Klarer ikke få sagt nok hvor mye jeg gruer meg til jul.

[QueenOfTheSidewalk]

Jeg må syte igjen Skal bare lage denne tråden så er jeg ferdig.

Panikken har tatt overhånd på meg, det er første gang etter et tragisk dødsfall jeg skal feire jul med familien igjen.

Jeg vet jeg kommer til å snu meg mot der han pleide å sitte i sofaen, jeg vet jeg kommer til å se bort på den tomme stolen ved bordet, jeg vet tårene kommer til å renne og at jeg kommer til å ødelegge den gode stemningen de andre har.

Vet de andre kommer til å stille vonde spørsmål som kommer å gjøre at jeg nok har problemer med å ikke gråte.

Jeg kommer ikke til å bli møtt med gledet fra dyret mitt og heller ikke få god jul- sms fra hun jeg så på som en av mine beste venninner.

De er døde alle 3, 2 av dem i år..

Jeg finner stadig på unskyldninger for å ikke komme hjem til jul. For meg blir det verre å feire jul enn å sitte alene. Hva tenker de? Skal jeg se på dem som er glade, men føle meg ensom og tom innvendig? Det er ikke en vanlig ensomhet, det gjør vondt i hele kroppen. Men så lenge jeg later som jeg er glad 90% av tiden, er alt ok? Jeg skjønner ikke hvorfor det eneste de ønsker seg til jul, er dette.

[Karenina]

[Shady Lady]

Jeg må syte igjen Skal bare lage denne tråden så er jeg ferdig.

Panikken har tatt overhånd på meg, det er første gang etter et tragisk dødsfall jeg skal feire jul med familien igjen.

Jeg vet jeg kommer til å snu meg mot der han pleide å sitte i sofaen, jeg vet jeg kommer til å se bort på den tomme stolen ved bordet, jeg vet tårene kommer til å renne og at jeg kommer til å ødelegge den gode stemningen de andre har.

Vet de andre kommer til å stille vonde spørsmål som kommer å gjøre at jeg nok har problemer med å ikke gråte.

Jeg kommer ikke til å bli møtt med gledet fra dyret mitt og heller ikke få god jul- sms fra hun jeg så på som en av mine beste venninner.

De er døde alle 3, 2 av dem i år..

Jeg finner stadig på unskyldninger for å ikke komme hjem til jul. For meg blir det verre å feire jul enn å sitte alene. Hva tenker de? Skal jeg se på dem som er glade, men føle meg ensom og tom innvendig? Det er ikke en vanlig ensomhet, det gjør vondt i hele kroppen. Men så lenge jeg later som jeg er glad 90% av tiden, er alt ok? Jeg skjønner ikke hvorfor det eneste de ønsker seg til jul, er dette.

Dette var leit å høre, stor klem til deg. Når det kommer til familien din, kanskje de bare prøver å inkludere deg, prøver å ha deg der, prøver å få deg til å føle deg velkommen, så kanskje du får en fin kveld? De ser det ikke fra din side, men de prøver vel så gjerne at du skal være glad, og håper at du ikke faker det.

[AnonymBruker]

Jeg forstår hvordan du har det. Ifjor hadde moren min første jul etter hennes kjære var død. I tillegg fikk hun en telefon rett før julefeiringen om at hunden hennes var blitt angrepet og kjempet for livet på dyrehospital. Det ble en spesiell julefeiring, men vi hadde det også koselig og var glade for at hun var der.

Så hvis familien min er som din, så setter de pris på å ha deg tilstede. Uansett om du ser bort på en tom stol, har tårer i øynene, eller feirer med hjertens lyst. Familien din vil ha deg der. Uansett.

Anonym poster: a1cf0c3b36f96784151f4e02a6e99cab

[QueenOfTheSidewalk]

Takker Har nå sendt en av dem beskjed om at jeg ikke takler spørsmål rundt dødsfallene akkurat på juleaften, så håper på det beste

[Missandei]

Jeg har vært igjennom en ganske lignende situasjon som deg. Og når det er en som vil mangle i selve julefeiringen (slik jeg tolker innlegget ditt), er det vel også noe som påvirker resten av familien din, og ikke bare du som er i sorg?

Det var tilfellet hos meg for noen år siden, i tillegg til at jeg hadde mistet noen som sto meg, men ikke familien nær. Den første julen var veldig annerledes, men alikevel var den veldig fin. Vi hadde en litt annen stemning, og takhøyden for at man kunne være trist var høy, vi skålet for den som manglet, det kom noen tårer nå og da. Vi var redde for at barna i familien kom til å takle det dårlig at ikke alt var helt på topp hele tiden, men barn sørger jo også, og taklet det hele veldig fint (yngstemann 6 år). Det var trist, men samtidig litt godt å få vært sammen med resten av familien, videreføre tradisjoner og hedre de som manglet.

Så lenge de er klar over situasjonen du er i, som de nå er siden du har sendt de melding, tror og håper jeg at det kan bli en like fin kveld for deg som det jeg hadde.

Kondolerer, og god jul, selv om den nok kommer til å bli trist til tider, håper jeg den også kan ha sine lyspunkt.