Er utdanning et absolutt MUST?

[AnonymBruker]

Er utdanning et absolutt must? Altså MÅ man ha utdanning for å få en god jobb? MÅ man ha utdanning for å få respekt i samfunnet?

Her er jeg ute etter erfaringer og diskusjon.

Når man leser rundt her på KG så er utdanning et absolutt must og det finnes ingen vei utenom. Er det faktisk slik i dagens samfunn at det ikke blir en ny Petter Stordalen eller at det er umulig å begynne på gulvet å jobbe seg oppover?

MÅ man fullføre utdanning i 20 årene eller kan man like greit gjøre det i 30 årene også?

Anonym poster: a578fd8bb6aee84eb3a74d93dfe286bf

[AnonymBruker]

Nei. Du kan fint ta yrkesfag ( elektriker, rørlegger, snekker) på vgs og tjene bra.

Du kan fint da bachelor innenfor ingeniør fag og tjene bra.

Du kan ta yrkesfag som hjelpepleier og tjene elendig.

Også kan du ta 3 årig bachelor i kunsthistorie og ikke klare å skaffe deg jobb på Kiwi.

Nei, du må ikke ha utdanning for å få en jobb som betaler bra og har sikre jobbmuligheter. Det som er viktig er retningen du velger uansett om det er yrkesfag, bachelor, eller du begynner på bunn.

Anonym poster: 6174e5ef750e932cca0851f2cbbbacd1

[AnonymBruker]

Om man går yrkesfag får man jo utdanning.

Ja i dag må man ha utdanning for å få en god jobb, de fleste jobber der man kan starte på gulvet og jobbe seg opp går til folk som kommer fra andre land for å jobbe i norge.

Anonym poster: e3f4ee6114c432ad2dbc0aa0def89767

[Gjest navnelapp]

Eg har vennar som har lang utdanning, og vennar som berre har vgs almenn og realkompetanse. Det eg merkar er at dei som manglar utdanning utover vgs almenn slit viss dei mistar jobben. Det er vanskeleg å kome inn på arbeidsmarknaden igjen når ein først ramlar ut. Og dei slit også med å stige i gradene. Dessutan har eg merka ei usikkerheit som dei ber på, som botnar i at dei aldri tok dei eksamenane dei hadde tenkt å ta. Dei har jobba med merkantile (kontor-)oppgåver, skriving eller organisasjonsarbeid, og når dei fell utanfor fell dei hardt. Så mi erfaring er at det å ha nokre eksamenar i ryggen gir tryggheit, både personleg og ift å få ny jobb viss ein fell utanfor.

[Gjest Doh]

Nei, man trenger ikke det. Broren min har ikke fullført vgs og har ikke fagbrev. Likevel har han en høy (og godt betalt) stilling i et stort firma. Dette fordi han har tatt lederutdanning internt i et annet firma (dette ble kryptisk, men han har altså ingen utdanning ala skole men en del interne kurs) og var daglig leder i en av deres filialer. Så danket han ut mange godt utdannede da han søkte på en daglig leder-jobb i det firmaet han jobber i nå. Kommer nok ikke til å bli noe problem for han å få seg ny jobb om han slutter

Mannen min har forresten ett års utdannelse på BI og har jobbet seg opp i systemet på sin jobb (utdannelsen ble betalt av jobben).

[Gjest Thai clinch]

Utdanning, iallefall noe, yrkesrettet eller akademisk blir nok enda viktigere med tiden. Når de mørkeblå fra Civita og andre liberalistiske tankesmier går sammen med folk fra vestresiden for å slippe inn enda fler asylsøkere og andre innvandrere med liten utdanning, vil arbeidsmarkedet strammes kraftig til for gruppen med liten utdanning. Du vil måtte konkurrere med en stor gruppe som kommer til å presse lønningene og rettighetene ned.

[Apefinger]

Altså, det er litt vanskeligere å begynne på gulvet i dag enn da Røkke begynte, for å si det mildt.

