Samboer bortreist et helt år, er så ensom og trist.

[Gjest Scarlett]

Jeg har vært sammen med kjæresten min siden jeg var 17, er nå 25 og vi har bodd sammen i mange år. Nå har han startet i ny jobb og skal være bortreist et helt år. Dette er for det første utrolig uvant for meg da jeg er vant med at han fikser og ordner opp i bokstavelig talt alt, og for det andre føler jeg meg så ensom. Han mislikte sterkt at jeg hadde kontakt med venner og gjorde ting uten han, derfor har jeg mer eller mindre mistet alle venner gjennom årenes løp. Jeg har selvsagt savnet det å ha venner, men har i det minste alltid hatt han. Nå har det plutselig gått opp for meg hvor alene jeg egentlig er. Det gjør vondt. Lurer på om noen andre har vært i lignende situasjon som kan komme med noen råd eller tips? Jeg er så lei meg..

[AnonymBruker]

Som for oss andre venneløse gjelder det å finne på aktiviteter. Interessert i politikk, så blir du med på det, friluftsliv så melder du deg på det, lyst til å være sosial og gjøe en god gjerning så melder du deg som frivillig til å tilbringe tid med eldre. Det kan faktisk være ganske gøy, vi snakker sammen, går på kino, lager mat, osv.

Anonym poster: 5abe0b457859aeb1a763f720ca2be160

[~white lady~]

Opp med hodet! En gyllen anledning for deg til å bli litt mer selvstendig

Det er ikke bra at den ene i et forhold styrer og bestemmer alt. I ditt tilfelle har jo samboeren din et overtak fordi du er avhengig av ham, og har nektet deg å treffe venner. Hvorfor du i det hele tatt har orket å være sammen med en så kontrollerende mann skal jeg ikke spørre om, det får bli din sak.

Ta opp kontakten med gamle venner, du har de sikkert på fb enda?

Gjør ting på egen hånd. Kjøp ei bokhylle på Ikea som du monterer helt selv, (eller noe annet som han alltid gjorde) og kjenn på mestringsfølelsen. Fokuser på det positive ved å ha leiligheten helt for deg selv- du kan sove, spise, se på tv, synge høyt, osv akkurat når det passer deg! Inviter venner på besøk, ommøbler rommene.

Kort sagt- finn på ting! Ikke grav deg ned i selvmedlidenhet fordi den kontrollerende kjæresten din er bortreist, når han kommer tilbake vil han nok oppdage at du ikke er den samme han dro ifra

[Gjest Gjest]

Opp med hodet! En gyllen anledning for deg til å bli litt mer selvstendig

Det er ikke bra at den ene i et forhold styrer og bestemmer alt. I ditt tilfelle har jo samboeren din et overtak fordi du er avhengig av ham, og har nektet deg å treffe venner. Hvorfor du i det hele tatt har orket å være sammen med en så kontrollerende mann skal jeg ikke spørre om, det får bli din sak.

Ta opp kontakten med gamle venner, du har de sikkert på fb enda?

Gjør ting på egen hånd. Kjøp ei bokhylle på Ikea som du monterer helt selv, (eller noe annet som han alltid gjorde) og kjenn på mestringsfølelsen. Fokuser på det positive ved å ha leiligheten helt for deg selv- du kan sove, spise, se på tv, synge høyt, osv akkurat når det passer deg! Inviter venner på besøk, ommøbler rommene.

Kort sagt- finn på ting! Ikke grav deg ned i selvmedlidenhet fordi den kontrollerende kjæresten din er bortreist, når han kommer tilbake vil han nok oppdage at du ikke er den samme han dro ifra

Så flott innlegg. Det manglet bare tilføye en elsker eller flere. Det passer vel ikke å si men fristelsen kan fort komme.

Kos deg mens du er "singel", kanskje det frister mer.

