Kan følelsene komme tilbake?

[AnonymBruker]

Vi er et par som har vært sammen i 12 år og har et barn på litt over året.

Jeg trodde og fikk inntrykk under samtaler med mannen at han var klar for å bli pappa. Slik gikk det ikke. Han er ikke så tilstede og har fortsatt livet som om det ikke er barn. Han sitter fortsatt mye på dataen, mens jeg og datteren holder på med vårt. Det går stort sett greit for min del, men syns det er leit med mtp datteren vår. Jeg har et lite håp om at det skal endres når hun blir større, men tørr ikke håpe for mye.

Alt dette har gjort at noen av følelsene for han er borte. Men det går det også. Noen andre som har hatt det på samme hvis? Hvordan endte det? Ble det skilsmisse? Holdt dere sammen, men uten de sterke følelsene? Eller kom noen av følelsene tilbake etterhvert som barnet/barna ble større?

Anonym poster: 26c79fc2a66fe35d0d388155ff47a578

[leirbål]

Noen synes det ikke er særlig morsomt å leke med barn som ikke er gode til å kommunisere eller ikke er modne nok til å leke med ting den voksne synes er greit å drive med.

Det kan være årsaken her. Det kan være at han ikke forstår viktigheten av å tilbringe tid med henne siden hun får det hun trenger av deg i hans øyne, og mange andre ting.

Det betyr sannsynligvis ikke at han ikke er glad i henne, kun at dere ser ulikt på saken.

Har du spurt ham om årsaken til at han ikke tilbringer tid med henne?

Hvis ikke så ville jeg gjort det. Si gjerne noe som dette: "jeg synes det er veldig viktig å tilbringe tid med datteren vår, og savner at du gjør det mer enn nå. Jeg tror hun ville likt det. vil du finne på noe med henne senere i dag, imens jeg (drar ut av huset for å... en stund.)"

Følelser blomstre igjen. Det er helt normalt at alle typer forhold går i følelsesmessige bølgedaler. I perioder er de sterke og svært varme, i andre perioder kan de være ganske kalde, før det blir bedre igjen.

Men det blir sjeldent bra igjen uten at vi gjør noe for det.

Det viktigste når det er et problem er å finne ut hva problemet egentlig er. Svaret hans er sannsynligvis ikke det samme som ditt. Først da kan dere finne en løsning som varer.

Endret 12. desember 2012 av leirbål

[AnonymBruker]

Beklager, lenge siden jeg har vært her så har ikke fått svart deg. Takk for at du har svart!

Du har nok litt rett i det første du skriver. Han syns det er veldig koselig med "samvær" i 10 minutter i slengen, altså litt kos og lek også virker det som han går lei. De få gangene han har barnet alene syns han dagene blir veeeeeldig lange og det er lite å finne på. Jeg kan for så vidt være enig med han, men nå har vi jo en gang fått barn da. Jeg har spurte han om hvorfor han trekker seg unna. Da svarer han at han føler ikke han strekker til slik situasjonen er i dag, men at han, når datteren blir eldre og kan tegne/bygge lego etc så kommer han til å stille opp. Det er jo egentlig ikke så mye å gjøre med en ettåring, bortsett fra å løpe etter å passe på Jeg tror han syns det er litt frustrerende å ikke klare å kommunisere så veldig med henne ennå.

Jeg forsøker å få han til å være litt mer med henne, og sier at jeg må gjøre diverse i huset, mens han ser etter henne. Da gjør han det, men ofte fotfølger de meg. Men de er nå hvertfall sammen. De gangene han er sammen med oss er hun veldig pappadalt, og dette tolker mannen som at han bør være mer borte fra oss slik at hun blir litt mammadalt også. Jeg tror hun er pappadalt fordi han ser han mye mindre enn meg. Men det kan jo godt hende hun hadde vært pappadalt uansett.

Anonym poster: 695dfd6bb1280f69033d53e5e3e35550

[leirbål]

Hei. Jeg er også sjeldent innom her.

Ja, jeg tror det vil gå seg til etterhvert når hun vokser litt og de kan bygge lego ol. sammen som han sier.

Spør han hva han tenker at han ikke strekker til på. Svaret kan gi dere litt å jobbe med så han blir mere engasjert. Hvis han ikke er sikker på hva de kan gjøre sammen kan du jo vise ham hva dere liker å gjøre.

når mine var ett år tegnet vi litt, trillet ball, sang, og lekte med leker. Vi herjet en del i dobbeltsengen også. (Kile, rulle, øve på å stupe kråke osv.) Puslespill og perlebrett var også gøy. (Puslespill med knotter. Perlebrettet er en plate med huller, og perlene ser ut som tegnestifter med store runde hoder. De har de i lekebutikker.) Tegne og male er også gøy.

Vi var også en del ute og undersøkte det vi fant. (En pinne kunne vi slå mot ulike ting, vifte med, kaste osv.) Å bare gå tur var også hyggelig.

Lag gjerne en tråd enten her eller i et foreldreforum og ting det går å gjøre med en ettåring. Skriv en forslagsliste og gi den til mannen din neste gang han skal være sammen med henne. Kanskje de ikke trenger å fotfølge deg hvis han vet om flere ting de kan gjøre sammen?