Har han rett til å være sur?

[Gjest Anonym]

Hei!

Jeg er en kvinne på 25 år og har en samboer.

I dag dro jeg ut på kaffe sammen med tre venninner av meg. Jeg sa ifra til samboeren min hvor jeg var og hvem jeg skulle være med.

Når jeg kommer fram til kaffeen, har jeg mobilen i veska og hører ikke telefonen ringe. Han hadde tydeligvis prøvd å få tak i meg flere ganger (fikk mange anrop), men det visste jeg ikke. Det var ikke noe viktig han skulle si, men tror han bare skulle vite hva jeg gjorde.

Han hadde prøvd å ringe meg fra rundt 15:00, og jeg ringte tilbake etter kanskje 2 timer. Grunnen for at jeg ikke sjekket mobilen var fordi jeg var med venninnene mine og spiste og drakk kaffe.

Når jeg prøver å ringe tilbake, tar han ikke telefonen. Jeg prøver å ringe en gang til, og møter en stemme som sier: "Jeg skulle bare leke deg. Jeg gidder heller ikke å ta telefonen når du ringer".

Det kom ikke akkurat som et sjokk at han ble sint. Det er ofte han blir sur på meg når jeg er ute med venninner. Jeg skjønner ikke hvorfor. Hvis det er venninner han ikke liker, så blir han veldig fort sur. Men hvis det er venninner han syns er greie, blir han ikke sur. Hva har egentlig det med han å gjøre? Det er JEG som er med dem, og det er MINE venninner. Hvorfor skal han bry seg så veldig?

Når jeg kommer hjem, møter jeg selvfølgelig på et grinete humør, og han ignorerer meg.

Jeg prøvde å snakke med han, og spurte han om hvorfor han var så sur, men jeg fikk ingen ordentlige svar. Jeg sa også at han mange ganger ikke tok telefonen når han var ute med kompiser. Selvfølgelig, jeg kan bli litt småirritert når jeg prøver å ringe lenge og han ikke tar telefonen, men jeg blir ikke SÅ sur.

Jeg ble til slutt lei av at han var sånn, så jeg orket ikke å snakke med han heller.

Vi har ikke snakket med hverandre siden den samtalen. Og nå har han selvfølgelig sovnet, mens jeg ligger her og ikke får sove. Typisk!

Hadde han egentlig rett til å være sur?

[up!]

Nei

[Elensire]

Absolutt ikke! Det er da normalt å ikke alltid høre eller ta telefonen når en er ute og gjør andre ting. Jeg trenger bare å ha mobilen i vesken på en handletur og vips så har jeg gått glipp av en samtale. Ikke skulle han si noe viktig, han viste hvor du var, og du ringte opp igjen da du så han hadde ringt. Han har ingen grunn til å være sur. Barnslig oppførsel kalles det han holder på med!

[student86]

Hei!

Svaret er åpenbart NEI! Men jeg skal gni det inn, for det kan godt være at han har hjernevasket deg til å tro at det er deg det er noe galt med! Og det skal vi ikke ha noe av!

Så kjekt med kafetur, da : ) Du informerte ham om kafeturen, og det burde holde. Når man er på kafe, er det vanlig å sitte og skravle og kose seg. Det skjønner han vel? Det virker som om du tror at du må forsvare dette både for deg selv og andre, og at du muligens burde ha vært tankeleser og visst at han prøvde å ringe deg.

Slik jeg ser det, er din samboer dessverre veldig barnslig og kontrollerende, og her er bare noen av punktene fra innlegget ditt:

1)Det var ikke noe viktig han skulle si, men tror han bare skulle vite hva jeg gjorde.»

Det er respektløst av ham å kreve at du skal være tilgjengelig når du har sagt i fra om kafeturen på forhånd. Du er ikke en hund i bånd heller! Du er derimot et fritt menneske. Eller har han klart å få deg til å tro noe annet?

2) «Når jeg prøver å ringe tilbake, tar han ikke telefonen. Jeg prøver å ringe en gang til, og møter en stemme som sier: "Jeg skulle bare leke deg. Jeg gidder heller ikke å ta telefonen når du ringer"… «Jeg sa også at han mange ganger ikke tok telefonen når han var ute med kompiser.»

Dette er dobbeltmoral de luxe. Han krever ting av deg som han ikke kan holde selv. Når han i tillegg er så frekk, skjønner jeg ikke hvordan du klarer å holde deg i skinnet.

