Hva slags forhold har du til din eksmanns/ekskones nye kjæreste, når bruddet skjedde pga utroskap?

[Gjest Gjest]

Hvis du og din partner gikk fra hverandre pga utroskap, hva slags forhold har du til kvinnen som han var utro med?

Har du klart å være raus og voksen og behandle henne på en god måte?

[Gjest Gjest]

Raus og voksen ?

Nå varte ikke forholdet mellom min mann og elskerinne særlig lenge etter at jeg kastet han ut , så jeg slapp å forholde meg til henne .

Hvis jeg hadde måttet forholde meg til henne , så hadde jeg nok valgt å ikke omgåes henne eller ha noe med henne å gjøre .

[Gjest Gjest]

Overse? Være grei? Gi beskjed om at du ikke vil ha noe med henne å gjøre?

[dobri123]

Gitt klar beskjed om at den dama vil jeg ikke ha en dritt med, hilser hun titter jeg ikke en gang. Snur meg andre veien!!

[AnonymBruker]

Enkelt og greit brenn i helvette!!!! Ikke bare forførte personen en gift men han tok også min og mine bans trygghetn både sosialt å økonomiskk.

Anonym poster: c55bb5a5af500c53017241ab34dc316e

[AnonymBruker]

Jeg overser henne blankt. Vi jobber sammen, så jeg må forholde meg til henne litt. Da har jeg pratet med henne på en ordentlig og profesjonell måte, men jeg har overhodet ikke gitt henne noe oppmerksomhet når jeg ikke har vært nødt.

Anonym poster: 273d66ff67ccf618bbb302160486eacf

[Gjest Gjest]

Er det greit å si at man aldri vil ha noe med personen å gjøre, selv om hun blir barnas stemor? Hva hvis barna ønsker å be henne i bursdag etc?

TS

[AnonymBruker]

Jeg mener man må tenke på barna, først og fremst. Det blir veldig ubehagelig for dem om de voksne ikke klarer å oppføre seg sivilisert. Hvis hun faktisk blir deres stemor, er jo det noe som kanskje skal vare resten av livet for dem, så de har nok behov for at dere kan komme overens når de er til stede.

Anonym poster: 273d66ff67ccf618bbb302160486eacf

[Gjest Gjest]

Jeg mener man må tenke på barna, først og fremst. Det blir veldig ubehagelig for dem om de voksne ikke klarer å oppføre seg sivilisert. Hvis hun faktisk blir deres stemor, er jo det noe som kanskje skal vare resten av livet for dem, så de har nok behov for at dere kan komme overens når de er til stede.

Anonym poster: 273d66ff67ccf618bbb302160486eacf

Mange mener nok at det er sånn det må være, og i en del familier er det også sånn. Men det er forferdelig vanskelig for mange å stadig se og høre om hun eller han som brøt opp familien sin... Da er det jo lettere å forbanne hele personen og behandle vedkommende som en ikke-person. Men det kan igjen være vanskelig for barna hvis de stadig treffer en person som mor eller far ikke må høre noe om.

Utrolig at man skal behøve å komme i en slik vanskelig situasjon i livet fordi en idiot av en mann ikke kunne holde seg på matta!!

TS

[Gjest Surrehodet]

Vi blir aldri nære venner, men vi bor i samme nabolag for ungenes skyld. Dermed skjer det ofte at vi møtes på butikken, da sier jeg hei og smiler. Hun er nok den som føler skyld.

Ellers går jeg gjerne inn i mitt gamle hjem, når jeg skal hente ungene. Da surrer jeg rundt i stua og på kjøkkenet mens jeg venter på at ungene mine skal bli klar.

Jeg kan se at min eksmann er lykkelig-

barna mine sliter litt enda med å måtte forholde seg til to hjem, dermed ser ikke jeg noen grunn til å fyre opp med å være sur på "den andre"

Og..... det var vel en grunn til at han gjorde det han gjorde- jeg var nok ikke den rette for ham, selv om han var den rette for meg.

[Gjest Gjest]

Vi blir aldri nære venner, men vi bor i samme nabolag for ungenes skyld. Dermed skjer det ofte at vi møtes på butikken, da sier jeg hei og smiler. Hun er nok den som føler skyld.

Ellers går jeg gjerne inn i mitt gamle hjem, når jeg skal hente ungene. Da surrer jeg rundt i stua og på kjøkkenet mens jeg venter på at ungene mine skal bli klar.

