Hvordan få mannen min til å bli tøffere?

[AnonymBruker]

Mannen min er en flott fyr, utrolig snill og en bra type på mange måter.

Dessverre så får jeg ofte følelsen av å være mannen i forholdet. Merker han at jeg er i dårlig humør skygger han unna, blir forsiktig i stemmen og irriterende tøffel. Det fremprovoserer den dårlige siden av meg, som kan bli kjeftete. Men han tar i mot. Sier ingenting men ser på meg med hundeøyne.

Er redd det kan være moren hans som har "ødelagt" han. Hun er en sterk og dominerende personlighet, og blir ofte "sjef" uansett hvor hun er. Hun er gift på nytt med en sterk og maskulin mann, men selv han kan bli tøffel under hennes blikk.

Har egentlig fryktelig dårlig samvittighet for å tenke slik, men ærlig talt så klarer jeg ikke å skyve det under teppet.

Til tross for at jeg prøver å sette godvilja til merker jeg at jeg mister respekten for han, og sexlivet er lik null.

Han tar aldri skikkelig intiativ til noe lek, bare forsiktige famlende hender som trekker seg fort tilbake fordi jeg stivner. Han er så redd, på en måte. Og en mann som er redd for å ta initativ til å ligge med kona si er ikke mye attraktivt.

Jeg vet ikke hva jeg/ vi skal gjøre. Dess forsiktigere han blir, dess mer "trollete" blir jeg.

Tenker stadig på en jeg var sammen med for lenge siden, en helt annen type dette her. Gjorde som han ville, tok lite hensyn. Men han tok meg med storm. Merkelige greier.

Jeg ønsker ikke å skille meg. Men kan dette fikses?

Hunntrollet.

Anonym poster: 731712c392c3209b588c8199e8c98a23

[AnonymBruker]

Mannen min er en flott fyr, utrolig snill og en bra type på mange måter.

Dessverre så får jeg ofte følelsen av å være mannen i forholdet. Merker han at jeg er i dårlig humør skygger han unna, blir forsiktig i stemmen og irriterende tøffel. Det fremprovoserer den dårlige siden av meg, som kan bli kjeftete. Men han tar i mot. Sier ingenting men ser på meg med hundeøyne.

Er redd det kan være moren hans som har "ødelagt" han. Hun er en sterk og dominerende personlighet, og blir ofte "sjef" uansett hvor hun er. Hun er gift på nytt med en sterk og maskulin mann, men selv han kan bli tøffel under hennes blikk.

Har egentlig fryktelig dårlig samvittighet for å tenke slik, men ærlig talt så klarer jeg ikke å skyve det under teppet.

Til tross for at jeg prøver å sette godvilja til merker jeg at jeg mister respekten for han, og sexlivet er lik null.

Han tar aldri skikkelig intiativ til noe lek, bare forsiktige famlende hender som trekker seg fort tilbake fordi jeg stivner. Han er så redd, på en måte. Og en mann som er redd for å ta initativ til å ligge med kona si er ikke mye attraktivt.

Jeg vet ikke hva jeg/ vi skal gjøre. Dess forsiktigere han blir, dess mer "trollete" blir jeg.

Tenker stadig på en jeg var sammen med for lenge siden, en helt annen type dette her. Gjorde som han ville, tok lite hensyn. Men han tok meg med storm. Merkelige greier.

Jeg ønsker ikke å skille meg. Men kan dette fikses?

Hunntrollet.

Anonym poster: 731712c392c3209b588c8199e8c98a23

Nei. Du tenner ikke på mannen din - over og ut for ekteskapet.

Anonym poster: 77292aeaacb5125005d2adb733917a8f

[AnonymBruker]

http://expertscolumn.com/content/how-build-your-husbands-confidence

http://makingahome-pa.blogspot.no/2011/05/50-practical-ways-to-affirm-our.html

I tillegg kan han kanskje få selvtillit gjennom å starte å trene eller bli god på noe.

Anonym poster: 278d9aeb6369158efce773e29a1c1335

[Gjest Chin]

Folk må slutte å tro at de kan forandre partneren sin etter hva man selv føler for.

Han er den han er, og hvis han skal forandre noe må det være noe han selv ønsker å forandre når han selv ønsker å forandre det.

[Gjest Gjest]

Hvordan du er som person er noe du har ansvar for i forhold til dine verdier, og det er deg selv du trenger å lære deg å få styring på, ikke mannen din. En sterk person er ikke en dominerende utagerende person som misbruker andres velvilje. Godhet og svakhet er to forskjellige ting som utagerende personer har vanskelig for å skille fra hverandre, før de lærer det, ofte for sent.

