Han sier at hun er blitt likegyldig ... Trenger råd....

[AnonymBruker]

Trenger råd..kanskje noen har opplevd det samme ...

Min mann gjennom 13 år kom helt uventet å fortalte at han var usikker på følelsene sine.. Vi har to nydelige barn sammen , og hadde et veldig fint ekteskap .. Trodde jeg . Vi har som alle hatt våre opp og ned turer , men vi er to personer som aldri krangler.

Diskusjoner blir det , men vi har ikke hatt et turbulent eller kranglete ekteskap.

Men nå helt ut av det blå for min del valgte han å flytte ut fra meg og barna.

Han sier at han er likegyldig og ikke har følelser for meg lenger . Og ikke er han noe villig for å prøve å jobbe med forholdet .

Han ønsker nå å vente til etter jul , før vi evt tar ut en seprasjon.

Han begrunner bruddet med at han synes det var vanskelig den perioden eg slet med fødselsperesjon, dette er 6 år siden .... + at han tjener bra , og at eg har bidratt lite økonomisk . ( har vært hjemme med barna så han har fått jobbet med sin karriere) .

Det er nå 4 uker siden han flyttet ut. Vi har ikke kranglet i denne perioden , og har en fin tone oss i mellom. Og han er veldig på at han vil at vi skal være gode venner..

For min det har det vært et følelses helvete med mye savn, skuffelse, tårer osv... Hele min verden raste sammen..

Vil så gjerne at vi skal finne tilbake til hverandre , og at vi kan jobbe med forholdet.

Vi har aldri vært flinke til å snakke dype samtaler om følelsene og ting som har irritert oss. Noe som er vel et resultat at han nå har flyttet..

Tror dere han vil angre og komme tilbake ? At følelsene kan komme tilbake , selv om han nå sier at det ikke er noen følelser ?

Trenger råd og tips til å takle en vanskelig hverdag nå , og hvordan er skal forholde meg ovenfor han ... Skal eg bare gi han fullstendig fred ... ??

Anonym poster: 9c7e6eb3e0f0ca454e39bea0aca0a570

[Gjest Snuppi]

Det var trist å lese.

Dette høres litt vel rart ut... Følelser forsvinner ikke helt sånn plutselig.

At han legger din fødsels depresjon, samt den dårlige økonomien som årsak til bruddet, tror jeg dessverre ikke på!

En samtale og 5 på fam.vernkontoret, samt en ordentlig forklaring på hvorfor han flyttet er virkelig på sin plass.

Håper at det ordner seg for deg.

Klem

[AnonymBruker]

Kan det være en annen dame inne i bildet? Ut i fra det du skriver virker det som han har hastverk med å komme seg ut.

Anonym poster: 27cf6048683a826c8704c871feaf4f1a

[AnonymBruker]

Nei . Det er ingen andre inni bildet ... Det er han veldig tydelig på , og eg har ingen mistanke om det heller

Anonym poster: 9c7e6eb3e0f0ca454e39bea0aca0a570

Anonym poster: 9c7e6eb3e0f0ca454e39bea0aca0a570

[Gjest Mirabel]

Trenger råd..kanskje noen har opplevd det samme ...

Min mann gjennom 13 år kom helt uventet å fortalte at han var usikker på følelsene sine.. Vi har to nydelige barn sammen , og hadde et veldig fint ekteskap .. Trodde jeg . Vi har som alle hatt våre opp og ned turer , men vi er to personer som aldri krangler.

Diskusjoner blir det , men vi har ikke hatt et turbulent eller kranglete ekteskap.

Men nå helt ut av det blå for min del valgte han å flytte ut fra meg og barna.

Han sier at han er likegyldig og ikke har følelser for meg lenger . Og ikke er han noe villig for å prøve å jobbe med forholdet .

Han ønsker nå å vente til etter jul , før vi evt tar ut en seprasjon.