Men det finnes utdanninger som går fra et halvt år til 7 år, så det er garantert noe der ute for alle.

[Gjest Thai clinch]

Dersom det ikke er viktig for deg å bli definert ut i fra jobben, ikke synes høy lønn eller annerkjennelse/prestisje fra andre er viktig går det helt fint å ikke ha utdanning. Men husk du vil møte fordommer, også fra de som er utdannet og godt utdannet. Man blir raskt satt i en bås som mindre intelligent eller lat dersom man ikke tar utdanning. Velferdsammfunnet og rikdommen er såpass stor i Norge og du vil møte utdannede mennesker som faktisk nesten ikke har jobbet før og kan ha et litt spesielt syn på "vanlige arbeidsfolk"

Endret 12. desember 2012 av Thai clinch

[AnonymBruker]

Det er ikke lenger bare-bare å jobbe seg oppover uten utdannelse, det krever stort pågangsmot, kreativitet og/eller gjerne god timing og flaks. Men det er store forskjeller mht. krav til bakgrunn vs. intern opplæring/kurs - i noen bransjer finnes det større muligheter enn andre. Jeg kjenner f.eks. folk som startet i kassa og som nå eier og driver butikken selv. Til sammenligning vil ikke banksjefens sekretær kunne overta sjefens jobb bare ved å jobbe der noen år.

Nei det er aldri for sent å ta utdanning, se bare på folk som bytter retning i voksen alder, det er mange av dem. Men det kan være tyngre å ta/fullføre utdanning senere i livet, da er man ofte etablert med forpliktelser og rutiner i hverdagen som er vanskeligere å tilpasse. Men ingen umulighet, særlig om det er noe man virkelig har lyst til og er interessert i. Har man også da f.eks. en partner med god inntekt kan det gi større rom for å bruke tid på utdanning.

Anonym poster: 8c4f32f5c2ef21e9964d15ab1ed9690e

[Gjest navnelapp]

Og her er ein av fordelane med å ha eksamenane i orden, du slepp å "trikse" med cv-en... http://www.dagbladet.no/2012/12/12/nyheter/cv-juks/liv_loberg/rettsak/jobbsokand/24794415/

[Amens]

Jeg har en ganske grei jobb med ganske grei lønn. En sånn veldig typisk kontorjobb som er vanskelig å forklare.

Jeg fullførste vel vgs med ett nødskrik og har ett kursbevis hvor det står "Juridisk Kontormedarbeider". Det tok 6 måneder å ta.

Så nei man MÅ ikke ha høyere utdanning for å kunne ha en normal jobb, men jeg tror nok det blir vanskeligere og vanskilgere å jobbe seg oppover når ikke har det.

[Capt. Obvious]

Både ja og nei. I motsetning til det mange tror kan man fint jobbe seg oppover dersom man er villig med litt ekstra pågangsmot, jeg vet om en del som har gjort dette og som ikke har hverken høyere utdanning eller yrkesrettet utdanning. Joda, det krever nok litt høyere innsats enn tidligere da man konkurrerer mot folk som har utdanning, men det er ikke alltid så vanskelig som folk skal ha det til. Om man gjør det godt, så kan det i enkelte bransjer være en fordel med "bare" erfaring når man konkurrerer med nyutdannede, da erfaring fortsatt vektlegges ganske mye i enkelte bransjer. Faktisk mer enn selve utdanningen.

Samtidig blir det nok litt vanskeligere dersom man faller utenfor når man f. eks mister jobben og en fortsatt ikke er villig til å ta utdanning. Det er også en del bransjer der det er vanskelig å få fast jobb eller å klatre oppover uten utdanning, og skal man opp på direktørnivå er det mange som ikke lar deg slippe inn dit uten at du har veldig spesifikke høyere utdanninger som juss, siv. ing. eller siv. øk.

[Gjest Badebuksa]

Er utdanning et absolutt must? Altså MÅ man ha utdanning for å få en god jobb? MÅ man ha utdanning for å få respekt i samfunnet?