Vi kan alle oppføre oss som et troll om vi vil og aksepterer slikt fra oss selv, vi kan unskylde det med å skylde på andre..de får oss til å være slik og slik..det er jo definisjonen av en abusive personlighet. Så du kan nok fikse deg selv om du klarer å la være å fraskrive deg ansvar med å skylde på andre for situasjonen du skaper.

[Apis]

Sånn jeg leser innlegget ditt så er det du som unskylder din drittsekkoppførsel med å legge skylden over på din mann. Så vis dette skal fixses så er det deg selv du må begynne med. Vise han at du setter pris på de gangene han viser initiativ.

[Gjest Snerk]

Du har blitt som morra hans. Er det noe rart han har dårlig selvtillit når du kjefter på han når han trøster deg og prøver å få deg i godt humør?

"Det fremprovoserer den dårlige siden av meg, som kan bli kjeftete. Men han tar i mot. Sier ingenting men ser på meg med hundeøyne.

Er redd det kan være moren hans som har "ødelagt" han. Hun er en sterk og dominerende personlighet, og blir ofte "sjef" uansett hvor hun er. Hun er gift på nytt med en sterk og maskulin mann, men selv han kan bli tøffel under hennes blikk."

Du skriver at det er moren hans som har ødelagt han, som tydeligvis er nokså lik deg. Enten kan du forandre deg for mannen din sin skyld, eller så må du nok skilles. Ingen har godt av kjeft stadig vekk uten noen som helst grunn. Kjefte på han fordi han er snill.....

[Gjest Summers]

Folk må slutte å tro at de kan forandre partneren sin etter hva man selv føler for.

Han er den han er, og hvis han skal forandre noe må det være noe han selv ønsker å forandre når han selv ønsker å forandre det.

Nå påvirker jo TS mannen sin uansett, bare i feil retning.

Ellers burde TS være åpen for at det er han som går lei ekteskapet først.

Endret 12. desember 2012 av Summers

[Gjest Lene]

Det å ha en tøffel kjæreste vet eg selv er ganske irriterende. De er klengete, oppå deg hele tiden, masete osv. Og etterhvert kan det utvikle seg til kontrollerende oppførsel og sjalusi.

Men den andre enden av skalaen er ti ganger verre. Slemme drittsekker som overkjører deg og konstant tråkket på deg.begge mannstypene gjør deg psykisk sliten etterhvert.

Man skulle tro det var lett å finne en mellomvei, en kjernekar med ryggrad som viser deg respekt og tar vare på deg, men dessverre så havner mange menn i den ene eller den andre enden av skalaen.

Men her er det faktisk du som er problemet TS, du innrømmer jo selv at du blir ei kjerring med en gang han er en liten tøffel. Og du prøver å styre deg, men klarer ikke(som du selv hevder) og blir deretter sur på han for at han prøver å forstå deg?

Ta heller opp med han at han må tørre å si sin mening om ting, vær en støttespiller, ikke en som holder han nede, vær en god kjæreste, ikke ei drittkjerring.

[AnonymBruker]

Jeg tror nok jeg har forandra meg siden vi ble sammen.

Vi fant hverandre som ganske unge, jeg kom fra et trøblete hjem og hadde både dårlig selvtillit og dårlig selvbilde. Etter som åra har gått har jeg vel "funnet meg sjæl" som det heter, og gjennom å lykkes med diverse fått selvtilliten tilbake. Er absolutt ingen utagerende og brautende person, folk som kjenner meg beskriver meg som rolig og snill.

Det er når jeg merker at mannen min kryper for meg at den slemme siden kommer frem. Jeg skjønner ikke hvorfor han gjør det. Mulig jeg har en sterk personlighet, og såklart mine dårlige dager. Men som mann må han vel kunne ta det- som en mann?

Jeg avviser han i senga når jeg merker at maktbalansen er skeiv. Av erfaring vet jeg at sexen ikke blir noe bra uansett, kun teknisk og ender ofte med at jeg begynner å grine.

Ja jeg har tenkt på at slik vi (jeg) holder på kan det ødelegge ekteskapet. Man sier ting man ikke mener, fordi frustrasjonen er der fra før av. Og når man ikke får løst problemene så blir det heller ikke noe lek i senga. En ond sirkel.

Kan vi rett og slett ha vokst i fra hverandre...

Hunntrollet

Anonym poster: 731712c392c3209b588c8199e8c98a23

[Løvetanten]

Kjenner at dette innlegget virkelig, virkelig provoserte meg! Som datter av en mor med psykiske problemer kjenner jeg igjen mye av det syke tankegodset ditt.

