Ikke sikker på om han virkelig elsker meg...

[AnonymBruker]

- Han sier at han elsker meg.

- Han lyver ofte til meg om penger/økonomien og kanskje andre "små" ting også, såvidt jeg vet.

- Han har fått mange sjanser til å skjerpe seg med spillingen sin og utnytte dagene/nettene på sunnere/bedre måter. Som for eksempel å SOVE om natten og gjøre noe annet om dagen før/etter jobb. Men han har ikke gjort noen forandring på ca. et halvt år...

- Han har sagt at han trenger avstand for å "finne seg selv igjen" fordi han har kommet i i en sirkel hvor han føler at han ikke gidder noen ting. Jeg har da gitt han denne avstanden, selv om det er kjipt for meg. Vi så hverandre hver dag før, men nå ses vi ca. 2-3 ganger i uka. Bor i hver vår leil.

- Jeg ble litt lei meg i går fordi jeg ikke hørte noe fra han (på noen dager) og jeg som er så vant til at han alltid sendte minst en melding hver dag for noen uker/mnd siden. Jeg måtte si dette til han på sms og fikk en unnskyldning i dag tidlig og senere en melding til. Dette gjorde meg glad. Håper han gjør det flere ganger framover.

- Det virker ikke som han skjønner hvor mye jeg har slitt for å redde forholdet vårt. Jeg har gitt han masse sjanser og vært der for han hele tiden og hjulpet han osv. Når jeg for eksempel er ute èn kveld med en venninne og kommer hjem litt full, så blir han irritert. Men han selv har vært så sykt drita tusen millioner ganger før og jeg måtte en natt gå rundt ute med han til han ble edru, fordi han ikke ville legge seg full. Vi gikk ute i ca. 4 timer.. og jeg var der md han hele tiden. Løp inn og ut for å hente vann til han. Alt jeg gjør for han?..

- Jeg var også litt bitter og ensom en stund og etter en kveld på byen var jeg lit full og skulle sove over hos han, og klarte selvfølgelig å si alt jeg hadde holdt inni meg. At jeg følte han ikke behandlet meg ordentlig, at jeg følte andre menn på byen som blunket til meg eller viste interesse på en måte fylte tomrommet jeg hadde i meg osv. Dagen etterpå truet han med å gjøre det slutt fordi han syns det var utrolig slemt av meg... Og det ble jeg veldig såra over, med tanke på hvor mye jeg har holdt ut for hans skyld.. Syns jeg fortjente en sjanse og etter mye diskusjon beklagde han seg litt motvillig.

- Han orker sjeldent å finne på noe sprell med meg og hvis han har en fridag så pleier han å sove helt til 2-3 eller 4 tiden på ettermiddagen før han gidder å møte meg for å finne på noe. Det får meg til å føles som jeg er kjedelig å være sammen med. "Vil han egentlig ikke henge med meg i det hele tatt?" osv, får sånne tanker. Har sagt det til han, og da har han sagt "Nei, det er ikke det. Jeg vil være sammenmed deg, men jeg er så sliten" osv. Han er ALLTID sliten. Jeg prøver å få han til å forstå at han må endre livsstilen sin hvis han ikke vil ha det sånn.. og hvis han ønsker å ha et lykkelig forhold med meg.

- Han er kosete når han først er sammen med meg og slått seg ned på sofaen etc. Men så fort noen timer har gått og filmen er sett osv, så virker det som han stresser med å komme seg hjem. For å spille. Jeg tenker "Han klarer seg flere dager uten meg, men ikke èn eneste dag uten spillet sitt?"

Jeg har sagt til han at han foretrekker spillinga foran meg og kan like gjerne velge, og da sier han "slutt da. Jeg vil selvøflgelig være sammen med deg, men du kanke bestemme over meg om jeg skal spille eller ikke!" Og jeg er ikke sterk nok til å gå ifra han..

Altså, jeg ønsker ikke å ta fra han spillet 100%. (Det er ikke snakk om WOW. Men noe anne som jeg ikke har navnet på) Han kan gjerne få kose seg en-to kvelder i uka etter en lang dag på jobb. Men hver eneste natt som snur p døgnrytmen hans og ødelegger forholdet vårt... det er ikke greit.

Men det virker ikke som han er så redd for å miste meg... han msitet meg en gang og ble veldig lei seg osv. gikk noen uker og så lovte han meg å skjerpe seg. Det gikk bra i 2 uker eller noe så skled han sakte men sikkert tilbake til splllinga og alt annet igjen.

Elsker denne mannen meg eller?

- Han henter meg og kjører meg noen ganger uten å klage og hjelper meg litt med å betale viktige ting etc. ettersom jeg har veldig begrensa budsjett (studentinntekt) mens han tjener tre ganger mer enn meg og har dermed litt mer råd. Så han er snill og sånt. Det er vel noen av grunnnene til at jeg fortsatt er hos han og håper han snur på livet sitt snart. Men jeg blir ofte såra når vi krangler, da han ofte kan kalle meg stygge ting eller si sånne ting som at han ikke er sikker på om det kan funke mellom oss. Men når vi er venner igjen, så sier han "jeg sier det fordi jeg er sint. Mener det ikke." Men hvordan kan han forvente at jeg skal føle meg trygg på han og stole på han når han stadig lyver og blir "slem" under krangel. For eksempel...

