Trodde jeg var gravid :/

[AnonymBruker]

Har akkurat fått negativt svar på en graviditetstest, og er så ufattelig skuffet. Jeg er sammen med en kurdisk mann, og over halvannet år inn i forholdet vårt har han fortsatt ikke fortalt sine kurdiske foreldre om norske meg. Forholdet vårt har gått veldig tregt fremover. Etter over ett år ble han endelig med meg hjem for å møte familien min. Nylig flyttet vi sammen. Fremtid, familie og andre seriøse temaer snakker vi aldri ordentlig om. Han tuller ting vekk, eller avfeier mine forsøk på slike samtaler med å si at det viktigste er det vi har her og nå.

Jeg vet at det er naivt å tro at vi skal stifte familie i nær fremtid, i og med at han holder meg skjult for familien sin. Men nettopp derfor ble skuffelsen over den negative graviditetstesten også så stor. Jeg hadde et svakt håp om at en graviditet kunne fått ham til å fortelle familien sin om meg, og gitt ham et spark i baken i forhold til det å stifte familie.

Jeg var dessuten bombesikker på at jeg var gravid. Jeg ble gravid i starten av forholdet vårt, men svangerskapet endte i uke åtte. De siste ukene har jeg kjent symptomer som jeg kjenner igjen fra svangerskapet i fjor. Jeg har vært unormalt trøtt, kjent bølger med uggenhet, og de siste dagene har brystene mine vært ømme (hvilket de aldri pleier å være). Det er fire uker og seks dager siden forrige blødning startet. Jeg har gått på Cerazette i over ett år, og har hatt uregelmessige blødninger siden, oftest med ca. to ukers mellomrom. Noen her som har erfaring med den skuffelsen jeg opplever nå, og noen gode råd om hvordan jeg skal stilne den og verpesyken () min?

Anonym poster: 39adeaa98be23d71881eafbe86b9817b

[Gjest Gaea]

Jeg synes det er veldig bra at du ikke er gravid. Man burde _aldri_ få et barn for å fikse et forhold, det er større sjanse for at det vil ødelegge det.

Har ingen andre råd å komme med unntatt at du burde sette deg ned og snakke ordentlig med kjæresten din. Om hva du ønsker og hvordan du ser for deg fremtiden, og finn ut om han ønsker det samme - ikke la han tulle det bort!

Og når du føler deg verpesjuk, tenk over det at et barn burde ha to foreldre som ønsker det. Vent til han er klar, eller finn en annen som også ønsker barn.

[AnonymBruker]

Jeg synes det er veldig bra at du ikke er gravid. Man burde _aldri_ få et barn for å fikse et forhold, det er større sjanse for at det vil ødelegge det.

Har ingen andre råd å komme med unntatt at du burde sette deg ned og snakke ordentlig med kjæresten din. Om hva du ønsker og hvordan du ser for deg fremtiden, og finn ut om han ønsker det samme - ikke la han tulle det bort!

Og når du føler deg verpesjuk, tenk over det at et barn burde ha to foreldre som ønsker det. Vent til han er klar, eller finn en annen som også ønsker barn.

Huff, ja.. Vet jo egentlig at det du skriver er det som er fornuftig. Hadde bare vært så fint om alt løste seg på mirakuløst vis noen ganger Takk for gode råd

Anonym poster: 39adeaa98be23d71881eafbe86b9817b

[Gjest Gaea]

Huff, ja.. Vet jo egentlig at det du skriver er det som er fornuftig. Hadde bare vært så fint om alt løste seg på mirakuløst vis noen ganger Takk for gode råd

Anonym poster: 39adeaa98be23d71881eafbe86b9817b

Bare hyggelig. Skjønner godt hva du føler, frustrasjon kan føre til at man ikke tenker klart i blant.

Lykke til, det ordner seg nok, bare prøv å gjøre det klart for han hvor viktig det er for deg at dere snakker om slike ting.

Edit: måtte slenge på et 'ikke'!

Endret 14. desember 2012 av Gaea

[Britt Banditt]

Et forhold blir aldri, ALDRI reddet av å få barn. Et sterkt forhold kan bli sterkere, men et dårlig forhold vil bare bli verre. Å prøve å fikse et forhold ved å få barn er en utrolig dårlig ide.

[Lillah]

Skjønner godt skuffelsen over å ikke være gravid, når du hadde ønsker om det, samt symptomer! - MEN jeg ville kanskje ordnet litt opp i forholdet før jeg satte barn til verden. Dere har vært sammen i halvannet år, dere er til og med samboere, men allikevel så vet ikke familien hans om deg? Noe som skurrer da!