Du burde se på deg selv. Du høres søren meg ikke mye god ut.

Du skylder faktisk på han. At det er hans skyld at du blir ubehagelig fordi han ikke er "tøff" nok.

Få hjelp for dine egne problemer. Ta ansvar for ditt eget liv og hvis han ikke klarer å gjøre det slutt så bør du gjøre det sånn at du ikke ødelegger fyren.

Noen mennesker er naturlig "snille", people pleasers, og de har sine egne sår og sine egne opplevelser som har gjort de til den de er. Liker du det ikke så stikker du, ok?

[AnonymBruker]

Ja jeg har tenkt på at slik vi (jeg) holder på kan det ødelegge ekteskapet. Man sier ting man ikke mener, fordi frustrasjonen er der fra før av. Og når man ikke får løst problemene så blir det heller ikke noe lek i senga. En ond sirkel.

Kan vi rett og slett ha vokst i fra hverandre...

Hunntrollet

Høres ut som han ikke har baller, typen din. Det er ikke noe du kan lære han å ha, har han det ikke så har han det ikke. Slik det er nå er han ikke en gang en morsom leke. Men samtidig så gir han deg en trygghet, ikke sant? Som du ikke ønsker å skille deg fra. Så det er ikke så enkelt eller lett i grunnen.

Anonym poster: 2931abdb7a98be6b0b53c7095f56419d

[Gjest Lille-pus]

Jeg kjenner jeg er enig med Løvetanten her.

Ja, TS, du har din egen bagasje å bære. Den bagasjen sier du at du har klart å håndtere..... men er det slik at deler av 'medisinen' som håndterer din bagasje faktisk er den måten du behandler din mann på ?

Det kan nemlig høres slik ut.

Du straffer og kuer ham for på denne måten å selv fremstå som sterkere, rettere og lengre fra det du prøvde å forlate i din egen fortid.

Og når han ikke kan møte deg i dette så projiserer du en del av skylden over på ham....

Jeg ville tro dere begge hadde hatt godt av hjelp til å sortere ut gammel bagasje, til å se om gløden fremdeles er der, og hvordan dere i så tilfellet kan kan gi forholdet deres en ny start.

Jeg tror ikke dette blir en enkel eller smertefri prosess, mne jeg tror den kan være ganske så nødvendig.

[Havbris]

Man blir den man er i de relasjonene man er i, og derfor må man også selv ta ansvar for de bidragene en selv gir. For meg virker det som du dytter mye av ansvaret over på mannen din, selv om du riktignok erkjenner at du bidrar med hekseatferd.

Forhold innebærer en gjensidig påvirkningsprosess der begge har like mye ansvar for at forholdet har god kjemi. Det virker som denne påvikningsprosessen går i helt feil retning for dere, og kanskje trenger dere hjelp til å finne en balanse her. Han påvirker deg og du påvirker han, og det bærer galt avsted.

Prøv å tenk på hva du kommuniserer ved å kjefte og oppføre deg som en heks. Sannsynligvis dette: du er ikke bra nok. Og hvordan tror du det er å stadig oppleve at man ikke er bra nok? Sannsynligvis fremelsker det taushet og passivitet. Hvis man gjør seg mest mulig usynlig får man kanskje mindre kjeft.

Du lurer på hvordan du kan forandre mannen din. Han kan du ikke forandre. Du bør istedet spørre om hvilke endringer hos deg selv du kan gjøre, som igjen kan være positive bidrag i forholdet. Det er der du må starte. Om du klarer å endre deg selv, er jeg sikker på at du vil se endringer i forholdet. Jeg snakker av erfaring.

Vi har alle bagasje med oss inn i forhold, og vi må lære hvordan vi skal håndtere denne bagasjen slik at det ikke skader forholdet. Og kanskje må en del tillært atferd avlæres for å gjøre plass til det som er konstruktivt. Kommunikasjon er en av grunnpilarene i et forhold, og det handler ikke bare om å være god til å snakke. Det handler også om å kunne lytte, lese kroppsspråk og sørge for å gi partneren plass. Og det handler om respekt for, og anerkjennelse av de ulikhetene som finnes. Der har dere en jobb å gjøre. Og du må begynne med deg selv.

Endret 12. desember 2012 av Havbris

[Gjest Gjest]

Mannen min er en flott fyr, utrolig snill og en bra type på mange måter.

Dessverre så får jeg ofte følelsen av å være mannen i forholdet. Merker han at jeg er i dårlig humør skygger han unna, blir forsiktig i stemmen og irriterende tøffel. Det fremprovoserer den dårlige siden av meg, som kan bli kjeftete. Men han tar i mot. Sier ingenting men ser på meg med hundeøyne.