Her er jeg ute etter erfaringer og diskusjon.

Når man leser rundt her på KG så er utdanning et absolutt must og det finnes ingen vei utenom. Er det faktisk slik i dagens samfunn at det ikke blir en ny Petter Stordalen eller at det er umulig å begynne på gulvet å jobbe seg oppover?

MÅ man fullføre utdanning i 20 årene eller kan man like greit gjøre det i 30 årene også?

Anonym poster: a578fd8bb6aee84eb3a74d93dfe286bf

Ja, du MÅ ha utdanning. I de aller fleste tilfeller. Er du dritgod på noe, men ikke har det på papiret, hjelper det ikke stort. Teit, ikke sant?

Åååh.. forresten.. utdanning er yrkesfaglig også. Utdanning er vgs. Man går videre med utdanningen sin. Det er ikke kun høyskoler/universiteter som er utdanning, går du på vgs er du utdannet da og. Ingen som er ferdig på universitetet (de færreste i allefall) kan jobben sin, de må lære seg den når de begynner i den. Akkurat som de som kun gikk på vgs må lære seg kassajobben sin også.

[Capt. Obvious]

Ja, du MÅ ha utdanning. I de aller fleste tilfeller. Er du dritgod på noe, men ikke har det på papiret, hjelper det ikke stort. Teit, ikke sant?

Åååh.. forresten.. utdanning er yrkesfaglig også. Utdanning er vgs. Man går videre med utdanningen sin. Det er ikke kun høyskoler/universiteter som er utdanning, går du på vgs er du utdannet da og. Ingen som er ferdig på universitetet (de færreste i allefall) kan jobben sin, de må lære seg den når de begynner i den. Akkurat som de som kun gikk på vgs må lære seg kassajobben sin også.

Delvis riktig. De fleste som er "litt" gode på noe sliter litt, men er du helt ekstraordinær på noe så spiller det liten rolle om du har papirer eller ikke.

Men det er nok riktignok ikke så mange igjen av dem i Norge.

[Gjest Daenerys]

Jeg tenker at det er bedre å ta utdanning enn å ikke ta det, for da har man alltid noe å falle tilbake på. Du kan miste jobben, men du mister ikke årene med utdannelse. Det er i alle fall noe av grunnen til at jeg "gidder" å ta master, ingen kan ta den fra meg, og den kvalifiserer meg automatisk til høyere lønn.

Men jeg tror man fint kan få gode jobber uten høyere utdanning også, men som nevnt tidligere kan det være skumlere å miste jobben.

[MissStiles]

Både ja og nei.

Det spørs hvilken bransje man vil jobbe i. Mitt inntrykk er at det ofte kan være en fordel å ha utdannelse.Men jeg kjenner flere som har en godt betalt jobb selvom de ikke har utdannelse.

[fresia]

nei, jeg synes ikke det. jeg studerer selv, men det er først og fremst fordi jeg liker å drive med det jeg studerer og vil lære mer om det. veit jo ikke om det er det jeg vil jobbe med resten av livet? det er så mye jeg vil. jeg jobber som vikar på en institusjon i kommunen og kunne godt tenkt meg å jobbe der som ufaglært. hadde ikke gjort meg nye - er fornøyd med lønna

[Gjest Darthoven]

Spørs jo helt hva man prioriterer her i livet. Ønsker du fred og ro, trening, turer og natur kan du helt fint jobbe deltid på "gulvet" et sted..f.eks i helsevesenet. Der tjener vi godt Jeg jobber 80% stilling og tjener omtrent det samme som noen av mine høyt utdannede venner(selvsagt ikke alle). Jeg har også hus, stasjonsvogn og råd til tur med gutta. Men jeg har ikke samme behov for gadgets, dyre klær, ferier til utlandet osv..jeg tenker på økonomien, planlegger litt og sparer mye penger. Rent intellektuellt er vi på samme nivå..jeg har også høyere utdannelse, men mistet interessen etter endt utdannelse og satt derfor bare igjen med studielån..vel vel..sånn kan det gå. Ingen vits og gråte over spillt melk.

