessverre (for ham) kom han ikke langt med det, for i praksisperiodene ble han vurdert som uegnet til å jobbe som lærer, og han sluttet derfor før han var ferdig med utdannelsen.

Så hvis du har tenkt å sikte deg inn mot skolen, synes jeg ikke du skal deppe pga karakterene dine . Husk at der er det vel så viktig, og kanskje enda viktigere, at du fungerer sosialt med både elevene og foresatte.

Anonym poster: 5213dcad14f89edd5bfa63e94c60b507

[Genesis]

Nå er ikke jeg arbeidsgiver, så jeg kan ikke uttale meg fra det ståstedet. Men, jeg har også studert språk på Masternivå, noe jeg gjorde etter jeg hadde tatt allmennlærerutdanning. Og faktisk var karakterene mine på samme nivå som dine. (Det var ikke pga manglende motivasjon, men ekstrem eksamensangst.)

Uansett, da jeg søkte meg jobb i grunnskolen var de overhodet ikke interessert i karakterene mine. Det viktigste for arbeidsgiveren var at jeg hadde bestått alle fagene, og at jeg gjorde en god figur. Jeg har jobbet på to skoler, og det samme var tilfellet begge gangene. Og jeg klarte meg også bra den tiden jeg jobbet som lærer .

Jeg tror de fleste arbeidsgivere forstår at man ikke kan fokusere på karakterene ene og alene. Da jeg gikk på lærerskolen, var det en gutt som hadde toppkarakterer i alle fagene. Dessverre (for ham) kom han ikke langt med det, for i praksisperiodene ble han vurdert som uegnet til å jobbe som lærer, og han sluttet derfor før han var ferdig med utdannelsen.

Så hvis du har tenkt å sikte deg inn mot skolen, synes jeg ikke du skal deppe pga karakterene dine . Husk at der er det vel så viktig, og kanskje enda viktigere, at du fungerer sosialt med både elevene og foresatte.

Anonym poster: 5213dcad14f89edd5bfa63e94c60b507

Og dette er vel noe av grunnen til at vi har en elendig skole i Norge. At arbeidsgiveren gir blank faen i hvilke karakterer kandidaten har oppnådd i fagene vedkommende skal undervise i synes jeg er hårreisende.

[AnonymBruker]

Og dette er vel noe av grunnen til at vi har en elendig skole i Norge. At arbeidsgiveren gir blank faen i hvilke karakterer kandidaten har oppnådd i fagene vedkommende skal undervise i synes jeg er hårreisende.

Nja. C er ikke så dårlig, det skal jo faktisk være gjennomsnittet, og det bør holde langt til å undervise i grunnskolen (mye av kunnskapen der bør faktisk være allmennkunnskap uansett, og personlige egenskaper vil være viktigere). Men man bør være faglig forholdsvis sterk sine kjernefag på videregående, spesielt på siste året, det er nå min mening.

Anonym poster: 5fd84d18ec3e19823a0a82546905a7a4

[Nuffen]

Og dette er vel noe av grunnen til at vi har en elendig skole i Norge. At arbeidsgiveren gir blank faen i hvilke karakterer kandidaten har oppnådd i fagene vedkommende skal undervise i synes jeg er hårreisende.

Jadda. Ventet bare på at den skulle komme, slipper aldri unna slike oppgulp her inne. Jeg valgte likevel å svare TS for å (forhåpentligvis) være til hjelp. Så siden jeg også i samme slengen kunne fungere som gapestokk for deg, så klarte jeg sannelig å være til nytte for to stk, ikke én. Ikke verst! FYI; verden er ikke svart/hvitt, noe som er greit å innse like så godt først som sist.

[Nuffen]

Og der var jeg plutselig ikke AB lenger, men pyttsann!

[Gjest Wilhelmine]

Min erfaring: Flinke folk får jobb. Karakterer er ofte ikke så viktig (jeg synes det er synd, siden jeg er en skolestreber med gode karakterer selv), men at du har en god instilling og er "en likandes person" med gode personlige egenskaper er viktig.

[AnonymBruker]

Og dette er vel noe av grunnen til at vi har en elendig skole i Norge. At arbeidsgiveren gir blank faen i hvilke karakterer kandidaten har oppnådd i fagene vedkommende skal undervise i synes jeg er hårreisende.

Hvorfor bor du i dette landet hvis du hater det så meget? Det er da slettes ikke vanskelig å flytte til et annet land?

Anonym poster: f3bac815b7607d85446e56a1168b5520

[Nuffen]

Min erfaring: Flinke folk får jobb. Karakterer er ofte ikke så viktig (jeg synes det er synd, siden jeg er en skolestreber med gode karakterer selv), men at du har en god instilling og er "en likandes person" med gode personlige egenskaper er viktig.

Nettopp! Man kommer ikke akkurat langt med kun toppkarakterer hvis man har en personlighet som ikke passer inn noe sted i arbeidslivet. Og dessuten er det oftemer som skjuler seg bak karakterene enn kun bokstaven/tallet på papiret :-) .

[Gjest Elfrida]

Som nyutdannet stiller du svakere enn en med bedre karakterer. Med litt erfaring, gode referanser og godt inntrykk ved intervju, kan situasjonen endre seg helt.

[Gjest Glorificus]

Jeg ville neppe lagt avgjørende vekt på karakterene. Hvordan du presenterer deg i søknaden din og hva slags erfaring du har, samt hvordan du gjør det på intervju, er langt viktigere.

Når det er sagt, bør du nok være forberedt på å svare på hvorfor karakterene ikke er bedre. Særlig masteroppgaven. Erfaringsmessig betyr karakterer noe mer for nyutdannede enn for de med litt mer erfaring, rett og slett fordi det blir det eneste målbare mtp prestasjoner.

[Genesis]

Hvorfor bor du i dette landet hvis du hater det så meget? Det er da slettes ikke vanskelig å flytte til et annet land?

Anonym poster: f3bac815b7607d85446e56a1168b5520

Det er derimot av kjærlighet til landet mitt at jeg ønsker det beste for deres befolkning.

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke ansatt en med bare D på masteroppgaven. Det er et stort prosjekt og man har veiledning underveis, mao er det ikke en tilfeldig karakter pga dårlig dag e.l. som ved skoleeksamen. Masteroppgaven viser hvordan du evner å jobbe med selvstendige og store prosjekter, og jeg ville nok hatt minst C på den. En D i ny og ne ellers er ikke krise.

Jeg har selv to-tre D-er, men har B (og noen A) på alle viktige eksamener og på masteroppgaven. Null problem å få jobb! Min arbeidsgiver spurte meg rett ut om karakterene, og det hadde vært flaut å måtte forklart en E eller D på masteroppgaven syns jeg.

Du får nok jobb, men vær forberedt på at arbeidsgiver/intervjuer spør om karakterene, så du har en "unnskyldning" på lager:p

Anonym poster: 66c50524d07a8226a908ee28fd5128bd