[AnonymBruker]

Et forhold blir aldri, ALDRI reddet av å få barn. Et sterkt forhold kan bli sterkere, men et dårlig forhold vil bare bli verre. Å prøve å fikse et forhold ved å få barn er en utrolig dårlig ide.

Point taken Var nok egentlig bra at testen var negativ. Forholdet vårt kunne fort gått motsatt vei av det jeg håpet på.

Anonym poster: 39adeaa98be23d71881eafbe86b9817b

[AnonymBruker]

Skjønner godt skuffelsen over å ikke være gravid, når du hadde ønsker om det, samt symptomer! - MEN jeg ville kanskje ordnet litt opp i forholdet før jeg satte barn til verden. Dere har vært sammen i halvannet år, dere er til og med samboere, men allikevel så vet ikke familien hans om deg? Noe som skurrer da!

Hehe, enig der Men han har ganske strenge foreldre som forventer at han skal finne seg en dame med samme kultur og bakgrunn som ham. Jeg vil nok bringe skam over familien hans, og han vil bli utstøtt. Vanskelig for meg å forstå hvorfor det er slik, men jeg har skjønt at det å stå opp mot foreldrene sine er en større utfordring for han enn for meg. Så vi har vel en jobb å gjøre for vi setter barn til verden ja Var bare så innstilt på at jeg var gravid.

Anonym poster: 39adeaa98be23d71881eafbe86b9817b

[Gjest tarandus]

Jeg tenker at det var bra du ikke var gravid, Stakkars barn om det skulle blitt født inn i et forhold der pappa er fra en annen kultur, og skjuler forholdet for familien sin. Mor og far greier ikke snakke om ting, og mor vil fikse forholdet med et uskyldig barn. Da har man liksom lagt lista...

[AnonymBruker]

Jeg tenker at det var bra du ikke var gravid, Stakkars barn om det skulle blitt født inn i et forhold der pappa er fra en annen kultur, og skjuler forholdet for familien sin. Mor og far greier ikke snakke om ting, og mor vil fikse forholdet med et uskyldig barn. Da har man liksom lagt lista...

Bare for å ha sagt det, så har jeg ikke hatt noen planer om å bli gravid for å fikse forholdet. Men tankene begynte å svirre i hodet på meg da jeg for noen dager siden begynte å mistenke at jeg var det. Så bygde det seg vel opp forventninger og håp, før alt fikk en brå stopp tidligere i kveld. Det med to ulike kulturer tror jeg kan berike et liv bare man finner en måte å forene de på. Men det at han holder forholdet skjult for familien sin og det at vi tydeligvis har et kommunkasjonsproblem har du rett i.

Anonym poster: 39adeaa98be23d71881eafbe86b9817b

[Gjest Elseby13]

Når det er sagt, har jeg liten tro på forhold mellom ulike kulturer. I den kurdiske kulturen er førekteskapelig sex forbudt, noe som sikkert er årsaken til at han ikke tør å si noe til foreldrene sine. Et barn utenfor ekteskap hadde vært spikeren i kista for dere.

Jeg syns du skal ta en alvorlig prat med ham for det kan virke som om han bare er ute etter lek og moro.

For øvrig: søskenbarnekteskap er ikke utbredt i Kurdistan slik det blir hevdet over.

Henvisninger til slettet innhold fjernet.

Tekola, mod.

Endret 15. desember 2012 av Elseby13

[AnonymBruker]

Når det er sagt, har jeg liten tro på forhold mellom ulike kulturer. I den kurdiske kulturen er førekteskapelig sex forbudt, noe som sikkert er årsaken til at han ikke tør å si noe til foreldrene sine. Et barn utenfor ekteskap hadde vært spikeren i kista for dere.

Jeg syns du skal ta en alvorlig prat med ham for det kan virke som om han bare er ute etter lek og moro.

For øvrig: søskenbarnekteskap er ikke utbredt i Kurdistan slik det blir hevdet over.

Takk for et opplysende innlegg Det med ulike kulturer kan nok være et stort hinder i mange kjærlighetsforhold, og mitt er nok ikke noe unntak. Får håpe at det hjelper at jeg er oppriktig interessert i å lære om hans bakgrunn, kultur, tradisjoner, språk og religion (selv om han ikke akkurat kan kalles dypt religiøs). Men jeg er jo realist og vet at det vil oppstå store og små konflikter i blant.

