Problematisk vennskap

[KikiEco]

Jeg har en kompis som jeg har vært venner med i mange år og jeg regner han som en nær venn. De to siste årene har han utviklet store psykiske problemer, han sliter bl.a. med psykosomatiske lidelser på grunn av angst. Jeg har prøvd å være støttende, har selv hatt en periode for flere år siden slitt med depresjon så jeg har symapti for det han går i gjennom.

Nå merker jeg at jeg begynner å få problemer med å takle han. I juli i år begynte han på sobril og planen var han skulle gå på dette frem til han klarte å finne seg en psykolog. Jeg forsto valget, syntes det var fryktelig trist at han hadde det så vondt. Så har jeg blitt kontinuerlig oppdatert på alle bieffekter og at han gjør dette kun for sin 6- årige sønn så han kan være en fungerende pappa. I høst begynte han i tilegg på anti depressiver og jeg fikk igjen (alt fortalt i en "er ikke dette morosomt" tonefall) alle bivirkninger som meldte seg.

I løpet av denne perioden har livet hans dreid seg om en ting og det er sofa og tv, han skal forandre seg og "ta tak" i livet sitt når han begynner hos en psykolog og i slutten av oktober hadde han fremdeles ikke begynt å lete etter en. Samtidig begynte han å blande alkohol og medisinene på lørdager. Det er ikke snakk om å gå på fylla, men likevel. Da han begynte å fortelle meg om virkningene av denne komboen sa jeg hva jeg mente, jeg syntes nemlig at dette er hinsides uforsvarlig. Han unnskyldte seg masse og har siden brukt mye tid på å poengtere at dette skulle han ikke gjøre lenger. Men i går satt jeg og chattet med han og så skriver han om hvor bra det skal bli med rødvin og biff. Jeg sa ingenting.

Jeg begynner å oppleve dette som en belastning og føler meg litt revet mellom ønsket om å støtte en kompis gjennom en vanskelig tid og lysten til å filleriste han fordi han oppfører seg så dumt. Jeg kan jo ikke fullt ut forstå han, jeg har ikke lyst til å være en bedreviter som forteller han alt han gjør galt og hvilken forandringer han må foreta for å bli bedre. Men jeg må tenke på meg selv også så nå vurderer jeg å bare fortelle han at jeg føler at vi må sette vennskapet på hold en stund så han får det litt bedre med seg selv.

Har noen andre her vært i en liknende situasjon? jeg er så i tvil på hva jeg skal gjøre. Har jo egentlig en avtale at jeg skal være sammen med han både den 22 og 23 og jeg har ikke lyst! Syntes på en måte det blir ille å begynne å finne på løgn for å slippe å være sammen med han de dagene men samtidig føler jeg det som dødskjipt å fortelle han et par dager før jul at jeg har fått nok av han.

[Gjest tarandus]

Han trenger hjelp. Å blande alkohol og tabletter er ikke bra. Har har ingen andre som også kan støtte han, så du ikke føler at du har hele ansvaret?

[KikiEco]

Han trenger hjelp. Å blande alkohol og tabletter er ikke bra. Har har ingen andre som også kan støtte han, så du ikke føler at du har hele ansvaret?

Han er gift med en dame som er totalt emosjonellt avstummet. Hun kommer fra en familie der man ikke snakket om at medemmer av familien reagerte med vold pga. psykiske problemmer og er sterkt preget av det. Her snakker vi om at alt gjøres for å opprettholde en fasade og alt som kan bli ubehagelig som f.eks. en konfrontasjon unngås og han er akkurat likedan selv. Familie vil han ikke prate med. Han har isolert seg selv så totalt de siste årene at livet leves kun gjennom gjennom pc og tv at jeg tror ikke han har mange nære venner igjen.