Gift, men klarer ikke glemme en annen, hjelp

[Gjest Anita]

Ok, saken er at jeg er gift med en fantastisk mann, forholdet vårt er litt kjedelig, men trygt og godt. Så har jeg en bestevenn jeg var sammen med da vi var 18 år, altså 10 år siden. Det ble slutt ganske fort, men jeg sluttet aldri å være forelsket i han, så vi holdt på de neste årene selv om han fikk ny kjæreste etterhvert. Jeg vet, ikke bra.

Da jeg traff mannen min kuttet jeg han helt ut, og da slo han opp med samboeren og ville at vi skulle prøve et skikkelig forhold. Men det var litt sent for meg, hadde fått nok av å være nr to. Så nå har vi vært gift med andre noen år begge to, men vi klarer ikke å glemme hverandre, kan ikke møtes, men snakker endel i tlf. Må nevnes at jeg ser på han som min "soulmate" vi kan snakke om alt og ingen forstår meg som han. Vet at han føler det samme. Det er jo fristende å følge hjertet sitt, men jeg har det så trygt og bra, og vet ikke om jeg kunne stolt på en som ikke har hatt problemer med å være utro mot andre..hmm noen tips og råd? (ingen barn involvert)

[AnonymBruker]

Mannen din fortjener å være sammen med en kvinne som elsker han, og bare han. Det at du faktisk innerst inne går å lengter etter en annen mann syns jeg er helt forferdelig med tanke på mannen din som sannsynligvis elsker deg, du vet jo selv hvordan det føles å være nummer to (regner ikke med at mannen din vet at han er nummer to enda, men). Jeg sier ikke at du har gjort noe galt, ei heller dømmer jeg deg bare for å ha det sagt, man kan jo ikke styre følelsene sine.

Du må selv avgjøre om det livet du har i dag er det du ønsker å ha, eller om du våger å satse på din store kjærlighet. Velger du å bli hos din mann, bør du avslutte all kontakt med han andre.

Prøv å se dette fra din mann sin side. Hvis din mann egentlig så på deg som nummer to, og hans store kjærlighet ventet der ute på han, mens han vakler mellom dere to, ville du selv ønsket å være sammen med han? Ville du vært nummer to?

Anonym poster: 4e8f0b3368dc83b66491030a3aa0cdca

[Gjest GjesteModerator]

Jeg dømmer deg ikke for å ha følelser for noen andre enn mannen din, men jeg dømmer deg for å handle etter disse følelsene. Kutt ham ut eller skill deg.

[Gjest forvirretvegglus]

Følg hjerte ditt,ellers vil du aldri få fred med deg selv.Du kan ikke gå resten av livet å tenke,på hvorfor gjorde jeg det ikke og hvordan ville det ha blitt.

[Gjest GjesteModerator]

Følg hjerte ditt,ellers vil du aldri få fred med deg selv.Du kan ikke gå resten av livet å tenke,på hvorfor gjorde jeg det ikke og hvordan ville det ha blitt.

Hjertet sitt må hun gjerne følge, men hun skylder mannen sin å spille med åpne kort i så fall.

[Gjest forvirretvegglus]

Hjertet sitt må hun gjerne følge, men hun skylder mannen sin å spille med åpne kort i så fall.

Self alle korta må på bordet,sannheten kan nok såre han men løgnen vil nok såre enda mer.

[Gjest Gjest]

Takk for svar alle sammen. Har selvsagt utrolig dårlig samvittighet og føler meg slem. Er ikke sånn at jeg har hyppig kontakt med han andre, vi har snakket sammen to ganger det siste året. Har virkelig prøvd å glemme han, men de følelsene lar seg bare ikke styre. Problemet er at jeg ikke vet om jeg tør å forandre livet mitt, siden jeg vet hva jeg har men ikke hva jeg får. Pysete, jeg vet.

[Gjest Buddy]

Først vil jeg spørre deg, hva var det med ektemannen din som gjorde at du tok steget og gifta deg med ham? Videre skriver du at ekteskapet er trygt og godt, men litt kjedelig... Dette får meg til å filosofere litt på om det er her din gamle soulmate kommer inn i bildet. At livet du egentlig skulle levd til det fulle med din ektemann havner i skyggen pga følelsene du her beskriver.