Han begrunner bruddet med at han synes det var vanskelig den perioden eg slet med fødselsperesjon, dette er 6 år siden .... + at han tjener bra , og at eg har bidratt lite økonomisk . ( har vært hjemme med barna så han har fått jobbet med sin karriere) .

Det er nå 4 uker siden han flyttet ut. Vi har ikke kranglet i denne perioden , og har en fin tone oss i mellom. Og han er veldig på at han vil at vi skal være gode venner..

For min det har det vært et følelses helvete med mye savn, skuffelse, tårer osv... Hele min verden raste sammen..

Vil så gjerne at vi skal finne tilbake til hverandre , og at vi kan jobbe med forholdet.

Vi har aldri vært flinke til å snakke dype samtaler om følelsene og ting som har irritert oss. Noe som er vel et resultat at han nå har flyttet..

Tror dere han vil angre og komme tilbake ? At følelsene kan komme tilbake , selv om han nå sier at det ikke er noen følelser ?

Trenger råd og tips til å takle en vanskelig hverdag nå , og hvordan er skal forholde meg ovenfor han ... Skal eg bare gi han fullstendig fred ... ??

Anonym poster: 9c7e6eb3e0f0ca454e39bea0aca0a570

Du skal i alle fall sørge for at han tar sin del av omsorgen for barna nå. Du har jo en karriere å bygge opp som du har ofret for hans skyld. Mer enn noen annen av dere nå så trenger du avlastning med dine plikter overfor barna slik at du har frihet til å ta utdanning eller jobbe.

Dette tenker nok ikke mannen din på i nåværende øyeblikk.

Og jeg synes du virkelig bør prioritere ditt eget yrkesliv nå og ikke falle tilbake i avhengigheten til mannen din dersom han skulle komme til det punktet at han finner ut at han hadde det fint allikevel med deg som tok seg av alt hjemme.

[AnonymBruker]

Eg går selv i 100% jobb nå , men har ikke like høye inntekter som han ...

Anonym poster: 9c7e6eb3e0f0ca454e39bea0aca0a570

[AnonymBruker]

Nei, likegyldighet er verre enn sinne, så det går nok ikke. Jeg ser stadig tråder hvor jenter tror de kan krangle med kjæresten, men at alt er ok etterpå. Det ender som regel med brudd, fordi selv om dere ikke er langsinte, er han det.

Anonym poster: 79c33a0eecdc73e785d6bbe0ca248509

[AnonymBruker]

Du skal i alle fall sørge for at han tar sin del av omsorgen for barna nå. Du har jo en karriere å bygge opp som du har ofret for hans skyld. Mer enn noen annen av dere nå så trenger du avlastning med dine plikter overfor barna slik at du har frihet til å ta utdanning eller jobbe.

Dette tenker nok ikke mannen din på i nåværende øyeblikk.

Og jeg synes du virkelig bør prioritere ditt eget yrkesliv nå og ikke falle tilbake i avhengigheten til mannen din dersom han skulle komme til det punktet at han finner ut at han hadde det fint allikevel med deg som tok seg av alt hjemme.

Veldig enig i dette. Uansett, om dere blir sammen igen eller ikke, jobb med at du har det bra! Sett deg selv først!

Anonym poster: b89fb2f5147c81216e56420337a0f1c7

[Gjest pålogget]

sånn blir det når man blir eldre, kan ikke forvente å være forelsket for alltid. Har man giftet seg så skilles man ikke pga noen simple følelser en har. Kjærlighet er også å være glad ihverandre. Høres bare umoden har mannen din.

[AnonymBruker]

Helt ærlig - fra en som faktisk aldri slenger ut "utroskaps" påstander, så virker dette nokså åpenbart å handle om en tredjepart.

En annen kvinne rett og slett.

Det stemmer helt sikkert det han sier - at han har slitt med manglende følelser, og at disse episodene har preget forholdet deres - men det virker noe "convenient" å ta det opp først nå.