[Mari*Nade]

Du kan nå gjøre hva du vil, når du vil! Sitte opp til langt på natt å se klissete jentefilmer, dra på kino og kjøpe deg det godteriet som bare du vil ha, ligge på tvers i sengen, ha hele kleskapet for deg selv! Nå er det kun deg selv å rydde oppe etter, kun dine klær som må vaskes, og du kan lage hva du vil til middag akkurat når det passer deg! De 3 første månedene er verst, sørg for å ha ting å gjøre, meld deg på danskekurs, teater, språkkurs, ridekurs, zumba eller noe annet morsomt som er kun for din egen del og hvor du kan treffe nye mennesker! Tør å vær utadvent, tør å snakk, tør å gjør noe! Du vet jo at han kommer hjem til deg igjen, og kanskje kan du besøke han i løpet av året? Se positivt på det :-)

[Gjest Gjest]

Opp med hodet! En gyllen anledning for deg til å bli litt mer selvstendig

Det er ikke bra at den ene i et forhold styrer og bestemmer alt. I ditt tilfelle har jo samboeren din et overtak fordi du er avhengig av ham, og har nektet deg å treffe venner. Hvorfor du i det hele tatt har orket å være sammen med en så kontrollerende mann skal jeg ikke spørre om, det får bli din sak.

Ta opp kontakten med gamle venner, du har de sikkert på fb enda?

Gjør ting på egen hånd. Kjøp ei bokhylle på Ikea som du monterer helt selv, (eller noe annet som han alltid gjorde) og kjenn på mestringsfølelsen. Fokuser på det positive ved å ha leiligheten helt for deg selv- du kan sove, spise, se på tv, synge høyt, osv akkurat når det passer deg! Inviter venner på besøk, ommøbler rommene.

Kort sagt- finn på ting! Ikke grav deg ned i selvmedlidenhet fordi den kontrollerende kjæresten din er bortreist, når han kommer tilbake vil han nok oppdage at du ikke er den samme han dro ifra

TS her. Jeg har egentlig ikke tenkt på det, men du har vel rett i at han kan være litt kontrollerende. FB eksisterte ikke når vi ble sammen. Det kom flere år etter. Jeg mistet stort sett kontakten med alle vennene mine etter videregående fordi jeg flyttet til Oslo og det var ikke lett å møtes når samboeren min ikke ville dele meg med andre, som han kalte det. Så jeg har rett og slett ikke så mange å ta kontakt med nå. Føler meg naturlignok veldig dum og vet at jeg ikke bør synes synd i meg selv. Men likevel klarer jeg ikke å la være. Jeg skulle så gjerne ha vært en sprudlende og interessant person, men sannheten er at jeg føler jeg ikke har noe å by på eller bidra med. Jeg føler jeg på en måte har mistet meg selv på veien et sted.

[Gjest]

Ja men gjør noe med det, da.

Nå har du en gylden mulighet. Du kan skape deg et eget liv "på prøve" uten å måtte gjøre noe med samboerforholdet.

Lag deg en facebook konto. Tar bare noen minutter. (Husk strenge sikkerhetsinnstilligner) Og så leter du opp de fra gamle klassen som du likte best. Deretter legger du til søskenbarn og bekjente som du kunne tenke deg å ha kontakt med.

Har du noen kollegaer som du trives med?

Meld deg inn i en organisasjon eller to. Treff folk. Det er fullt av mennesker som liker de som ikke sprudler også. Om alle skal prate og sprudle samtidig så slipper jo ingen til. Du er bra som du er.

At kjæresen din kontrollerer deg såpass mye er ikke bra for deg og heller ikke forholdet deres. Du må være din egen person, ellers mister du deg selv. Finn ut hva du interesserer deg for, og dyrk det. Møt mennesker. Finn noen å shoppe med, ta en kaffe med. Kanskje finner du en venninne som vil komme over en kveld på en flaske rødvin og litt ost.

Men det viktigste, ikke spør kjæresten din om det er greit. Du må kunne ta dine egne avgjørelser. Hvis ikke så slites jo forholdet deres helt ut av kontroll og begrensning.

[Gjest Scarlett]

Ja men gjør noe med det, da.

Nå har du en gylden mulighet. Du kan skape deg et eget liv "på prøve" uten å måtte gjøre noe med samboerforholdet.