Er redd det kan være moren hans som har "ødelagt" han. Hun er en sterk og dominerende personlighet, og blir ofte "sjef" uansett hvor hun er. Hun er gift på nytt med en sterk og maskulin mann, men selv han kan bli tøffel under hennes blikk.

Har egentlig fryktelig dårlig samvittighet for å tenke slik, men ærlig talt så klarer jeg ikke å skyve det under teppet.

Til tross for at jeg prøver å sette godvilja til merker jeg at jeg mister respekten for han, og sexlivet er lik null.

Han tar aldri skikkelig intiativ til noe lek, bare forsiktige famlende hender som trekker seg fort tilbake fordi jeg stivner. Han er så redd, på en måte. Og en mann som er redd for å ta initativ til å ligge med kona si er ikke mye attraktivt.

Jeg vet ikke hva jeg/ vi skal gjøre. Dess forsiktigere han blir, dess mer "trollete" blir jeg.

Tenker stadig på en jeg var sammen med for lenge siden, en helt annen type dette her. Gjorde som han ville, tok lite hensyn. Men han tok meg med storm. Merkelige greier.

Jeg ønsker ikke å skille meg. Men kan dette fikses?

Hunntrollet.

Anonym poster: 731712c392c3209b588c8199e8c98a23

Du er nok ei dame som tenner på "badboys" typer.

Siden du har en mann som er "den snille gutten" typen føler du at det ikke er helt slik du ønsker når det dreier seg om sex ovs.

Han er nok en hyggelig snill og grei som passer deg. Han lar du få det som du vil inntil en hvis grense. Har du sett den grensen? Det har vært intr.for deg. Først da vet du hvor langt du kan gå. Din "tøyelse" av grensen kan få han til og innse at han ikke er der han burde være. Det kan hende han setter strengere grenser for deg etter hvert om du er den "bad girl" som han elsker.

Det kan imidlertid også bli slik at han lukker seg for deg og øsnker seg vekk. Han vil til slutt føle seg så krenket at han vil avslutte forholdet med deg. Ditt forsøk kan altså gi et dårlig resultat.

Det kan rettes opp til en hvis grad med det tar lang tid. Først må en finne kilden til det hele. Jeg ville snakket med han om han synes det kunne vært gøy med litt "bad lek" sammen med deg. Gjøre det litt spennende. Lokke med litt sexy undertøy ovs. Noe annet er at du kan ta han med inn på et toalett en plass, dra han med og begynne å kline og se om det går løpet ut. Prøve være litt frekk på en god måte.

Opphavet er nok mye hans mor som du er inne på sammen med gener. Mye kan tillæres og her har han muligens blitt tillært noe han ikke skal av sin mor.

Har hans far vært nøytral eller fraværende kan det bli slik.

Det er derfor at barn, spesielt gutter har vedlig godt av å være alene med far. Det å være på tur med andre gutter også. Hyttetur eller tur med indrettslag,speider ovs.samme hva.

La menn være menn er et utrykk. Dette er i ferd med å dø ut for livet er for mye styrt av kvinner. Samfunnet er veldig kvinnevennlig, en ser blant annet i skolen.

Dette er i ferd med¨å bli et samfunnsproblem. Det er blitt dette for deg i det private, jeg ser problemet du framstiller.

Jeg synes det er flott du tar opp dette temaet for det er ganske vidt og omhandler mye av vårt liv både som kvinner,menn og barn.

Jeg tror det må en politisk handlingsplan til her for å la menn være menn,gutter være gutter og ikke gjøre de feminine. Det er så enkelt som barnehage og skole, der lærer gutter om strikking og andre kvinnlige sysler.

Dette gjør at gutter tror det skal være slik. Jeg kaller det feilslått likestillingspolitikk. En liten gutt klarer ikke se at det er greit å kunne strikke. Han tror dette er den vanlige normen. Gutter lærer sitte å tisse når de skal på toalettet. Det er unaturlig da en mye lettere kan stå. Endres dette hos en liten gutt enedres ogs barnesinnet. Dette spesielt om en blir irettesatt gang på gang om en ikke gjør som mor og lærer sier på områder som det ikke burde rettes på fra naturens side.

Er det flere som ser mitt poeng her?

[AnonymBruker]

Denne provoserte også meg. Jeg er i andre enden nemlig. Jeg har en kjeftete, sur og grinete mann, og jeg ser hvor det har ført meg, som en gang var en sterk kvinne. Jeg har blitt en som går på nåler, svelger kameler for husfredens skyld og veier mine ord så han ikke skal bli sint.

