Forrige gang jeg var singel, så ga jeg opp...

[Gjest Svampebob1]

Jeg ga slipp på:

* Prinsippene mine.

* Verdiene mine.

* Preferansene mine.

Og jeg fulgte følelsen alene kun for å dekke mine behov.

Det førte til først glede og kjærlighet. Deretter kom komplikasjonene pga. forskjellene mellom oss. Så måtte vi kjempe for å få det til å fungere, siden vi fortsatt var glade i hverandre. Vi fikk store problemer og det ble nesten slutt, men vi fant sammen igjen. Til slutt ble det slutt etter både samlivsterapi og altfor masse energi brukt for å få det til å fungere. Jeg hadde meg en rebound kort tid etter som satte prikken over i-en og som gjorde at jeg ble fullstendig knust, følte meg helt tom og ute av stand til å elske i halvannet år.. Det har vært et helvete med ensomhet!

Hvis jeg skal angre på noe jeg har gjort i fortiden, så må det være at jeg ikke var tro mot meg selv sist jeg var singel. At jeg ikke kjørte løpet ut og fant meg selv igjen etter å ha hatt kjærlighetssorg. At jeg ikke tok meg tid til å bearbeide følelsene mine før jeg gikk inn i noe nytt.

Jeg kommer ikke til å gjøre samme feilen igjen uansett hvor helvetes vanskelig jeg kommer til å ha det!

[Nettinettet]

Som om jeg skulle sagt det selv!

Heldigvis har vi lært av våre feil og det skal vi være stolte over!

[Ferny]

Jeg ga slipp på:

* Prinsippene mine.

* Verdiene mine.

* Preferansene mine.

Og jeg fulgte følelsen alene kun for å dekke mine behov.

Det førte til først glede og kjærlighet. Deretter kom komplikasjonene pga. forskjellene mellom oss. Så måtte vi kjempe for å få det til å fungere, siden vi fortsatt var glade i hverandre. Vi fikk store problemer og det ble nesten slutt, men vi fant sammen igjen. Til slutt ble det slutt etter både samlivsterapi og altfor masse energi brukt for å få det til å fungere. Jeg hadde meg en rebound kort tid etter som satte prikken over i-en og som gjorde at jeg ble fullstendig knust, følte meg helt tom og ute av stand til å elske i halvannet år.. Det har vært et helvete med ensomhet!

Hvis jeg skal angre på noe jeg har gjort i fortiden, så må det være at jeg ikke var tro mot meg selv sist jeg var singel. At jeg ikke kjørte løpet ut og fant meg selv igjen etter å ha hatt kjærlighetssorg. At jeg ikke tok meg tid til å bearbeide følelsene mine før jeg gikk inn i noe nytt.

Jeg kommer ikke til å gjøre samme feilen igjen uansett hvor helvetes vanskelig jeg kommer til å ha det!

Samme her. Jeg har også lært hvor utrolig viktig det er å være tro mot seg selv nå. Noen grunnleggende holdninger og verdier bør man bare holde på altså. Det fungerer ikke i lengden om man ikke gjør det, og man mister litt av seg.

Det beste er å bare kutte ut hele greien så snart man oppdager at det er noe som skurrer. Fortsetter man - så utsetter man bare problemet, og gjør det tusen ganger større i tillegg. Man blir jo bare mer og mer glad i personen (sånn vil det jo nesten alltid være, uansett) - og så kaster man bort så uendelig mye tid. Kjipt er det også.

NEI - aldri mer.

Jeg vet hva/hvem jeg vil ha nå. Jeg vet hva jeg trenger. Og endelig begynner følelsene mine å komme på rett spor også. Klar for noe nytt og bra.

[AnonymBruker]

Bra skrevet. Skulle ønske exen min leste dette, vi var sammens i mange år og etter 2 uker fant han seg ny "dame" eller rettere sagt rebound. Jeg har levet som singel å funnet meg selv igjen, mye bedre =)

Anonym poster: 76ef54529474b655015bb29b092aa2a7

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen i den erfaringen. Men jeg lurer litt på det du beskriver som følelsen - mener du forelskelse eller magefølelse eller noe annet? Jeg fulgte ikke magefølelsen i mitt forrige - altfor lange og altfor slitsomme - forhold, og det gikk jo til slutt åt skogen. Noe som føltes som en lettelse da det endelig skjedde.

Ganske raskt etter bruddet begynte jeg å kjenne mer på magefølelsen i forhold til alt mulig, egentlig; ting jeg fikk lyst til, inspirasjon, møter med mennesker. Jeg trengte i grunn ikke noe særlig tid til å finne meg selv (det har kanskje litt med alder og hvordan en tross alt har utviklet seg i løpet av forholdet), men er nok glad det tok 3/4 år før jeg fant en mann hvor alt kjennes bra ut og ingenting (!) skurrer (foreløpig)... han derimot kommer fra et ferskere brudd, men beskriver i det minste eller heldigvis de samme følelsene...

Uansett er det helt riktig innstilling du har, og jeg er egentlig ganske sikker på at du kommer til å havne i et lykkelig forhold om du er tro mot deg selv.

Anonym poster: b16239792bbd1df309b5d3b16e6b0445

[Gjest Svampebob1]

Kjenner meg igjen i den erfaringen. Men jeg lurer litt på det du beskriver som følelsen - mener du forelskelse eller magefølelse eller noe annet? Jeg fulgte ikke magefølelsen i mitt forrige - altfor lange og altfor slitsomme - forhold, og det gikk jo til slutt åt skogen. Noe som føltes som en lettelse da det endelig skjedde.

Jeg var ikke så veldig forelsket. Magefølelsen ignorerte jeg. Men jeg hadde behov for å bli elsket og fulgte følelsen i forhold til kjemi og behov.

Dette er ting jeg ikke så den gangen, dessverre.

Uansett er det helt riktig innstilling du har, og jeg er egentlig ganske sikker på at du kommer til å havne i et lykkelig forhold om du er tro mot deg selv.

Anonym poster: b16239792bbd1df309b5d3b16e6b0445

Takk!

Det er ingen opsjon å ikke være tro mot seg selv lenger. Er blitt ganske bevisst med årene :-).