Den negative overraskelsen

[Gjest Mr.Bitterkuk]

Før så trodde jeg jenter var så uskyldige og empatiske.De var liksom så snille og myke av seg,og jeg trodde,siden de virka så snille og empatiske selv,at de bare så etter de positive egenskaper hos andre,også når det gjaldt tiltrekning av det motsatte kjønn.Jeg så faktisk på menn som "det slemmere kjønn", fordi "vi" var så mye mer egoistiske og breiale liksom.Jeg trodde det var sånn det funka helt til jeg nesten var ferdig på videregående.Jeg så jo fra tid til annen at noen jenter ble sammen med de med best status i gjengen og sånt,selvom de ikke var spesielt snill,men jeg tenkte at det sikkert bare var unntak.Men etterhvert begynte jeg å merke at uansett hvor snill jeg prøvde å være,så fikk jeg aldri helt draget på jentene.Jeg konfronterte en vennine en gang med det,og hun sa rett ut at "kanskje du burde prøve å være litt slemmere".Jeg visste ikke helt hvordan jeg skulle tolke det,men jeg trodde kanskje hun tulla.Men etterhvert som jeg ble eldre så har jeg skjønt at jenter ikke er mye uskyldige alikevel,hvertfall ikke når det gjelder valg av partner.De velger f..n ikke partnere etter det hvor snille de er,sånn som jeg alltid hadde trodd.Tvert imot så virker det som mange heller vil ha en streng/direkte fyr,enn en som er litt usikker,men snill. Så konklusjonen er at jeg føler,om ikke avsky,så hvertfall en negativitet til kvinner som jeg aldri hadde før jeg oppdaga at det siste de er,det er uskyldige.Det er jo ikke noe bedre å dyrke egoistiske personer,enn å være det selv.

[lille_fiol]

forstår litt hva du mener.. bunn i grunn tror jeg at mange ting bunner i biologi. hunnkjønnet vil nok naturlig være mer tiltrukket av en hann som er dominant og bruser med de flotteste fjærene, oversatt til mennesker blir vel dette den største drittsekken med de peneste klærene, men det betyr ikke at alle er så dumme at de faller for det.Status osv spiller nok mye inn for valg av partner når man er ung og usikker,når man blir eldre synes jeg man går mer vekk ifra utseende og går mer etter hva som passer ens personlighet, har man en veldig sterk personlighet og et høyt selv ego passer man nok med en likesinnet, og gjerne omvendt, så det er nok noen snille jenter der ute enda som passer til dere snille gutter.

[Gjest Mr.Bitterkuk]

forstår litt hva du mener.. bunn i grunn tror jeg at mange ting bunner i biologi. hunnkjønnet vil nok naturlig være mer tiltrukket av en hann som er dominant og bruser med de flotteste fjærene, oversatt til mennesker blir vel dette den største drittsekken med de peneste klærene, men det betyr ikke at alle er så dumme at de faller for det.Status osv spiller nok mye inn for valg av partner når man er ung og usikker,når man blir eldre synes jeg man går mer vekk ifra utseende og går mer etter hva som passer ens personlighet, har man en veldig sterk personlighet og et høyt selv ego passer man nok med en likesinnet, og gjerne omvendt, så det er nok noen snille jenter der ute enda som passer til dere snille gutter.

Mye sant i det du sier. Takk for svar, mvh Bitterkuk

[Strixvaria]

Biologisk er det absolutt det man kanskje kan kalle primale egenskaper som setter store føringer for hva vi tiltrekkes av. For det mannlige instinktet ligger det en føring av at f.eks kvinner med brede hofter (ikke nødvendigvis kembosize, men du skjønner sikkert poenget) har større sannsynlighet for å få barn, og for mannens biologiske jeg er reproduksjon i fokus. Likewise ser kvinner (og alt her er selvsagt idealmodeller; individuelle hensyn må også telle inn, men for å gjøre det litt forenklet, altså) etter beskytter-egenskaper. De ser for seg at en stor og sterk mann, som er litt tøff og direkte, har større sannsynlighet for å kunne føre gode gener videre til eventuelle barn, samt at han kan beskytte henne (og evt. barnet) fra fysiske farer. Han kan forsvare henne dersom noen skulle prøve å angripe henne, og han kan holde henne trygg på andre områder også.

På det psykologiske området er dette med 'snille, sjenerte og litt usikre gutter' et interessant fenomen. Disse har ofte, etter min erfaring, en relativt 'feminisert' oppdragelse (om jeg kan få kalle det det, i mangel på bedre ord), i betydningen at mor har vært en sentral figur (både alenemødre og fraværende fedre m.m.), og således har de 'myke' verdiene blitt overført i større grad enn de 'maskuline' (igjen en forenkling). Følgelig er disse hankjønn mer forsiktige, mindre brautende - de legger ofte mer vekt på reflektering, dypere spørsmål og planlegger bedre frem i tid.