Lag deg en facebook konto. Tar bare noen minutter. (Husk strenge sikkerhetsinnstilligner) Og så leter du opp de fra gamle klassen som du likte best. Deretter legger du til søskenbarn og bekjente som du kunne tenke deg å ha kontakt med.

Har du noen kollegaer som du trives med?

Meld deg inn i en organisasjon eller to. Treff folk. Det er fullt av mennesker som liker de som ikke sprudler også. Om alle skal prate og sprudle samtidig så slipper jo ingen til. Du er bra som du er.

At kjæresen din kontrollerer deg såpass mye er ikke bra for deg og heller ikke forholdet deres. Du må være din egen person, ellers mister du deg selv. Finn ut hva du interesserer deg for, og dyrk det. Møt mennesker. Finn noen å shoppe med, ta en kaffe med. Kanskje finner du en venninne som vil komme over en kveld på en flaske rødvin og litt ost.

Men det viktigste, ikke spør kjæresten din om det er greit. Du må kunne ta dine egne avgjørelser. Hvis ikke så slites jo forholdet deres helt ut av kontroll og begrensning.

TS igjen. Jeg har ikke kollegaer, da jeg ikke jobber. Kjæresten min har ikke villet at jeg skal jobbe. Men jeg har tenkt til å søke jobb etter nyttår, har ikke snakket med han om det enda da. Jeg har studert og er ferdig utdannet, så jeg håper jeg kan i allefall finne meg en deltidsjobb. Jeg syns det er vanskelig å ta egne avgjørelser når han alltid har tatt de for meg. Jeg har liksom ikke hatt noe valg eller rukket å tenke en gang. Det har alltid bare vært sånn.

[Gjest tina]

Av og til er det litt lett å skylde på andre, har litt vanskeligheter for å tro at du har mistet alt av venner på veien, og dette fordi han er kontrollerende. Om han hadde vært så kontrollerende som du påstår så hadde han ikke reist i fra deg, iallefall ikke i et år.

La meg gjette; du har stengt deg selv ute fra venner, fordi du ønsket å være kjæreste med gutten din, og kanskje redd for å misste han. Dermed mistet du venner.

Nå har du mulighet til å få skikk på livet ditt, bli kjent med nye mennesker... Og få et eget liv, hvor du ikke bruker all tiden din på en kjæreste..

[Gjest Gjest]

Hvorfor i all verden vil han ikke at du skal jobbe? Og hvorfor har du latt han bestemme det? Da burde du fått bestemt at han ikke skulle tatt den jobben og reist fra deg i ett år, hvis han kan bestemme om du skal jobbe eller ikke.

Ikke for å være slem, men dette hørtes ut som et veldig urettferdig forhold. Bruk muligheten nå mens du har den , til å bygge deg opp til å bli selvstendig og glad, uten å la han kontrollere alt du gjør.

[Gjest Scarlett]

Av og til er det litt lett å skylde på andre, har litt vanskeligheter for å tro at du har mistet alt av venner på veien, og dette fordi han er kontrollerende. Om han hadde vært så kontrollerende som du påstår så hadde han ikke reist i fra deg, iallefall ikke i et år.

La meg gjette; du har stengt deg selv ute fra venner, fordi du ønsket å være kjæreste med gutten din, og kanskje redd for å misste han. Dermed mistet du venner.

Nå har du mulighet til å få skikk på livet ditt, bli kjent med nye mennesker... Og få et eget liv, hvor du ikke bruker all tiden din på en kjæreste..

TS her. Du har rett i at det er lett å skylle på andre. Selvsagt er dette min feil, var ikke meningen at det skulle komme ut på noen annen måte. Jeg har bare meg selv å takke for dette, burde vært mer bevisst og klarere på hva jeg vil. Tiltross for at jeg har en kjæreste med sterke meninger så kan jeg ikke gi han skylden for dette, han kan jo ikke noe for at han er som han er. Jeg er rett og slett skuffet over meg selv.

[Gjest Scarlett]

Hvorfor i all verden vil han ikke at du skal jobbe? Og hvorfor har du latt han bestemme det? Da burde du fått bestemt at han ikke skulle tatt den jobben og reist fra deg i ett år, hvis han kan bestemme om du skal jobbe eller ikke.