Du må gjerne spørre om hvordan du kan forandre mannen din, si han ikke er "mann" nok, men tenk også på at du kanskje har et visst ansvar for at han er som han er nå. Jeg har ikke vært "kvinne" nok til å si i fra til min mann alltid fordi jeg vet han bare kjefter mer da, og ja, jeg savner min eks som var mer som din mann er nå. En "tøffel", men en som var trygg og god i stedet for en som kjefter og er sur for den minste ting. Vær forsiktig med hva du ønsker deg.

Spør gjerne hvorfor jeg finner meg i det, men jeg forbereder meg på å gå fra han. Du bør passe deg, det kan hende mannen din blir like lei som meg en dag.

Anonym poster: 653b68e236be08370297fd0ac28939ae

[Karenina]

Jeg tror det må en politisk handlingsplan til her for å la menn være menn,gutter være gutter og ikke gjøre de feminine. Det er så enkelt som barnehage og skole, der lærer gutter om strikking og andre kvinnlige sysler.

Dette gjør at gutter tror det skal være slik. Jeg kaller det feilslått likestillingspolitikk. En liten gutt klarer ikke se at det er greit å kunne strikke. Han tror dette er den vanlige normen. Gutter lærer sitte å tisse når de skal på toalettet. Det er unaturlig da en mye lettere kan stå. Endres dette hos en liten gutt enedres ogs barnesinnet. Dette spesielt om en blir irettesatt gang på gang om en ikke gjør som mor og lærer sier på områder som det ikke burde rettes på fra naturens side.

Er det flere som ser mitt poeng her?

Ikke for å kuppe tråden, men WTF??

Og jeg husker også sløyd-timene på skolen, er det også for "jentete"?

[AnonymBruker]

Den største feilen du kan gjøre, er å spørre KG når du føler du er slem i ett forhold. KG består av veeeeldig mange single, bitre damer som ikke kan komme med noe konstruktivt. De syns ikke du fortjener i være i ett forhold i det hele tatt! Heldigvis finnes det unntak. Men de damene som sier du er en forferdelig person, at forholdet er dødt osv skal du bare drite i.

Selvfølgelig kan du ordne forholdet! Jeg har hatt det samme problemet i mitt forhold, og løsningen for meg var ganske enkel. Så fort han gjorde noe som jeg følte var feigt, pinglete osv. Så tvang jeg meg selv til å tenke på at han gjorde det for å unngå en krangel. Han gjorde det for å være snill, og fordi han elsker å være sammen med meg. Etter at du har fokusert på å tenke det en stund, så går det ganske automatisk. Da er det plutselig ganske søtt hvor ”grei” han er, når du føler deg som et hormonelt monster.

Og jeg vet hvor frustrerende det er å ikke få blåst ut litt av dampen din! Men skriv det i et word dokument, også sletter du det når du er ferdig. Eller så lager du deg en blogg som du har anonym, hvor du kan pøse ut all galla du vil uten at noen reagerer på det.

Men det er som noen har sagt her alt. Du kan ikke forandre han. Lykke til

Anonym poster: 91d0dd87ef621dbd7e7b831bccc21a9a

[Gjest Morteno]

Dette virker som en typisk oppskrift på situasjoner der kvinner vil forandre på hvordan mannen sin er. Etter dette er gjort klager de over at han ikke er seg selv og forlater han.

Syntes det er litt kjedelig å lese om noen som vurderer å gå i fra noen på grunn av en slik grunn.

Det at du syntes det er irriterende at han ikke hever stemmen eller kjefter tilbake er egentlig litt morsomt, da.

[Gjest Avei]

Hvis dere leser ts, sier hun at hun ikke er en kjeftete og sur person. Jeg opplevder det en naturlig reaksjon fra hennes side, når mannen hennes er så veig å tafatt. Hvis hun skulle svart ham med å være like veig og stakkerslig ville det hele blitt utrolig ekkelt! Hun må jo bli den dominerende part, hvis det i det hele tatt skal være noe balanse, og de ikke bare synker sammen til en seig klissete haug. Det er ikke naturlig at en mann er slik, og da er det klart at det også setter kvinnen i ubalanse. Han kan ikke trylle, og bli fri fra dette her, men han kan bli bevisst på at det er LOV å være litt rå, å være litt arrogant, å ha tro på seg selv, og til og med være litt frekk og bitchy! Sannsynligvis tror han at han ville vært et forferdelig menneske om "han slapp seg selv løs" og at han ville miste all kontroll over seg selv om han slapp seg løs seksuel. Det er en veldig vanlig frykt, dessverre....