Hvorfor kan jeg ikke få han ut fra tankene mine? HJELP

[Gjest 30 noe]

Hva er det som kunne hjelpe til for at jeg lider mindre? Er det noe magiske ord eller handlinger som kunne ta vekk det smerte som har oppresste meg i over ett år nå? Hvordan kan jeg gå videre?

Tror ikke at det vises utenfra!

Faktisk jeg kan si til og med at jeg ser bra ut! Jeg trener, passer på hva jeg tar på meg, smiler til andre, går ut med venniner. Jeg går på kino, jeg reiser, besøker folk og få besøk. Jeg nytter hvert øyeblikk med barna mine, har masse prosjekter med de, vi kosser oss sammen og ukene flyr! Når de er hos Han så kan jeg plutselig slippe å lage mat eller å handle, jeg kan sove lenge, slappe av, få ro.

Jeg kan gjøre hva jeg vil, bestemme på alt og det gir meg en mestring følelse som oppfattes som veldig positiv!

Så hvorfor har jeg lyst å gråte hele tiden???

Jeg har jo det bedre alene enn jeg hadde det med Han! Virkelig! Ingen kritikk, ingen nedsettende toner, ingen patronisering, ingen dårlig samvigtighet, ingen dårlig humør, ingen dårlig humor, ingen mobbing, ingen uforståelig ensomhet, ingen krav.

Jeg er glad i meg. Jeg er glad i min familie, jeg er glad i mine venner.

Jeg liker mitt hus….inne da J ! Jeg føler meg trygg, godt og varme inni. Jeg har det koselig.

Det mangler bare noen å dele dette med. Og det skulle hadde vært Han!

Det mangler latter (i alle fall når barna ikke er til stede), det mangler bråk, det mangler skrik (se på det første kommentar), det mangler liv.

Så jeg tar på musikk! Masse jazz! Det er det som jeg liker best nå. Den er lett, den er positiv, den tar meg i en hyggeligere plass.

Jeg har lest alt om alt som kan finnes på internett når det gjelder : break-up, separasjon, skilsmisse, skilsmisse oppgjør, barna fordeling, barna oppfatning, barna problematikk, barna sine ønskeliste, forum om "finne veien til hverandre", "få Han å elske meg igjen", "når kan få en ny partner",rebound forhold, narcissiste, manipulerende menneske, "get over it"oppskrifter, hjerteknust, hjertesorg, hjertefrost, "hva tenker Han?"…..osv.

Jeg har googlet hans navn 50　000 ganger…. og det skjer aldri noe nytt! Jeg har vært alt for mye på facebookskontoen hans til jeg klarte å kutte Han ut som venn.

Det føles som ingenting hjelper.

Jeg fungerer, og fungerer godt. Jeg er ganske aktiv men ikke for mye heller. Men jeg har det vondt, så vondt! Jeg ser ikke slutt på dette.

Jeg har til og med en kjæreste men han bor lang vekke og han kjenner godt situasjonen jeg står fast i. Han er tålmodig, snill, støttende. Vi snakker mye om nesten alt (ikke om følelsene mine over Han), og vi gjør det hver dag. Vi er kjærlig mot hverandre, vi har det gøy sammen når vi ser hverandre (ikke ofte da) og vi tenker på fremtiden.

Men kjæresten min er ikke Han!

Oh Gud, jeg er så irritert over meg! Om en vennine hadde fortalte meg dette, skulle jeg nok hadde sagt :"glem den drittsekk, du er verdt 100 ganger mer en Han!!!"

…..de har jo sagt det faktisk J …..

Men jeg klarer ikke å skifte fokus.

Jeg bare tenker: "om Han endelig skulle våkne opp og innser at Han kunne behandle meg bedre ………………………………………………..Han kunne elske meg som jeg er ……………………………………………….Han angrer at jeg måtte rømme vekk fra Han Han må bli glad i seg selv"

Og derfor fortsetter jeg å hope at det blir oss igjen!

Hvorfor er jeg sånn? Er det Stockholms syndrome?

[up!]

Det er ikke Stockholm syndrom.

[Heart]

Men jeg klarer ikke å skifte fokus.

Jeg bare tenker: "om Han endelig skulle våkne opp og innser at Han kunne behandle meg bedre ………………………………………………..Han kunne elske meg som jeg er ……………………………………………….Han angrer at jeg måtte rømme vekk fra Han Han må bli glad i seg selv"

Med andre ord: Om han bare hadde vært en helt annen enn den han er, da hadde han vært den perfekte partner!

Jeg vet ikke hvorfor vi tenker slik. Det er kanskje fordi det er vanskelig å gi slipp på noe man har investert drømmer og følelser i, kanskje over lang tid. Og så glemmer vi fort det negative (heldigvis), men det vi da sitter igjen med, er det enda vanskeligere å gi slipp på.

[Gjest 30 noe]

Med andre ord: Om han bare hadde vært en helt annen enn den han er, da hadde han vært den perfekte partner!

Jeg vet ikke hvorfor vi tenker slik. Det er kanskje fordi det er vanskelig å gi slipp på noe man har investert drømmer og følelser i, kanskje over lang tid. Og så glemmer vi fort det negative (heldigvis), men det vi da sitter igjen med, er det enda vanskeligere å gi slipp på.

Ja det er nok noe av det :-)

Skulle ikke tenke på alle årene som har blitt investert i forholdet. Skulle ønske bare at jeg var sikker på hva han tenker....

[Gjest Aa]

Hvor lenge er det siden det ble slutt mellom dere? Jeg hadde det sånn i et par år etter skilsmissen. Det var ikke savnet av han, men savnet av tapet av familien og tankene på hvordan det skulle bli. Jeg kan fortsatt 3,5 år etter få en ekkel følelse inni meg med tanke på at vi gikk fra hverandre. Spes på en dag som denne:lucia dagen. Du må først bli helt ferdig med fortiden din, akseptere at det et over før du kan ha et godt forhold til en ny mann. Hilsen dame som er aleine med 3 små barn.

[Gjest 30 noe]

Hvor lenge er det siden det ble slutt mellom dere? Jeg hadde det sånn i et par år etter skilsmissen. Det var ikke savnet av han, men savnet av tapet av familien og tankene på hvordan det skulle bli. Jeg kan fortsatt 3,5 år etter få en ekkel følelse inni meg med tanke på at vi gikk fra hverandre. Spes på en dag som denne:lucia dagen. Du må først bli helt ferdig med fortiden din, akseptere at det et over før du kan ha et godt forhold til en ny mann. Hilsen dame som er aleine med 3 små barn.

Bare 6 måneder siden jeg flyttet ut, men det har vært en lang prosess (eller en nedstigning til helvete) før dette.......

Jeg er enig med deg når du sier at jeg må først bli helt ferdig.... bare at den nå kjæreste jeg snakker om er en fantastisk person, som jeg traff helt tilfeldig. Han gjør meg veldig glad og han hjelper meg å holde ut.

Trengte/trenger dette for å finne overskudd til å være der for barna mine også. Hvem vil ha en mor som er helt knust ?

Kanskje du har rett, kansj\kje er det savnet av tapet av famillie-drømmen....

Har du det bedre nå?