Han er borte, han må komme tilbake

[AnonymBruker]

Verdens beste gutt noensinne gjorde det slutt. 2 uker siden, han mener det er god sjanse for at vi finner tilbake til hverandre, bare litt pusterom. Jeg prøver.

Jeg sover ikke, spiser ikke, tenker ikke, føler ikke, smiler ikke, ler ikke, er ikke glad mer.

Prøver å gi han dette pusterommet, men det kveler meg. Alt jeg vil ha er han. 16 dager siden jeg døde invendig.

Han elsker meg, han finner meg når jeg er ute på byen, vi kysser, jeg puster igjen, jeg lever, jeg smiler, jeg er glad. Alt er bra. Så må vi dra hjem. Helvete skjer på nytt, han blir ikke med meg hjem, vil ikke at jeg skal tro han bare vil ha sex, han vil ha mer, bare litt tid. En slags pause. Jeg får ikke sove, jeg gråter, jeg vil ha han igjen.

Jeg ringer, ringer, ringer. Han svarer, vi prater, jeg lever igjen, jeg savner han, begynner å gråte, han gråter. Vi elsker hverandre igjen. Han trenger luft mellom oss, han vil ikke ha noen andre. Jeg er redd for å miste han.

Han slo av mobilen i dag/kveld, vi skulle egentlig møtes, hadde gledet meg. Til og med fikset meg, han måtte avlyse - han er syk. Jeg får panikk, han blir overlegen på telefonen, sier han er sliten. Jeg prøver å forstå, på innsiden skriker jeg av ren fysisk smerte.

Jeg trenger han, hele tiden, hele døgnet. Har prøvd å la være å ta kontakt, null sjanse. Jeg har gått ned 12 kg. På tide å spise snart? Får ikke ned noe. På tide å sove snart? Klarer ikke drømme mer om han.

Alt er uvirkelig, uklart, vondt, jævlig. Helvete. Jeg kan ikke komme over han, han kommer tilbake, jeg vet han kommer tilbake! Han kan ikke forlate noe så sterkt! Han elsker meg, han sa det istad. Han vet ikke hvor vondt jeg har det, vil ikke at han skal få dårlig samvittighet. Jeg ser ikke lenger klart, har ikke vært ute av leiligheten på en stund. Puta mi lukter fremdeles litt som han. Det gjør vondt, fysisk!

Jeg vil ikke bryte kontakten, jeg trenger han fremdeles. Jeg vil ikke miste han, jeg kan ikke miste han. Jeg nekter.

Jeg gleder meg til i morgen, for da er han våken. Da sender han sikkert en melding, håper han ikke mener jeg maser. Prøver å la være. Ingen av vennene mine forstår, de sier han kommer tilbake og at jeg skal slutte å være så lei meg. Hva vet de! Hva om han blir borte, hva om han forelsker seg i noen andre?!

Vi har en avtale på at vi nå har en pause, ikke helt slutt. Ingen får gjøre noe med noen andre. (Pausen var hans ide) ingen får forelske seg i noen andre. Alt jeg vil ha er han.

Håper han leser dette. Håper han ser hva slags uvirkelig verden jeg har flyttet inn i, vondt i brystet hele tiden. Håper han forstår. Vil ha han tilbake... kanskje han også har det fælt. Kanskje det.

Anonym poster: 9e8fd4549efc809569f9218c3b153d65

[Gjest Herr Heftig]

Hvorfor ville han ha pause?

[Frk.Marihøne]

Huff, jeg føler med deg, har også hadd det så vondt for noen år siden, og jeg unner ingen den følelsen av å miste den man elsker....

Håper dere blir sammen igjen snart...

[AnonymBruker]

Prøv å være alene en stund og bli trygg på deg selv. Du er altfor avhengig og kveler han. Ikke rart han vil ha pusterom?

Du må bli mer selvstendig og klare deg alene, jente. Å ha kjæreste betyr ikke å være ett, det betyr å dele noe med en spesiell person. Dere er fortsatt to individ som må leve hver deres liv, men likevel er sammen.

Anonym poster: 9ac22b9df7fb68c62522f10e95c130b7

[AnonymBruker]

Hvorfor ville han ha pause?

Han ville ha pause fordi vi flyttet sammen, endte med å være i et forhold med dårlig råd, masse krangling, masse masse krangling, mere krangling, han sa aldri ifra når noe jeg gjorde var galt, så jeg gikk over streken flere ganger ved å mase, kritisere eller krangle.