Ikke for å være slem, men dette hørtes ut som et veldig urettferdig forhold. Bruk muligheten nå mens du har den , til å bygge deg opp til å bli selvstendig og glad, uten å la han kontrollere alt du gjør.

TS her. Han mener det ikke er nødvendig at jeg skal jobbe når han tjener bra, tror han er litt gammeldags av seg og liker å være en forsørger. Er jo veldig snilt av han og jeg vil ikke gå i mot det. Dessuten sliter jeg med lav selvtillt og har tenkt at jeg ikke passer inn i noen jobb uansett. Går til psykolog for dette og har gjort det i flere år.

[Flipskip]

TS, hvorfor kan du ikke bli med han til utlandet når du ikke jobber uansett?

Forholdet ditt høres riv ruskende galt ut, jeg håper du ser at det er direkte usunt for deg og at kjæresten din ikke er frisk i hodet.

[AnonymBruker]

TS her. Han mener det ikke er nødvendig at jeg skal jobbe når han tjener bra, tror han er litt gammeldags av seg og liker å være en forsørger. Er jo veldig snilt av han og jeg vil ikke gå i mot det.

Det er ikke snilt av ham, det er kontrollerende. Hva med å få deg en ryggrad og si hva DU ønsker for en gangs skyld? Det må da være mye mer morsomt å jobbe og utvikle seg selv enn å bare sitte hjemme og kope bare fordi en sliter psykisk. Newsflash, du er ikke alene. Og jeg kjenner mange som sliter både fysisk og psykisk som både er i jobb og studerer. Få deg et eget liv jente, ikke det kjæresten din vil at du skal ha!

Anonym poster: 5a13ff6f96f1ea37eb613153764acbed

[Gjest Scarlett]

TS, hvorfor kan du ikke bli med han til utlandet når du ikke jobber uansett?

Forholdet ditt høres riv ruskende galt ut, jeg håper du ser at det er direkte usunt for deg og at kjæresten din ikke er frisk i hodet.

TS her. Det vet jeg ikke. Vi har tre hunder jeg må ta meg av, så det er nok grunnen til at det aldri har vært et alternativ at jeg skulle være med.

Det er ikke snilt av ham, det er kontrollerende. Hva med å få deg en ryggrad og si hva DU ønsker for en gangs skyld? Det må da være mye mer morsomt å jobbe og utvikle seg selv enn å bare sitte hjemme og kope bare fordi en sliter psykisk. Newsflash, du er ikke alene. Og jeg kjenner mange som sliter både fysisk og psykisk som både er i jobb og studerer. Få deg et eget liv jente, ikke det kjæresten din vil at du skal ha!

Anonym poster: 5a13ff6f96f1ea37eb613153764acbed

Jeg er enig i at han til tider kan være kontrollerene, og jeg tror ikke jeg er alene med å slite psykisk. Det er jo litt derfor jeg spør om råd her, kanskje kan jeg lære av andre som har vært eller kjenner til lignende situasjoner. Jeg vet at mange sliter der ute, og jeg vet at jeg ikke bør synes synd i meg selv. Jeg bare klarer ikke å være så sterk som jeg egentlig vil være. Du har rett i at jeg bør få meg en ryggrad ja, skammer meg over egen oppførsel...

[AnonymBruker]

Jeg er enig i at han til tider kan være kontrollerene, og jeg tror ikke jeg er alene med å slite psykisk. Det er jo litt derfor jeg spør om råd her, kanskje kan jeg lære av andre som har vært eller kjenner til lignende situasjoner. Jeg vet at mange sliter der ute, og jeg vet at jeg ikke bør synes synd i meg selv. Jeg bare klarer ikke å være så sterk som jeg egentlig vil være. Du har rett i at jeg bør få meg en ryggrad ja, skammer meg over egen oppførsel...

Hva liker du? Liker du å trene? Noe spesielt? Musikk? Håndarbeid? Du bor i Oslo, det er MASSE å finne på!