Av egen erfaring kan jeg si at jeg har forsøkt med disse snille, usikre typene, og jeg takler det svært dårlig. Jeg har rett og ikke slett ikke omsorgsgener nok til å leke psykolog og reservemamma for et voksent menneske, for å si det som det er. Men det mener jeg ikke at jeg liker disse tøffe-se-på-meg-PARTYYYY-machoboyz (faktisk kjenner jeg at jeg blir litt fysisk dårlig ved tanken på slike, *grøss*), men på den andre siden er jeg ikke interessert i å bruke mye tid og ressurser på en som er veldig innadvendt, forsiktig og usikker. Det er vanskelig å aldri vite hvor du har fyren, hva han tenker og føler, og det blir ikke noe bedre av at han jatter med i stedet for å stå opp for seg selv. Dersom jeg skal ha en partner en gang vil jeg helst ha en snill, litt forsiktig type, men han må ha såpass selvtillit at han kan sette meg litt på plass når jeg tar av og går over streken, slik jeg også vil gjøre med ham, og jeg vil ikke ha noen supersjenert liten tøffelmann - han kommer til å bli overkjørt av meg, og det blir ikke noe ålreit for noen parter. Stakkars mann sier nå jeg..

[AnonymBruker]

Tror du har møtt feil jenter. Jeg liker absolutt best de snille. Skyr de slemme og arrogante som pesten.

Anonym poster: dc3bd7c2c7583f417988ff00a0396a53

[Cordelia]

Kjære deg, vi jenter er da like forskjellige som dere gutter. Vi kan bli sinte, være ego, velge feil partnere etc.

Vi har ikke bare et følelsesliv som består i å være snille, myke og greie. Vi er individer vi og, men det vet du vel. Streng/direkte vs usikker/snill er en veldig forenklet måte å se det på. De fleste ønsker en partner som kan verbalisere sine egne ønsker. Noe annet kan være ganske slitsomt i lengden. Men det er ikke dermed sagt at det er så enkelt som å dele det i snill vs. streng.

[Apefinger]

Har vært med en typisk snill en som forgudet meg og ville gjøre ALT for meg, og har vært med en som har vært litt mindre der, og mer... ja, ikke så klissete og klengete, og litt mer ego. Det tok ikke lang tid før jeg forsto at jeg personlig trenger en mer "ego" type som ikke tøfler etter meg.

Men det er fordi jeg selv er ego og ikke dilter etter han.

Så det kommer nok helt an på jenta. Men mye ligger biologisk ja.

[AnonymBruker]

tror ikke du kjenner verken kvinner eller ordentlige kvinner. Det er nok ikke helt tilfeldig at du kun har møtt på "sånne jenter"det er nok din egen feil, så hvis du skal være bitter, vær bitter på deg selv.

Ta de jentene som skriker høyest du.

Anonym poster: 3e70f22bd1d22d52e047bb1cd531197a

[Gud]

Tvert imot så virker det som mange heller vil ha en streng/direkte fyr,enn en som er litt usikker,men snill.

Det er vel mer sannsynlig at det er usikkerheten og ikke snillheten som er problemet.

[Gjest Mr.Bitterkuk]

Mye konstruktiv respons her,dette er jo nesten morro.Innlegget mitt var veldig svart-hvitt av seg,jeg vet at ting er mye mer nyansert i virkeligheten,men det var bare for å poengtere budskapet. mvh Alfred Bittercock

[Gjest Lille-pus]

Det er vel mer sannsynlig at det er usikkerheten og ikke snillheten som er problemet.

Yepp, Gud. Det tror jeg du har rett i.

Men de færreste er usikre på alle plan samtidig. Vi er alle mer usikre på enkelte plan enn på andre. Det ligegr vel slik sett i den menneskelig natur (selv om noen er dyktigere enn andre til å 'faike' seg ut av alt).

De av oss som har levet en liten stund har etterhvert kommet dit at vi ser, og vet, hva vi er gode på og hva vi ikke er like gode/komfortable med.

Det er her det gjelder å kunne snakke sammen og å 'gjøre hverandre gode', men evnen til å innse at slik er det... den kan sitte langt inne hos mange.

Jeg våger alikevel påstå at de fleste kvinner foretrekker, og vil bli aller lykkeligst sammen med et ekte menneske. Noen som kjenner seg selv i tilstrekkelig grad til å innse at det sterke ligger i akkurat det; å kunne tillate seg å være svak til sine tider. Å ikke kunne håndtere alt på strak arm til enhver tid.