Da er saken i grunnen opplagt; du må ta et valg. Enten kutte all kontakt og gi av hele deg til din mann, eller skille deg og satse på soulmaten (som du ikke vet hvordan vil fungere i et parforhold).

Jeg er ikke i tvil, jeg hadde definitivt valgt det første alternativet.

Og jo, følelser kan styres, det krever bare litt viljekraft og tid...

[Gjest lol]

Hehe, lett å se du tjener mye mindre en mannen din " Problemet er at jeg ikke vet om jeg tør å forandre livet mitt, siden jeg vet hva jeg har men ikke hva jeg får"

Ekkel gold digger er du

[AnonymBruker]

Og jo, følelser kan styres, det krever bare litt viljekraft og tid...

Vel, nå har det jo gått 10 år da, så ser ikke ut til at tid hjelper. Er ikke sikkert det står på viljen der heller, hun har tross alt giftet seg med en annen mann.

Anonym poster: 4e8f0b3368dc83b66491030a3aa0cdca

[Gjest Gjest]

Hehe, lett å se du tjener mye mindre en mannen din " Problemet er at jeg ikke vet om jeg tør å forandre livet mitt, siden jeg vet hva jeg har men ikke hva jeg får"

Ekkel gold digger er du

Dette har virkelig ikke noe med penger å gjøre. Jeg tjener mer en mannen min, og det gjør han andre også. Når jeg sier at jeg vet hva jeg har, mener jeg en trygg og stabil mann.

[Gjest Buddy]

Vel, nå har det jo gått 10 år da, så ser ikke ut til at tid hjelper. Er ikke sikkert det står på viljen der heller, hun har tross alt giftet seg med en annen mann.

Anonym poster: 4e8f0b3368dc83b66491030a3aa0cdca

10 år med kontakt via telefonen ja, det er ikke akkurat innenfor begrepet "kutte all kontakt og ta tida til hjelp". Men det er jo enda mulig å bestemme seg for dette, hvis hun virkelig ønsker å satse på ektemannen...

[boks]

Hvis du opprettholder kontakten med denne andre mannen er det ikke rart at tankene er der, selv om det "bare" er et par ganger i året. Du må rett og slett "ha baller nok" til å ta et valg og stå for det. Enten legger du alle kortene på bordet og skiller deg, eller så kutter du ALL kontakt med denne andre mannen og gir mannen din fulle oppmerksomhet. Hvorfor er ekteskapet ditt kjedelig forresten? Er det ikke bedre å jobbe mot å få det litt mindre kjedelig og allikevel ha det trygt og godt? Bestem deg og stå for det!

[Gjest Marie]

Dette er ikke lett, jeg har selv falt for en på jobb selv om jeg har en bra samboer. Men har bestemt meg for å satse på samboeren.

Kan anbefale filmen "Take this waltz" om å falle for noen selv om du er i et forhold. Noen visdomsord fra filmen om å alltid lete etter noe annet enn du har: "Life has a gap in it, it just does. You don't go crazy trying to fill it'.

Lykke til uansett hva du bestemmer deg for.

[Gjest Gjest]

Ja, dette er vanskelig.

Det jeg henger meg opp i, er at hun har hatt disse følelsene for ham så lenge. Det er ikke bare en kortvarig "romanse", men noe hun lever med i hverdagen.

Skal man da fortsette å være sammen med den "nest beste" på grunn av trygghet? Er det nok?

Jeg ville ikke likt å ha en samboer som var sammen med meg fordi det var trygt og hun ikke turte å bryte ut.

De to burde ta en alvorlig prat og finne ut av hva de skal gjøre. Etter den samtalen får de enten bryte forbindelsen, eller gå ut av forholdene sine og bli sammen.

[Gjest Gjest]

Ja, dette er vanskelig.

Det jeg henger meg opp i, er at hun har hatt disse følelsene for ham så lenge. Det er ikke bare en kortvarig "romanse", men noe hun lever med i hverdagen.

Skal man da fortsette å være sammen med den "nest beste" på grunn av trygghet? Er det nok?

Jeg ville ikke likt å ha en samboer som var sammen med meg fordi det var trygt og hun ikke turte å bryte ut.

De to burde ta en alvorlig prat og finne ut av hva de skal gjøre. Etter den samtalen får de enten bryte forbindelsen, eller gå ut av forholdene sine og bli sammen.