Anonym poster: 5a13ff6f96f1ea37eb613153764acbed

[Mari*Nade]

TS her. Det vet jeg ikke. Vi har tre hunder jeg må ta meg av, så det er nok grunnen til at det aldri har vært et alternativ at jeg skulle være med.

Jeg er enig i at han til tider kan være kontrollerene, og jeg tror ikke jeg er alene med å slite psykisk. Det er jo litt derfor jeg spør om råd her, kanskje kan jeg lære av andre som har vært eller kjenner til lignende situasjoner. Jeg vet at mange sliter der ute, og jeg vet at jeg ikke bør synes synd i meg selv. Jeg bare klarer ikke å være så sterk som jeg egentlig vil være. Du har rett i at jeg bør få meg en ryggrad ja, skammer meg over egen oppførsel...

Ikke skam deg! Ikke tenk på det du ikke har fått gjort/gått glipp av. Tenk fremover, tenk på hva DU har lyst til å gjøre! Prøv å finn den personen du sier du har mistet på veien et sted, uten å tenke på noen andre enn deg selv. Dersom han ikke liker ditt nye "jeg" når han kommer tilbake, får dere vurdere forholdet da. Men ikke tenk på det nå, nå ska du bruke et år på å kose deg, finne deg selv og sprudle litt! Hvor i landet holder du til?

Edit: Oslo ja, så det nå. Lang unna meg desverre.

Endret 12. desember 2012 av Mari*Nade

[~white lady~]

Jeg mener du bør gå ut av dette forholdet TS. Jo snarere jo bedre.

Du har en "kjæreste" som kontrollerer deg fullstendig. (ja jeg skriver kjæreste i hermetegn fordi man gjør ikke slikt mot partneren sin.) Bare i måten du skriver på her forteller hvor stor makt han har over deg. " Han vil ikke ditt og datt, jeg får ikke lov..." Han har deg i sin hule hånd. Og det er kanskje ikke så rart, er det vel? Hvis du har slitt psykisk i flere år, har en selvtillit lik null, er du jo et lett offer for hvem som helst. Du trenger en kjæreste som støtter deg, backer deg opp, gir deg selvtilliten tilbake!

Du er ferdig utdannet? Flott! Ut og søk jobb, få om nødvendig hjelp ifra NAV til å sette opp CV, skrive søknad. Det er viktig at alle er med å bidrar i samfunnet, tar sin skjerv, så i si. Dessuten er det godt for helsa, både fysisk og psykisk. Du får noe å fylle dagene med, tjener egne penger -bare det vil gi deg noe av selvrespekten tilbake- treffer andre mennesker, og følelsen av å gjøre noe av verdi, både for deg selv og samfunnet.

Kan nevne at jeg har hatt både angst og depresjoner for noen år tilbake etter et par traumer i tenårene. Dette jobbet jeg av meg (bokstavelig talt) ved å eksponere meg for angsten (Snakke foran mange mennesker.) Det hjalp utrolig på selvtilliten min og ga meg også følelsen av økt egenverdi og mestringsfølelse. Det føles utrolig bra å presse seg selv litt, og oppleve at man lykkes.

Du har mulighetene, men valget er ditt.

Så om jeg ikke har fått frem poenget godt nok- HAN kan ikke bestemme over deg. HAN bestemmer ikke at du ikke skal treffe andre mennesker. HAN bestemmer ikke at du ikke får jobbe.

[Gjest Scarlett]

Ikke skam deg! Ikke tenk på det du ikke har fått gjort/gått glipp av. Tenk fremover, tenk på hva DU har lyst til å gjøre! Prøv å finn den personen du sier du har mistet på veien et sted, uten å tenke på noen andre enn deg selv. Dersom han ikke liker ditt nye "jeg" når han kommer tilbake, får dere vurdere forholdet da. Men ikke tenk på det nå, nå ska du bruke et år på å kose deg, finne deg selv og sprudle litt! Hvor i landet holder du til?

Edit: Oslo ja, så det nå. Lang unna meg desverre.

TS igjen. Takk for positive ord. Skal prøve å se fremover og glede meg over det jeg har.

Jeg mener du bør gå ut av dette forholdet TS. Jo snarere jo bedre.