Er det vi her snakker om ytterpunktet på skalane, de som ikke hverken tør eller vil ta en eneste avgjørelse på egen hånd, så er det vel ikke nødvendigvis en kjæreste de trenger men en coach, en livsveiviser som kan ta alle avgjørelsene for dem. Og det er jeg redd blir mest slitsomt for de fleste av oss i lengden.

Endret 13. desember 2012 av Lille-pus

[Gjest *Maja*]

Jeg liker sterke menn med egne meninger. Det betyr ikke at de må være slemme. Det finnes menn med høy selvtillit som står for det de sier og som er de søteste, snilleste og mest romantiske mennene som er. Jeg er gift med en sånn en.

[skreppamedleppa]

Vel, vi kvinner slik som menn er ikke klonet, ingen er lik hverandre, selv om mange på kg mener det. Og med mindre du har møtt og blitt kjent med halve jordens befolkning og vet at alle disse millionene er klin lik hverandre så gjør en klokt å slå av litt for kjensfolk ang denne generaliseringen din..

Jeg er en kvinne, et menneske som er sympatetisk, snill, egoistisk til tider, hard, god, myk, som tar og som gir, jeg er et menneske som ikke sitter og er myk hele tiden, sitter med knærne fint samlet og er født kun for å gå igjennom livet som en snill pike, jeg er ikke uskyldig og søt eller bare ser det gode i han kjønnet kun fordi jeg har eggstokker.. Jeg har et brett følelseregister som spenner fra det myke til det harde.

Jeg ønsker meg også kvaliteter i en mann som snillhet, godhet, åpenhet, en som tar og som gir, en som ikke ønsker å bli behandlet som en dørmatte fordi han selv ser at han fortjener mer, men en som ikke under noen omstendigheter behandler meg som en dørmatte fordi han vet at jeg er verdt mer. En mann, et menneske som ikke er arrogant som tror han kan alt, men heller en som ekte som Lille-Pus sier, en som viser meg sine sterke og svake sider som jeg antar vi alle har.

Breiale bajaser eller dominerende menn som ønsker underdanige jenter som tror de er kongen av verden har aldri interessert meg, verken da jeg var 18 eller nå 10 år senere. Samtidig så har jeg ikke søkt meg til noen som er så usikre på seg selv at det blir jeg som er "sjefen".

[Gjest Anonymbruker]

Jeg liker sterke menn med egne meninger. Det betyr ikke at de må være slemme. Det finnes menn med høy selvtillit som står for det de sier og som er de søteste, snilleste og mest romantiske mennene som er. Jeg er gift med en sånn en.

Så ikke kommenter her da!Du bare ødelegger stemninga til TS(og oss andre tøfler) enda mer med det du skriver.Noe så unødvendig!Du kommer jo ikke med noe konstruktivt i henhold til startinnlegget.

[Gjest *Maja*]

Så ikke kommenter her da!Du bare ødelegger stemninga til TS(og oss andre tøfler) enda mer med det du skriver.Noe så unødvendig!Du kommer jo ikke med noe konstruktivt i henhold til startinnlegget.

Hvordan kan jeg ødelegge en stemning når det påstås at "alle" kvinner er ute etter bad boys? Det er jo bare tull. Det er sikkert masse kvinner som vil ha en usikker, redd mann som ikke har egne meninger, men sterke kvinner vil ofte ha sterke menn. Og da snakker jeg ikke bare om fysikk. En jente med bein i nesa vil ha en mann med bein i nesa.

Å starte en diskusjon om at ingen jenter vil ha "snille" menn når det er helt borti natta så er det klart at det vil få reaksjoner.

[AnonymBruker]

Tvert imot så virker det som mange heller vil ha en streng/direkte fyr,enn en som er litt usikker,men snill.

Viktig poeng: Det er ikke snillheten din som er turn off for mange damer, det er usikkerheten din!!!

Husk at vi damer har masse hormoner og følelser som sliter oss istykker innimellom. Vi trenger en fyr som er en stabil klippe i tilværelsen vår. Ikke en som er usikker.

Anonym poster: 6fbbe70ca6fe4610be85d50b94c3038b

[Gjest Cuntzilla]

Jeg beklager på vegne av kvinnekjønnet at vi ikke har klart å leve opp til din vrangforestilling av hvordan kvinner skal være.

Problemet ditt slik jeg ser det er usikkerheten, og at du er altfor opptatt av å leve etter det du tror en kvinne vil ha. Dette er selve definisjonen på en dørmatte. Vil du selv være sammen med et viljeløst menneske som føyer seg etter deg hele tiden? Man kan fint være et snilt menneske uten å miste seg selv, de fleste ligger jo på midten i en tøffel/drittsekk-skala og ikke på ytterkantene. Man kan ha sterke meninger og gjøre mye ut av seg, og samtidig overøse sin familie, kjæreste og pusekatt med omsorg og kjærlighet.