3) «Når jeg kommer hjem, møter jeg selvfølgelig på et grinete humør, og han ignorerer meg.»

«Jeg prøvde å snakke med han, og spurte han om hvorfor han var så sur, men jeg fikk ingen ordentlige svar.»

Her sitter du, ei jente som virker både samvittighetsfull og pliktskyldig, med en kontrollerende og furten grinebiter. Hvem er den modne av dere to? Dere virker veldig forskjellige, og du kunne nok hatt en høyere trivsel enn med ham...

«Hadde han egentlig rett til å være sur?»

Ut fra innlegget ditt kan jeg ikke se hvorfor han skulle bli sur, så svaret blir nei!

Dette er jeg usikker på om har noe for seg, men tar det med allikevel! Du lurer du kanskje på hvorfor han er sur? Det er alltids verdt å grave litt. Hva er grunnen til at han ikke liker noen av venninnene dine? Mener han at de har dårlig påvirkning på deg? (Igjen: et kontrollerende varselssignal ved samboeren din...)

Uansett: hva hadde du tenkt om deg selv hvis du hadde behandlet ham slik han behandler deg? Hadde du da vært en god kjæreste? - Spørsmål til refleksjon -

[AnonymBruker]

skulle tro han var 14 eller noe, for en barnslig fyr. men siden han heller ikke tar telefonen hos kompisser , hva er det egentlig han furter for?

Har han andre rettigheter i forholdet enn deg?

Anonym poster: d9c9fd56166cf5af5643a2ef33e229b5

[Gjest *Maja*]

Eh, nei. Mannen min forstår at når jeg er med venninnene mine så er det dem jeg skal vie tiden min til. Han har jo meg resten av tiden. Samme når han er ute. Jeg ringer aldri til han. Er det noe så tar vi det når den andre kommer hjem. Om det er krise så ringer en selvsagt og legger igjen melding om personen ikke hører telefonen.

[Breakeven]

Unødvendig ting å bli sur over. Livet er for kort til å krangle om slike ting.

[Gjest Gjest]

Han er ekstremt sjalu og kontrollerende. Og nå driver han og "oppdrar" deg slik at i fremtiden vil du la være å ha et liv selv, fordi du vet det blir helvete med ham hvis du går ut av døra.

[AnonymBruker]

Begynner fyren på s? Minner meg nemlig veldig om min eks

Han ble en kontrollerende sjalu drittsekk etterhvert som klikket så fort jeg var utav huset uten å svare på tlf. Jeg orket det ikke. Følte jeg mistet livet mitt til slutt.

Anonym poster: 00d11a05f12ad1de025d681bc2bd85ee

[Løvetanten]

Jeg har vært borti typen, for jeg hadde en kort affære med en lik type drittsekk fro mange år siden.

Husker spesielt en gang da han ringte meg 7 ganger i løpet av en 90-minutters periode. Jeg var opptatt, han visste det men ringte likevel. Om alt og ingenting.

Tilslutt sa jeg ifra til han at jeg syntes det var nok nå, at jeg holdt på med noe annet og at det var forstyrrende at han ringte meg hele tiden. Ville han noe viktig så var det ok, men ellers så ville jeg at det skulle vente.

Fy fader han ble sur! Skikkelig muggen. Om ikke jeg brydde meg om han? Var han ikke viktig nok for meg? Nei, nå skulle han aldri ringe meg mer noensinne om det var sånn det skulle være. Han ville aldri ha gjort noe sånt med meg, osv osv.

Needless to say så avsluttet jeg hele eventyret etter kort tid, for kontrollerende oppførsel kommer sjelden alene. Jeg er bombesikker på at TS sin "kjære" heiser mange røde flagg.

[ajohan]

Det spørsmålet der vet du svaret på selv, selvfølgelig har han ingen rett til å være sur på deg. Jeg forstår meg virkelig ikke på slike folk, hvorfor bli sur for at jenta di er med vennene sine? Er ikke det bare koselig?

[Anglofil]

Nei, selvfølgelig ikke.

Mvh Yvonne

[Gjest Anonym]

Begynner fyren på s? Minner meg nemlig veldig om min eks

Han ble en kontrollerende sjalu drittsekk etterhvert som klikket så fort jeg var utav huset uten å svare på tlf. Jeg orket det ikke. Følte jeg mistet livet mitt til slutt.

Anonym poster: 00d11a05f12ad1de025d681bc2bd85ee

haha nei fyren begynner ikke på S.

- TS