Man kan fint starte på gulvet et sted og jobbe seg litt opp..men slik ting er lagt opp i dag kommer du ikke til å nå spesielt høyt karrieremessig den veien. Du kan kanskje tjene noen tusenlapper mer i mnd og ha litt personalansvar eller bestillingsansvar, få et kontor på deling eller et bøttekott alene..men du må nok jobbe ræva av deg for det. Om du synes det er greit, så hvorfor ikke? Noen elsker å jobbe uansett hva jobben går ut på omtrent, andre ikke.

Du kan starte ditt eget, ta noen kurs..bli coach, personlig trener, jobbe med vanskligstilte ungdom..jobbe for organisasjoner, reise, starte utleie av tilhengere..egentlig bare utnytte og nyte det faktum at vi tross alt, inntill videre, er verdens mest priviligerte folk i kanskje historiens mest priviligerte land. Så får vi bare ignorere og sette på skylappene på det faktum at det kanskje ikke er bærekraftig.

Poenget er vel at du skal i hvert fall drite at enkelte ser ned på vanlige jobber. Om folk ikke oppfatter deg som flau over hva du gjør med livet ditt, og du åpenbart er happy med hva du gjør, så vil folk se på deg med beundring og interesse, på samme måte som du vil vise interesse og beundring for andre mennesker som gjør noe helt annet. Men om man er misfornøyd og flau over seg selv, så er det klart ingen vil se på deg med respekt og beundring.

Selv om flere av mine venner er både advokater og økonomer så er det likevel oftest jeg som utfordrer dem, og de tenker bare at, hey..det er "darthoven", han gjør sin greie og er fornøyd med det. Så kan jeg kødde med at de kanskje er harry som har kjøpt for dyre ski, i mens de kan kødde med at jeg har alt for gamle ski..

Endret 13. desember 2012 av Darthoven

[Løvetanten]

Siden flere og flere tar høyere utdanning så vil de uten papirer bli presset lengre og lengre ned på rangstigen. Så om det er tålig greit i dag så vil det ikke bli bedre, heller vanskeligere.

Se for deg at du er noen-og-50 og mister jobben. Uten kompetanse er du ute av gamet. Det står 78 freshe 25-åringer med en master i lomma som venter på å ta over.

Så, mitt poeng. Utdanning er som penger i banken. Ikke alltid du må bruke sparepengene dine, men de er innmari gode å ha når det kniper...

[Gjest Cuntzilla]

Jeg har venner som bare har VGS og har klart å jobbe seg oppover og tjener en del mer enn meg med min eviglange utdannelse. I noen bransjer er det mye intern kursing og opplæring som man ikke får på en skole uansett, og flinke folk får fort mindre lederstillinger. Det som kan være vanskelig er vel å få denne første foten innenfor når man ikke har utdannelse, mange bedrifter vil foretrekke en med utdanning (til og med en som ikke er direkte relevant for jobben) bare fordi det viser at man har en evne til å lære og jobbe med fag. I noen bransjer kan nok også veien bli mye lengre for de uten utdannelse, vil du jobbe med salg så må du gjerne begynne helt på gulvet med telefonsalg og slite deg oppover i årevis, imens en fra Markedshøyskolen starter rett på etasjen over hvor de store kundene og virkelige pengene er.

Når det gjelder å utdanne seg i 20- eller 30-årene så tror jeg det er best å gjøre det tidlig. Skaffer du deg jobb først kan den bli en hvilepute, og det er fryktelig vanskelig å gå ned i lønn til det skrale studentlivet når du er vant med bedre. Du kan ende opp med å sitte i en jobb som aldri var det du drømte om, men den er OK nok til at du ikke gidder å studere heller, selv om det er ingenting du heller ville hatt enn den utdannelsen. Jeg kjenner mange i den posisjonen.

Endret 13. desember 2012 av Cuntzilla