Jeg kan se at min eksmann er lykkelig-

barna mine sliter litt enda med å måtte forholde seg til to hjem, dermed ser ikke jeg noen grunn til å fyre opp med å være sur på "den andre"

Og..... det var vel en grunn til at han gjorde det han gjorde- jeg var nok ikke den rette for ham, selv om han var den rette for meg.

Jammen er du en raus person! Hvordan har du klart å komme dit? Du må jo ha vært sint og bitter en gang du også?

TS

[AnonymBruker]

Mange mener nok at det er sånn det må være, og i en del familier er det også sånn. Men det er forferdelig vanskelig for mange å stadig se og høre om hun eller han som brøt opp familien sin... Da er det jo lettere å forbanne hele personen og behandle vedkommende som en ikke-person. Men det kan igjen være vanskelig for barna hvis de stadig treffer en person som mor eller far ikke må høre noe om.

Utrolig at man skal behøve å komme i en slik vanskelig situasjon i livet fordi en idiot av en mann ikke kunne holde seg på matta!!

TS

Det er en helt utrolig vanskelig situasjon. Jeg kan ikke begripe i det hele tatt hvordan du føler det. Jeg må forholde meg til både eksen og dama han var utro med pga. jobb, men for oss var det ingen barn inne i bildet. Jeg synes allikevel situasjonen er nesten uutholdelig, så jeg kan overhodet ikke sette meg inn i det marerittet det må være for deg. Du må bare velge å tro på at det blir lettere med tiden, og prøv å tenke at ved å late som det går bra, vil ikke barna dine trenge å oppleve det samme ubehaget pga. dette. Det ville i alle fall traumatisert meg som liten å få høre at pappa hadde gjort noe slikt mot mamma.

Anonym poster: 273d66ff67ccf618bbb302160486eacf

[Gjest Surrehodet]

Jammen er du en raus person! Hvordan har du klart å komme dit? Du må jo ha vært sint og bitter en gang du også?

TS

Jeg var forferdelig lei meg første året, men det var fordi min eks var ett rævhål av dimensjoner. (har i etterkant kommet frem til at han gjorde det for å rettferdiggjøre sine handlinger)

Men det var ikke hennes feil- hun gikk ikke inn med den tanken "nå skal jeg faen meg ødelegge en familie"

[AnonymBruker]

Det er i grunnen ikke noe problem, da damen ikke vil forholde seg til meg. Hun vil ikke forholde seg til ungene heller, så stemorproblematikken er der heller ikke.

Mannen hennes derimot, legger stadig an på meg. Dette vet hun, men hun vet jo også at han ikke er til å stole på.

Nå er det en del år siden vi forlot hverandre, så emosjonelt har jeg kommet over det. Hun sliter fortsatt med at jeg eksisterer og jeg tenker det må være utrolig vondt for henne.

Eksen forteller at de sliter i forholdet. Han har liten sosial omgangskrets og forteller meg mye. Vi fungerer nok bedre som venner enn som partnere, selv om han ønsker seg tilbake til meg og ungene.

Anonym poster: 52712a952bb111c07d08a6b576e4d458

[Gjest TS]

Jeg var forferdelig lei meg første året, men det var fordi min eks var ett rævhål av dimensjoner. (har i etterkant kommet frem til at han gjorde det for å rettferdiggjøre sine handlinger)

Men det var ikke hennes feil- hun gikk ikke inn med den tanken "nå skal jeg faen meg ødelegge en familie"

Jeg tror heller ikke hun som brøt opp min familie ville ødelegge en familie, men hun visste han var gift med barn... Og det var hun selv også.. Er jo lov å tenke på andre enn seg selv og ta dette i riktig rekkefølge, som ville vært å skille seg først. Det er nettopp den smerten jeg sliter med og som gjør at jeg er redd jeg alltid kommer til å hate henne, og at hun blir en verkebyll i livet mitt og barnas- en barna ikke får lov å snakke om og ikke vise mamma at de liker...

Skikkelig vondt dilemma!