Jeg tror nok mer det er forklaringen han trenger akkurat nå, fordi hovedgrunnen er ubehagelig å forklare - enn den fulle sannhet.

Anonym poster: 7ff7aa8c138243551f38f738ddbbb079

[Gjest Snuppi]

Helt ærlig - fra en som faktisk aldri slenger ut "utroskaps" påstander, så virker dette nokså åpenbart å handle om en tredjepart.

En annen kvinne rett og slett.

Det stemmer helt sikkert det han sier - at han har slitt med manglende følelser, og at disse episodene har preget forholdet deres - men det virker noe "convenient" å ta det opp først nå.

Jeg tror nok mer det er forklaringen han trenger akkurat nå, fordi hovedgrunnen er ubehagelig å forklare - enn den fulle sannhet.

Anonym poster: 7ff7aa8c138243551f38f738ddbbb079

Jeg er dessverre enig med deg.

[Gjest BettyBoop]

Trenger råd..kanskje noen har opplevd det samme ...

Min mann gjennom 13 år kom helt uventet å fortalte at han var usikker på følelsene sine.. Vi har to nydelige barn sammen , og hadde et veldig fint ekteskap .. Trodde jeg . Vi har som alle hatt våre opp og ned turer , men vi er to personer som aldri krangler.

Diskusjoner blir det , men vi har ikke hatt et turbulent eller kranglete ekteskap.

Men nå helt ut av det blå for min del valgte han å flytte ut fra meg og barna.

Han sier at han er likegyldig og ikke har følelser for meg lenger . Og ikke er han noe villig for å prøve å jobbe med forholdet .

Han ønsker nå å vente til etter jul , før vi evt tar ut en seprasjon.

Han begrunner bruddet med at han synes det var vanskelig den perioden eg slet med fødselsperesjon, dette er 6 år siden .... + at han tjener bra , og at eg har bidratt lite økonomisk . ( har vært hjemme med barna så han har fått jobbet med sin karriere) .

Det er nå 4 uker siden han flyttet ut. Vi har ikke kranglet i denne perioden , og har en fin tone oss i mellom. Og han er veldig på at han vil at vi skal være gode venner..

For min det har det vært et følelses helvete med mye savn, skuffelse, tårer osv... Hele min verden raste sammen..

Vil så gjerne at vi skal finne tilbake til hverandre , og at vi kan jobbe med forholdet.

Vi har aldri vært flinke til å snakke dype samtaler om følelsene og ting som har irritert oss. Noe som er vel et resultat at han nå har flyttet..

Tror dere han vil angre og komme tilbake ? At følelsene kan komme tilbake , selv om han nå sier at det ikke er noen følelser ?

Trenger råd og tips til å takle en vanskelig hverdag nå , og hvordan er skal forholde meg ovenfor han ... Skal eg bare gi han fullstendig fred ... ??

Anonym poster: 9c7e6eb3e0f0ca454e39bea0aca0a570

ikke for å være frekk, men de grunnene hans høres så merkelige ut at det høres ut for meg at han har funnet en annen...

[Gjest Mirabel]

Helt ærlig - fra en som faktisk aldri slenger ut "utroskaps" påstander, så virker dette nokså åpenbart å handle om en tredjepart.

En annen kvinne rett og slett.

Det stemmer helt sikkert det han sier - at han har slitt med manglende følelser, og at disse episodene har preget forholdet deres - men det virker noe "convenient" å ta det opp først nå.

Jeg tror nok mer det er forklaringen han trenger akkurat nå, fordi hovedgrunnen er ubehagelig å forklare - enn den fulle sannhet.

Anonym poster: 7ff7aa8c138243551f38f738ddbbb079

Jeg er forøvrig i tillegg til det jeg har sagt før enig i at det sannsynligvis er en tredjepart i bildet. Når menn mener de har et annet alternativ å "falle tilbake på" så er det mye lettere for dem å gå.