Han tok det aldri opp før nå, nå vet jeg hva som var galt. Nå kan det fikses på. Han lover å komme tilbake, det er en pause fra meg, så vi kan savne hverandre og finne tilbake følelsene. På en måte en bra ting, men så uutholdelig vond!

TS

Anonym poster: 9e8fd4549efc809569f9218c3b153d65

[AnonymBruker]

Å gurimalla, skaff deg en ryggrad og personlighet. Ta kontakt med en psykolog. Denslags vansinnig avhengighet og opphengthet i ett menneske er ikke normalt.

Jeg er ikke sammen med ham så jeg eksisterer ikke...Du er kun ett klistremerke av ett menneske.

Anonym poster: fd7c96f4b59c331d67fbd869429f340e

[AnonymBruker]

Å gurimalla, skaff deg en ryggrad og personlighet. Ta kontakt med en psykolog. Denslags vansinnig avhengighet og opphengthet i ett menneske er ikke normalt.

Jeg er ikke sammen med ham så jeg eksisterer ikke...Du er kun ett klistremerke av ett menneske.

Anonym poster: fd7c96f4b59c331d67fbd869429f340e

Ikke bare et klistermerke, men også ribbenet hans!

Anonym poster: 9ac22b9df7fb68c62522f10e95c130b7

[AnonymBruker]

Å gurimalla, skaff deg en ryggrad og personlighet. Ta kontakt med en psykolog. Denslags vansinnig avhengighet og opphengthet i ett menneske er ikke normalt.

Jeg er ikke sammen med ham så jeg eksisterer ikke...Du er kun ett klistremerke av ett menneske.

Anonym poster: fd7c96f4b59c331d67fbd869429f340e

Åh herregud, skjønner godt at du forholder deg anonym. Men for all del, du har ikke opplevd slike følelser, så da kan ingen andre oppleve at det føles sånn. Kjærlighetssorg er uvirkelig vondt, vanskelig og uutholdelig for mange, men DU vet nok sikkert hvordan alle skal føle det. Er så bra vi har folk som DEG til å dømme andre for å savne noen så ekstremt. Den dagen du sitter i en slik situasjon, gå tilbake å les ditt eget svar. Det er dumt for deg antar jeg, om du aldri har følt slik om noen.

Anonym poster: 9e8fd4549efc809569f9218c3b153d65

[IcarusXI]

Kanskje han ble lei av at alt hørtes ut som et vers?

Jeg måtte serriøst sjekke om dette var et kjent vers jeg ikke med meg i norsk timen.

Ellers samme som ble sagt ovenfor, du er skummelt avhengig av han.

[Gjest brutal mann]

Stikk innom fastlegen, få psykolog og noe som kan hjelpe deg gjennom det første året.

[AnonymBruker]

Åh herregud, skjønner godt at du forholder deg anonym. Men for all del, du har ikke opplevd slike følelser, så da kan ingen andre oppleve at det føles sånn. Kjærlighetssorg er uvirkelig vondt, vanskelig og uutholdelig for mange, men DU vet nok sikkert hvordan alle skal føle det. Er så bra vi har folk som DEG til å dømme andre for å savne noen så ekstremt. Den dagen du sitter i en slik situasjon, gå tilbake å les ditt eget svar. Det er dumt for deg antar jeg, om du aldri har følt slik om noen.

Anonym poster: 9e8fd4549efc809569f9218c3b153d65

Jeg tror nok de fleste har opplevd kjærlighetssorg. Jeg har opplevd så mye sorg at jeg er herdet ...

Anonym poster: 9ac22b9df7fb68c62522f10e95c130b7

[AnonymBruker]

Stikk innom fastlegen, få psykolog og noe som kan hjelpe deg gjennom det første året.

Dette var faktisk en god ide. En venninne av meg hadde pause fra typen fordi typen ville. Da dro venninnen min til fastlegen og fikk piller. Etter 1 mnd med pause og piller fant de tilbake igjen, og lever nå lykkelig sammen.

Anonym poster: 9ac22b9df7fb68c62522f10e95c130b7

[Sign]

Herregud. Så vondt du har det. Vet ikke annet enn å gi deg en

[Frk.Marihøne]

Huff, det var en del frekke svar her....:-(

Kjærlighets sorg er ubeskrivelig vondt!!!

[Gjest brutal mann]

Dette var faktisk en god ide. En venninne av meg hadde pause fra typen fordi typen ville. Da dro venninnen min til fastlegen og fikk piller. Etter 1 mnd med pause og piller fant de tilbake igjen, og lever nå lykkelig sammen.