Jeg tror at i jobben med å "finne seg sjæl" så bør man være mer opptatt av hvem man er innerst inne og mindre av hva man tror kvinner vil ha. Selve oppskriften på en Bitterkuk er en som har brukt halve livet på å føye seg etter det han tror kvinner er og vil ha utfra filmer eller dameblader eller myter man hører rundtomkring som dum tenåring, og som går på en kjempesmell når alt hans harde arbeid viser seg å være fruktesløst; den håndboka han har laget seg for kvinner stemmer ikke med virkeligheten i det hele tatt. Og så blir man sur, det er kvinners feil at de ikke passer inn i ditt syn, ikke ditt syn på kvinner som er feil. I tillegg så har man et så karikert bilde av menn at når en kvinne blir sammen med en som ikke er lik deg så er han slem. Konklusjonen blir da gjerne at man må bli slem selv, for kvinner liker bare drittsekker. Lykke til med den.. det nytter ikke når det fremdeles er med feil motivasjon: få draget på kvinner. Dessuten liker vi faktisk snille menn, du har bare ikke et normalt forhold til hva det innebærer.

Jeg tror en oppskrift på en normal mann med normalt draget er å ikke være så fryktelig opptatt av hva kvinner vil ha, spesielt når man åpenbart er svært dårlig til å analysere nettopp dette. Vær deg selv og bygg opp selvsikkerhet rundt hvem du er, og du vil finne og tiltrekke deg kvinner som er som deg og passer med en som deg.

Endret 14. desember 2012 av Cuntzilla

[AnonymBruker]

Jeg var sammen med en mann som selv mente han var i båsen "snill og usikker" og som ble plassert der av andre han kjente.

Usikkerheten hans ble brukt som forklaring på mange ting han gjorde/sa som gikk ut over andre.

Jeg har også vært sammen med en mann som selv definerte seg som "alfa". Jeg oppfattet ham som like usikker, men at usikkerheten kom ut gjennom et kontrollbehov. Som betød at jeg bare kunne mene, si eller gjøre visse ting - uten å skape voldsomme konflikter. Han mente også at han var snill, og dekket mine behov. Men samtidig så definerte han mine behov.

Jeg synes snill ikke har noe med hverken dominans eller usikkerhet å gjøre. For meg så går det mer på et ønske om å gi hverandre rom for å vokse, å få være. Om å ta vare på hverandre, forsøke å forstå hverandre. Gi omsorg og støtte.

Usikkerhet og dominans gir derimot begrensninger og begge deler blir lett manipulerende.

Anonym poster: bc548a029589d071894e9f7c9ee91b92

[ninuska_]

Det handler jo ikke om snill eller slem, ei heller omtenksom eller egoist.

 

Endret 15. mars 2018 av ninuska_

[-Jiinxs-]

(...)

Av egen erfaring kan jeg si at jeg har forsøkt med disse snille, usikre typene, og jeg takler det svært dårlig. Jeg har rett og ikke slett ikke omsorgsgener nok til å leke psykolog og reservemamma for et voksent menneske, for å si det som det er. Men det mener jeg ikke at jeg liker disse tøffe-se-på-meg-PARTYYYY-machoboyz (faktisk kjenner jeg at jeg blir litt fysisk dårlig ved tanken på slike, *grøss*), men på den andre siden er jeg ikke interessert i å bruke mye tid og ressurser på en som er veldig innadvendt, forsiktig og usikker. Det er vanskelig å aldri vite hvor du har fyren, hva han tenker og føler, og det blir ikke noe bedre av at han jatter med i stedet for å stå opp for seg selv. Dersom jeg skal ha en partner en gang vil jeg helst ha en snill, litt forsiktig type, men han må ha såpass selvtillit at han kan sette meg litt på plass når jeg tar av og går over streken, slik jeg også vil gjøre med ham, og jeg vil ikke ha noen supersjenert liten tøffelmann - han kommer til å bli overkjørt av meg, og det blir ikke noe ålreit for noen parter. Stakkars mann sier nå jeg..

Det er vel plenty av mannfolk der ute i seriøse forhold som har en kone som reservemamma, om du vil si det på den måten. Og da sikter jeg til at de må konstant minne på sin bedre halvdel at DE også kan gjøre noe i huset. Ut ifra visse innlegg jeg har vært innom her på forumet.

Mener bare at reservemamma ikke alltid må være for en usikker liten tøffel.

Til TS:

Så vil jeg nå bare si at du har vært borti de feile jentene, og i den alderen du beskriver så vet de ikke hva de vil ha. Ung og naiv.