Du har en "kjæreste" som kontrollerer deg fullstendig. (ja jeg skriver kjæreste i hermetegn fordi man gjør ikke slikt mot partneren sin.) Bare i måten du skriver på her forteller hvor stor makt han har over deg. " Han vil ikke ditt og datt, jeg får ikke lov..." Han har deg i sin hule hånd. Og det er kanskje ikke så rart, er det vel? Hvis du har slitt psykisk i flere år, har en selvtillit lik null, er du jo et lett offer for hvem som helst. Du trenger en kjæreste som støtter deg, backer deg opp, gir deg selvtilliten tilbake!

Du er ferdig utdannet? Flott! Ut og søk jobb, få om nødvendig hjelp ifra NAV til å sette opp CV, skrive søknad. Det er viktig at alle er med å bidrar i samfunnet, tar sin skjerv, så i si. Dessuten er det godt for helsa, både fysisk og psykisk. Du får noe å fylle dagene med, tjener egne penger -bare det vil gi deg noe av selvrespekten tilbake- treffer andre mennesker, og følelsen av å gjøre noe av verdi, både for deg selv og samfunnet.

Kan nevne at jeg har hatt både angst og depresjoner for noen år tilbake etter et par traumer i tenårene. Dette jobbet jeg av meg (bokstavelig talt) ved å eksponere meg for angsten (Snakke foran mange mennesker.) Det hjalp utrolig på selvtilliten min og ga meg også følelsen av økt egenverdi og mestringsfølelse. Det føles utrolig bra å presse seg selv litt, og oppleve at man lykkes.

Du har mulighetene, men valget er ditt.

Så om jeg ikke har fått frem poenget godt nok- HAN kan ikke bestemme over deg. HAN bestemmer ikke at du ikke skal treffe andre mennesker. HAN bestemmer ikke at du ikke får jobbe.

Så godt å høre at du har jobbet deg ut av dine problemer Glad på dine vegne! Men jeg kan ikke gjøre det slutt med kjæresten min. Han er jo det eneste jeg har, ville stått helt helt alene uten han. Hvor skulle jeg tatt veien? Det er en skremmende tanke. Han er ikke kontrollerende for å være slem, det er bare sånn han er. Dessuten er det nok min feil at han er kontrollerende, det er tross alt jeg som sliter psykisk her. Han er mye smartere enn meg og en vellykket person.

[Gjest]

Så godt å høre at du har jobbet deg ut av dine problemer Glad på dine vegne! Men jeg kan ikke gjøre det slutt med kjæresten min. Han er jo det eneste jeg har, ville stått helt helt alene uten han. Hvor skulle jeg tatt veien? Det er en skremmende tanke. Han er ikke kontrollerende for å være slem, det er bare sånn han er. Dessuten er det nok min feil at han er kontrollerende, det er tross alt jeg som sliter psykisk her. Han er mye smartere enn meg og en vellykket person.

Kjære vakre vene deg.

Ikke fortvil. Ikke fokuser på det som har vært.

Du trenger litt perspektiver. Å se ting fra en ny vinkel.

Om du er vandt med å ha det på akkurat en måte vil en hver forandring skremme. Derfor må du ta et skritt om gangen nå, og se hva du får til.

Prøv å nyte livet litt på egen hånd.

De du gikk på høgskolen sammen med, fikk du kontakt med dem? Over lunchbordet eller noe sånt?

Tror du at du har mot til å komme deg på facebook som jeg foreslo?

Jeg bor ikke så fryktelig langt unna deg. Du kan sende meg en PM om du vil ha kontakt. Men da må du vel registrere deg her inne først.

Ikke tenk på at han er smartere eller vet bedre eller bare er sånn.

Vet du hva det minner meg om? Unnskyldninger fra kvinner som blir banket opp av sine menn, og som ikke vil bryte. Jeg sier ikke at du skal bryte med kjæresten, men du må ta grep slik at du får tatt valgene om ditt liv selv.

Sett nå inn en innsats på å søke jobb. Det er første skritt. Og husk at du ikke har meldeplikt for alt du gjør.

Du må ha litt selvstendighet selv om du er i et forhold.