Hva feiler det Norge i forhold til kunsten og vil det noensinne bedre seg?

[Gjest Animula]

Nå ha det vært enda en debatt om Munch og nytt museum sendt fra Litteraturhuset. Det hjalp dessverre null og niks, ingen er nærmere noen løsning overhodet.

Det er ikke bare pinlig at rike Norge som er så heldig å ha arven etter en verdenskunstner ikke klarer å ta vare på den, det er direkte deprimerende. En nasjon som ikke har noen problemer med å kaste penger etter idretten på alle bauger og kanter klarer ikke å ta vare på kunstarven.

I tillegg er vi det eneste nordiske landet som ikke innser verdien av å bevare vårt eneste nasjonalgalleri og heller bygge ut ved siden av dette enn å bruke det som politisk kasteball og ignorere verdien av byggverkets unike historie.

Dette handler ikke bare om kortsiktig pengebruk, turister ville ha strømmet til et nytt Munchbygg som evner å vise hele samlingen i uoverskuelig framtid.Vi risikerer faktisk at flere verk på papir går i stykker i mellomtiden uten at det gjør at noen tar ansvar.

Fra Brennpunkt Spill for galleriet 27.03.2012:

Hvorfor er nasjonen Norge i stand til å bygge den nye Holmenkollbakken på rekordtid, mens det er helt umulig å bli enig om en plan for å ta vare på kunstverkene til en av verdens aller største kunstnere? Etter tiår med tautrekking er det fortsatt ingen som vet hva som kommer til å skje med Nasjonalgalleriet - eller hva politikere og byråkrater vil gjøre for å ta vare på og gjøre stas på Norges mest berømte kunstner, Edvard Munch.

http://tv.nrk.no/serie/brennpunkt/mdup11000412/27-03-2012

Endret 14. desember 2012 av Farnesina

[Mermaid Blues]

Jeg har ikke satt meg veldig inn i saken, men jeg vil gjerne si meg enig med deg Farnesina, ut fra det jeg har lest. Det er fryktelig trist om noen av orginalverkene skal gå tapt i påvente av et bygg som burde vært på plass allerede, og det blir meningsløst å gjøre dette til et økonomisk spørsmål når museet på sikt vil være i stand til å finansiere seg selv via billettinntekter. Generelt synes jeg det er pussig, ut fra hvordan jeg har forstått den norske kulturvisjonen så bygger den i veldig stor grad på den tyske modellen (dette er særlig med tanke på scenekunst) og i Tyskland ville det vært skammelig på grensen til skandaløst dersom styresmaktene ikke tok ansvar for å finansiere kunsten, det er en helt klar forventning i tysk kulturliv som har vært ivaretatt siden tyskerne begynte å utvikle en nasjonal kulturidentitet på 1700-tallet.

Det ringer noen bjeller hos meg ganske umiddelbart når jeg leser dette, og det er den saken som ble diskutert før sommeren om "i Norge er kultur koselig men ikke særlig viktig". Når et såpass lite land (innbyggermessig) sitter på en så enorm kunst/kulturarv som Norge gjør synes jeg det er innmari trist (og litt pinlig) at vi ikke evner å ivareta den bedre enn per i dag, uten at det bør være nødvendig å sammenligne med andre land - om man gjør det blir det kanskje bare enda mer pinlig - men man risikerer å havne i ei kunstnerisk bakevje om ikke dette blir ivaretatt. Det handler også om å utdanne nye generasjoner av norske kunstnere, dette har vært debattert mye innen scenekunsten de siste årene. Vi er innmari flinke til å importere, men ikke gode nok til å skape selv, og de som er dyktige blir tilsidesatt til fordel for import samt idoldyrkelse av noen få, og dermed får vi svært liten bredde og konsekvensen blir at enda færre slipper til (eller i det hele tatt tør forsøke), og tilbudet tilsvarende ensidig.

Det viktigste med å få galleriet på plass er kanskje umiddelbart å huse disse verkene som står i fare for å gå tapt, men signaleffekten er også viktig, det handler om å vise at dette skal være en naturlig prioritering, at Norge faktisk tar ansvar for egen kulturarv og inspirerer til videre utvikling.