Jeg vet ihvertfall at jeg elsker han. Og har han det bra, har jeg det bra liksom. Det er en automatisk følelse i meg. Han har det tydeligvis ikke på den samme måten, eller jeg er ikke helt sikker... han har spurt meg om hvorfor jeg fortsatt er sammen med han som en dust han er, og da svarer jeg at jeg føler vi kan fikse det. Jeg kjente en helt annet gutt i han før, og vet at han fortsatt er der inne. Jeg ber han gjøre det slutt med meg hvis han mener det ike er verdt, og det vil han ikke. Blir så forvirra..

Anonym poster: 77438f27025e73616bb2a7c91171310b

[AnonymBruker]

Eh, nei. Du elsker ikke han.

Du elsker den versjonen av han som ikke spiller om nettene og som heller vil være sammen med deg enn å dra hjem for å spille..

Anonym poster: 65099c9105c1eb8cbd2c8dfb24b8cce1

[Gjest Eurodice]

Du har gjort deg selv til en dørmatte, forstår du ikke det? Du legger alt til rette for ham, gir ham sjanse på sjanse osv. Han har ingen respekt for deg. Han vet at du er der for ham uansett hva han finner på. Du lever i en illusjon om at alt skal bli så bra. Ta et skritt tilbake og se realitetene i øynene. Han bryr seg ikke om deg. "Han er snill og sånn, kjører deg av og til uten å klage hvis du skal noe sted osv. osv.". Det er ikke sånn et godt forhold skal være.

Ta tak i livet ditt, bli selvstendig, forlat denne forvokste guttungen!

[Staketten]

Er du ikkje trygg på om han elskar deg? Du må avgjera spørsmålet før tvilaren i bakhovudet ditt tek overhand og får deg til å gå der etter.

[AnonymBruker]

Eh, nei. Du elsker ikke han.

Du elsker den versjonen av han som ikke spiller om nettene og som heller vil være sammen med deg enn å dra hjem for å spille..

Anonym poster: 65099c9105c1eb8cbd2c8dfb24b8cce1

Eh, nei?

Da vi ble sammen, var han stikk motsatt av hvem han er nå. Og han selv liker ikke den har blitt... det sier jo litt? Selvfølgelig elsker jeg han!

Anonym poster: 77438f27025e73616bb2a7c91171310b

[AnonymBruker]

Jeg vet jeg har gjort meg til en "dørmatte". Men samtidig ikke... Han bryr jo seg om meg. Han er jo glad i meg. Han har bedt meg gå hvis jeg ikke er lykkelig med han, fordi han mener selv han ikke kommer til å klare å skjerpe seg, ennå. Han vet ikke når han gjør det. Jeg har der igjen bedt han gjøre det slutt med meg, hvis han mener vi ikke kan klare det sammen. Men det vil han ikke. Og jeg vil heler ikke gjøre det slutt, men samtidig vil jeg bare vekk fra dette.

Det er så vanskelig... Men jeg velger å vente til nyttår ihvertfall. Det er bare det at det gjør vondt å tenke på at han kanskje ikke elsker meg lenger. Men jeg vet at han bryr seg..

Anonym poster: 77438f27025e73616bb2a7c91171310b

[Gjest Eurodice]

Jeg vet jeg har gjort meg til en "dørmatte". Men samtidig ikke... Han bryr jo seg om meg. Han er jo glad i meg. Han har bedt meg gå hvis jeg ikke er lykkelig med han, fordi han mener selv han ikke kommer til å klare å skjerpe seg, ennå. Han vet ikke når han gjør det. Jeg har der igjen bedt han gjøre det slutt med meg, hvis han mener vi ikke kan klare det sammen. Men det vil han ikke. Og jeg vil heler ikke gjøre det slutt, men samtidig vil jeg bare vekk fra dette.

Det er så vanskelig... Men jeg velger å vente til nyttår ihvertfall. Det er bare det at det gjør vondt å tenke på at han kanskje ikke elsker meg lenger. Men jeg vet at han bryr seg..

Anonym poster: 77438f27025e73616bb2a7c91171310b

Hvis du vil kaste bort livet ditt, er det ditt valg. For meg som ser dette utenfra, er han spilleavhengig og i sin egen verden, egosentrisk. Han elsker deg ikke.

Les det første innlegget ditt grundig, lat som om du ser det utenfra, at det gjelder en venninne. Hvilke råd ville du gitt henne?

[Gjest Lille-pus]

Hva er det egentlig du forventer eller håper vi skal si ?

Du har, som Arabella så riktig påpeker, anstageligvis nedgradert deg selv til en dørmatte, - og samtidig krever du av ham at han skal bekrefte at han elsker deg, - på din måte.

Du må selv ta styringen over ditt liv. Ikke overlate det til noen andre.

Du må selv tenke over hva du kan akseptere, og handle ihht. det. Ikke sutre over at noen andre bestemmer hva du skal akseptere og sutre over at du med vitende og vilje lar noen andre styre ditt liv.

Vi kan bare tolke og prøve å forstå, men det underlag vi har for å gjøre dette får vi av en situasjon som du beskriver utifra din forståelse av ham og deres situasjon.

Dette gjør at vi ikke kan gi deg et fasitsvar på om han elsker deg.

Du må snakke med ham, og du må ta styringen over ditt liv.

Beklager om dette er harde ord, men jeg tror det er viktig.

[AnonymBruker]

Jeg setter pris på deres "harde" ord. Jeg sitter og tenker over det selv nå... jeg har lyst til å avslutte det hele, men jeg har ikke lyst likevel... jeg har uansett tenkt å vente til desember er over ihvertfall. Håper jo som vanlig at noe skjer før desember er over. Et mirakel, thank you.

Anonym poster: 77438f27025e73616bb2a7c91171310b