[Gjest Dina]

dette er en tro kopi av mitt samlivsbrudd... Og der viste det seg etterhvert at det var utroskap inne i bildet. Dette benektet han sterkt i flere måneder helt til jeg hadde spurt og mast og spurt og mast om det. Da innrømmet han det endelig. Forklaringen han ga meg var at følelsene var over og at han ikke hadde noen tro på forholdet. Men så var det altså en annen. Og som jeg i ettertid har fått vite er dette veldig vanlig. Den utro lyver lenge om utroskapen og viser lite eller ingen anger når det avsløres, og har dårlig tid med å komme seg ut av forholdet og i gang med det nye.

Jeg har vært fortvilet og han har vært helt rolig. Det har vært slik vi har hatt det etterpå. Min måte å takle dette på har vært å gråte og snakke med venner og familie, og begynne å se framover og planlegge mitt og barnas liv videre. Og tenke hver dag at en som gjør dette mot meg ikke er glad i meg og som bare vil såre meg igjen hvis vi skulle fortsatt sammen.

Lykke til og en god klem til deg!

[AnonymBruker]

Eg tenker også på en tredje part .. Men da holder han det meget skjult for alle rundt han ... For dette blåmerker han på ovenfor kompisene sine også ..... Min tanke er om han rett og slett har møtt litt " veggen" .. Rett og slett utbrent og ikke helt klarer å se klart på "livet" ... Eg kjenner rett og slett ikke igjen min mann slik han har vært de siste ukene....

Anonym poster: 9c7e6eb3e0f0ca454e39bea0aca0a570

[Gjest Dina]

Sånn var det for meg også. Ingen visste noe og det var et stort sjokk for alle. Han hadde holdt alt for seg selv, ikke sagt noe til noen...Jeg gikk og håpet at han var sliten av jobb, men fikk et kjempesjokk da det viste seg at han ikke var sliten men var lei meg og familielivet!

Ingen av oss her inne vet noe om hva som skjer med din mann, men etter min vonde og smertefulle erfaring, har jeg forstått at mange ting ikke er slik man tror og de snilleste familiefedre kan miste hodet og forelske seg og være villig til å forlate familien sin for den nye. Vil bare dele min erfaring med deg.

[Gjest Dina]

Sånn var det for meg også. Ingen visste noe og det var et stort sjokk for alle. Han hadde holdt alt for seg selv, ikke sagt noe til noen...Jeg gikk og håpet at han var sliten av jobb, men fikk et kjempesjokk da det viste seg at han ikke var sliten men var lei meg og familielivet!

Ingen av oss her inne vet noe om hva som skjer med din mann, men etter min vonde og smertefulle erfaring, har jeg forstått at mange ting ikke er slik man tror og de snilleste familiefedre kan miste hodet og forelske seg og være villig til å forlate familien sin for den nye. Vil bare dele min erfaring med deg.

[Gjest Dina]

Beklager at den siste kom to ganger!

[Gjest Siri]

Hvem familiefar flytter fra barna, og kona, en Mnd før jul? Om det 'bare' er følelsene som er borte så venter man vel en Mnd til jula, barnas høytid, er over?

Styrke og klem til deg, ts!

[Gjest]

Ta litt kontroll selv.

Få tak på separasjonspapirer, og bestill mekling.

Ikke la han sitte med hele styringen.

Og så signaliserer du interesse for andre menn. Lat som. Gjør deg attraktiv. Ikke sørg og stur selv om det er det du helst vil gjøre. Be han passe ungene (hos seg) fordi du skal ut.

Få rammer på hva han skal stille opp med i forhold til unger. Ikke la han slippe unna med å skumme fløten.

Husk at du har krav på ditt for den jobben du har gjort på hjemmebane mens han har styret med jobb og annet.

Etterutdann deg. Gjør deg mer attraktiv på jobbmarkedet og prøv å gå opp i lønn. Gjør det enklere for deg og ungene.