Anonym poster: 39adeaa98be23d71881eafbe86b9817b

Deler av sitat fjernet.

Tekola, mod.

Endret 15. desember 2012 av Tekola

[Gjest Elseby13]

Det virker som om du går inn i dette forholdet med åpne øyne. Man kan ikke annet enn å beundre slik tiltaksvilje! Du får ha lykke til, uansett utfall

[Gjest]

Takk for rådet Har jo hørt om sånne historier. Men har vansker med å tro at han ville gjort noe sånt hvis vi en gang skulle fått barn sammen. Han er et utrolig snilt menneske, bare veldig konfliktsky i tillegg til at foreldrene har ganske god kustus på ham.

Anonym poster: 39adeaa98be23d71881eafbe86b9817b

Hvor mange av de damene som sliter for å få tilbake barna sine tror du at trodde noe sånt om mannen de fikk barn sammen med?

Jeg har ingenting imot flerkulturelle ekteskap, men du må sette deg inn i kultur, normer og uskrevne regler.

Det at han adlyder foreldrene i tykt og tynt er veldig forskjellig fra de holdningen som er vanlige i norge. Har du tenkt over hva det kan føre til om de krever ting som går på tvers av det som er bra for deg og et eventuelt barn?

Og bare for å ha nevnt det, min mann er ikke norsk.

[AnonymBruker]

Det virker som om du går inn i dette forholdet med åpne øyne. Man kan ikke annet enn å beundre slik tiltaksvilje! Du får ha lykke til, uansett utfall

Tusen takk skal du ha

Anonym poster: 39adeaa98be23d71881eafbe86b9817b

[AnonymBruker]

Hvor mange av de damene som sliter for å få tilbake barna sine tror du at trodde noe sånt om mannen de fikk barn sammen med?

Jeg har ingenting imot flerkulturelle ekteskap, men du må sette deg inn i kultur, normer og uskrevne regler.

Det at han adlyder foreldrene i tykt og tynt er veldig forskjellig fra de holdningen som er vanlige i norge. Har du tenkt over hva det kan føre til om de krever ting som går på tvers av det som er bra for deg og et eventuelt barn?

Og bare for å ha nevnt det, min mann er ikke norsk.

Kulturen har jeg lært en del om, de uskrevne reglene er derimot ikke like enkle å lære seg Det du skriver om krav fra foreldrene er selvfølgelig noe jeg har tenkt over :/ Men ingen av damene i familien hans går med hodeplagg. moren og søsteren hans har gode utdanninger og jobber, og faren hans har kun tatt ham med i moskeen to ganger i løpet av hele oppveksten. Så tre bekymringer er hvertfall borte der. Men ja, jeg har nok en jobb å gjøre før jeg kan begynne å sette familiedrømmen min ut i praksis.

Anonym poster: 39adeaa98be23d71881eafbe86b9817b

[Timseh]

Vet ikke hva andre har svart, men det at han ikke vil fortelle om deg er et stor varsel for meg. Han blir nok utsatt for arrangert ekteskap. Har mye erfaring med det, så send meg gjerne en Pm hvis du lurer på noe. Hvor bor du?

[Timseh]

Ville forresten kommet meg fort vekk. Du skulle hatt en real prat med bestevenninna mi som var sammen med "verdens beste" kurdiske mann i 5 år. Han er rolig, alltid hjemme, aldri sint, lite sjalu, nå sitter hun som alenemor og han er gift med en kurder.

[AnonymBruker]

For øvrig: søskenbarnekteskap er ikke utbredt i Kurdistan slik det blir hevdet over.

Arrangert ekteskap er ikke uvanlig blant muslimske kurdere, og det skjer ofte med partner som faller innenfor det utvidete søskenbarn-begrepet de har i mange andre land. (Hvor blodbånd ikke er nødvendig for å definere noen som "familie".)

Anonym poster: e180ea2b979c8122101ed9f4a0ca301f

[AnonymBruker]

Ville forresten kommet meg fort vekk. Du skulle hatt en real prat med bestevenninna mi som var sammen med "verdens beste" kurdiske mann i 5 år. Han er rolig, alltid hjemme, aldri sint, lite sjalu, nå sitter hun som alenemor og han er gift med en kurder.

Au da, er jo det som er skrekkscenariet :/

Anonym poster: 39adeaa98be23d71881eafbe86b9817b