Anonym poster: 9ac22b9df7fb68c62522f10e95c130b7

Joda, men ikke la oss gi TS falske forhåpninger her. Det viktige for TS er å fokusere på seg selv.

[AnonymBruker]

Åh herregud, skjønner godt at du forholder deg anonym. Men for all del, du har ikke opplevd slike følelser, så da kan ingen andre oppleve at det føles sånn. Kjærlighetssorg er uvirkelig vondt, vanskelig og uutholdelig for mange, men DU vet nok sikkert hvordan alle skal føle det. Er så bra vi har folk som DEG til å dømme andre for å savne noen så ekstremt. Den dagen du sitter i en slik situasjon, gå tilbake å les ditt eget svar. Det er dumt for deg antar jeg, om du aldri har følt slik om noen.

Anonym poster: 9e8fd4549efc809569f9218c3b153d65

Anonyme bør ikke kaste ikke-eksisterende glass i glasshus som ikke finnes.

Jovisst har jeg hatt kjærlighetssorg men den har da aldri definert meg som menneske og fjernet meg helt fra virkeligheten og eget sinn. Står fast ved at ditt selvbilde er i behov av ekstrem-pleie og at din reaksjon på kjærlighetssorg ikke er normal. Skaff deg fagfolk å prate med.

Anonym poster: fd7c96f4b59c331d67fbd869429f340e

[Gjest Memena]

Synes det var mange unødvendig stygge kommentarer her. Om man har opplevd den helt intense kjærlighetssorgen en gang i livet, så vet man hvor vondt TS har det. Det ER faktisk vanskelig å konsentrere seg om noe som helst annet enn den smerten som kjennes i hjertet og får det til å føles som om man skal gå i stykker. Du som kommenterte at han kanskje ble lei av at alt hørtes ut som et vers,- noen har faktisk lettere for å skrive om sine følelser om de skriver de i en slik form som det. Har du gått ned 12 kilo på 2 uker TS??? Du skriver det er 16 dager siden du døde innvendig og at du har gått ned 12 kilo????

[Frk.Marihøne]

Synes det var mange unødvendig stygge kommentarer her. Om man har opplevd den helt intense kjærlighetssorgen en gang i livet, så vet man hvor vondt TS har det. Det ER faktisk vanskelig å konsentrere seg om noe som helst annet enn den smerten som kjennes i hjertet og får det til å føles som om man skal gå i stykker. Du som kommenterte at han kanskje ble lei av at alt hørtes ut som et vers,- noen har faktisk lettere for å skrive om sine følelser om de skriver de i en slik form som det. Har du gått ned 12 kilo på 2 uker TS??? Du skriver det er 16 dager siden du døde innvendig og at du har gått ned 12 kilo????

Bra skrevet!!

[Ellevill]

Det er helt grusomt å ha kjærlighetssorg, håper det ordner seg. Men jeg skjønner ikke dette med at du oppførte deg dårlig i forholdet, og at du ikke forsto det før pausen. Skjønner meg ikke på dette med dårlig oppførsel bare fordi den andre tillater det. Man skjønner vel selv rett og galt likevel?

[Alvina]

Jeg har ikke lest annet enn de fire første setningene du skrev i hovedinnlegget, men har havnet i apati, selv om det var jeg som gjorde det slutt etter 11år. Klarte å klore meg fast etter bruddet når han flyttet ut, siden jeg hadde barn som skulle ha mat, rene klær og måtte være oppegående, mest mulig. Det som hjalp meg var en venninne som ba meg med sammen med barna på en sommerferie på landet hjemme hos hennes samboer. Det hjalp der og da, men også at jeg begynte å studere til høsten igjen.

Det tok fire måneder. Likevel var jeg litt til og fra med han etter det, vi møttes for første gang og begynte å spire og gro igjen neste vår, men jeg var redd for å havne i samme karusellen igjen, og grunnen til at jeg gjorde det slutt var hans alk.perioder og fraværenhet. Og at barna skulle bli påvirket og tro at det var normalen.

Jeg møtte en annen som var verre, det vil jeg ikke skrive om nå. Men da ble det ikke mer med meg og eksen.

Easy come, and easy go.

Det finnes vennskap og så mange fine mennesker, hvorfor skal man falle i staver pga av en pikk???!!!

En illusjon. (eksen var en mann uten respekt)

Klart man kan finne en kjæreste igjen, men å falle helt fra konsepter... da må man kanskje til terapi, eller først og fremst spørre seg selv hvem som er den viktigste i sitt liv - du selv eller en mann...

Endret 16. desember 2012 av Alvina