[Gjest Surrehodet]

Jeg tror heller ikke hun som brøt opp min familie ville ødelegge en familie, men hun visste han var gift med barn... Og det var hun selv også.. Er jo lov å tenke på andre enn seg selv og ta dette i riktig rekkefølge, som ville vært å skille seg først. Det er nettopp den smerten jeg sliter med og som gjør at jeg er redd jeg alltid kommer til å hate henne, og at hun blir en verkebyll i livet mitt og barnas- en barna ikke får lov å snakke om og ikke vise mamma at de liker...

Skikkelig vondt dilemma!

Det er tøft det, men du må for all del la ungene få snakke om henne. De har nok å holde styr på ifht 2 hjem og at tryggheten deres er borte. De må få slippe å ta hensyn til at de ikke skal såre deg.

[Gjest NyFeit]

Kanskje litt off-topic, men dette må vel være noe av det kjipeste som kan skje i livet. Den du har barn med er utro mot deg, dumper deg og den nye flammen flytter inn og blir stefar til dine barn (eller stemor i deres tilfeller). Altså har han/hun ikke bare stjålet den du er glad i, men skal i tillegg åle seg innpå ungene dine og begynne å influere dem. Ser jo for meg at etterhvert må ungene ta litt etter "den nye" og bli litt som ham/henne. Tror det ville smertet meg veldig å se mine egne unger bli som den som kom inn og ødela familien, den du hater mer enn noen annen. Tror nesten det kunne blitt morder av meg i en sånn situasjon, finnes ihvertfall en bitteliten mulighet for det. I det minste ville jeg krevd full foreldrerett i en sånn situasjon.

Kanskje lettere å takle dersom man er kvinne og uansett får foreldreretten, men det må være megakjipt åkkesom.

[Gjest Gjest]

Det kan være litt trøblete i starten, men disse ekteskapene har ofte hanglet en god stund, så det behøver ikke komme som noen "bombe" at de blir oppløst.

Voksne folk klarer som regel å få dette til å fungere bra, og barna har samvær med både far og mor. De aksepterer fort at de får nye familier.

I dag er det mange skilsmisser, så det er ikke uvanlig. Hjelper lite å være bitter og sur i årevis, man må komme seg videre, og finne gode løsninger.

Må innrømme at når jeg leser det hevngjerrige og sure som enkelte skriver i tråder her på forumet, så forstår jeg hvorfor ekteskapene deres ikke eksisterer lenger. Heldigvis er det en del som har gjennomtenkte, gode svar, der de ikke fordømmer eks og den nye nord og ned. Tror disse er de som kommer seg best videre, og som lykkes i å finne en ny de trives med. Klart det er leit at ektefellen forlater deg, men da er det også noe som ikke har vært som det skal være, og forholdet ville antagelig gått skeis uansett. Det er en grunn til at folk finner seg andre, og ikke klarer å være i ekteskapet.

[AnonymBruker]

Min eks var utro mot meg med sin eks, og nå er de blitt sammen igjen.

Jeg og min eks var ganske greie venner en stund. Helt til de ble sammen igjen da. Nå prater vi ikke med hverandre lenger.

Anonym poster: 71e6f041991b122fc8bf8e9d9d77bc80

[Gjest TS]

Kanskje litt off-topic, men dette må vel være noe av det kjipeste som kan skje i livet. Den du har barn med er utro mot deg, dumper deg og den nye flammen flytter inn og blir stefar til dine barn (eller stemor i deres tilfeller). Altså har han/hun ikke bare stjålet den du er glad i, men skal i tillegg åle seg innpå ungene dine og begynne å influere dem. Ser jo for meg at etterhvert må ungene ta litt etter "den nye" og bli litt som ham/henne. Tror det ville smertet meg veldig å se mine egne unger bli som den som kom inn og ødela familien, den du hater mer enn noen annen. Tror nesten det kunne blitt morder av meg i en sånn situasjon, finnes ihvertfall en bitteliten mulighet for det. I det minste ville jeg krevd full foreldrerett i en sånn situasjon.

Kanskje lettere å takle dersom man er kvinne og uansett får foreldreretten, men det må være megakjipt åkkesom.

Helt enig med deg i at dette er noe av det kjipeste man kan oppleve, det drar rett og slett bort grunnen under føttene dine!

Men når det gjelder foreldrerett tar du feil:

1 alle fedre som skiller seg i dag krever 50% og får ofte det eller i hvert fall 40%

2 det er ingen praksis som forfordeler mor hvis man har bodd sammen siden barna ble født og begge har vært involvert i barnas liv