Ja du har rett i det, hadde vært lettere om det var en på jobb eller lignenede jeg ble betatt av. Dette er altså en jeg har hatt et nært forhold til i 10 år, vi har hjulpet hverandre gjennom mange vanskelige perioder. Syntes ikke det er bra at han hadde så lite problemer med å være utro for å få holde på med meg, er usikker på om jeg faktisk kunne stolt på han. Selv sier han selvsagt et han bare var det fordi det var meg han helst ville ha. Hm vet ikke helt..Mulig han har blitt mer voksen på det området nå da. Men som du sier burde vi ta en alvorlig prat om det og se hva vi bestemmer oss for. Er det jeg har tenkt å gjøre, takk for svar alle sammen. Om jeg satser på mannen min, kommer jeg til å si at vi ikke kan være venner lenger, selv om det blir fælt.

[Strixvaria]

Grunnen til at du ikke klarer å glemme han andre er først og fremst fordi du IKKE har kutta ham ut. Så lenge dere fortsetter å kontakte hverandre, vil 'følelsene' (eller det dere tror er følelser, men som kanskje bare er spenningsmomentet som setter i gang kjemiske prosesser i hjernen som gjør at du føler deg lettere euforisk) blusse opp igjen, og dere er begge fanget i en evig sirkel, hvor dere blir for oppslukt i spenningen ved den andre parten til å sette pris på det dere begge faktisk har i deres respektive liv. Du er så opptatt av denne mannen, at din egen mann blir tilsidesatt. Dersom du har noen ønsker i deres forhold, dersom du har noe du savner eller kunne tenke deg å prøve med din nåværende partner, så er det faktisk en gang sånn at man selv er ansvarlig for sin egen lykke. Det betyr at du selv må ta initiativ og aktivt kommunisere med din partner. Han kan ikke lese tankene dine (tro det eller ei), og dersom du ikke forteller ham hva du ønsker og tenker, vil han heller ikke ha noen mulighet til å etterkomme disse. Kanskje han brenner inne med noen ønsker som du ikke oppfyller også, har du tenkt på det? Og hvordan ville du følt deg dersom det var din mann som fortsatt hadde kontakt med sin eks fra 10 år tilbake, og gikk rundt som en fnisende fjortis mens han tenkte på henne og hvor fantastisk hun var? Ville du synes det var rettferdig mot deg, som har ofret mange år av livet ditt sammen med ham, og som elsker ham? Nei, det ville du selvsagt ikke. Likevel forsøker du fåfengt å legitimere det du driver med, uten å tenke på hvordan partneren din har det oppi alt dette.

Samtidig tillater jeg meg å si at jeg synes du er temmelig naiv. Denne flørten har spilt deg som annenfiolin i mange år, og han har hatt deg på si mens han selv var i et forhold. For alt du vet kan det være flere på si (og nei, dette vet du faktisk ikke, uansett hvor mye han sier at "det er bare deg, hjertehjerte" - det er ingen garanti for noe som helst, og er fullstendig verdiløst), og du har faktisk ingen garanti for at han ikke vil gjøre det samme med deg når han først har fått deg på kroken. Han kan lett bli lei av deg slik du har blitt lei din mann; dette viser han da tydelig nok allerede. Så vil han gå videre til neste, og du sitter igjen med svarteper.

Du må foreta et valg. Enten kutter du ut denne mannen, og begynner å sette pris på den mannen du har, som er der for deg og som har holdt ut med deg i disse årene; du kommuniserer med ham og gir ham plass i livet ditt, slik at dere sammen kan finne på ting og komme ut av den 'kjedelige' normaltilværelsen og spice opp forholdet. Alternativet er å gå for den andre mannen, men skal du gjøre det må du gjøre det ordentlig. Såpass skylder du din partner. Det er IKKE greit å drive sånn bak ryggen på den andre - du ville ikke likt det hvis det var han som gikk bak din rygg, og følgelig er det ekstremt dobbeltmoralsk av deg å gjøre noe slikt mot ham. Bestem deg, kvinne!

Endret 12. desember 2012 av Strixvaria

[Gjest Gjest]

hvorfor i herrens navn gifte seg når man har andre i tankene? burde kanskje slått deg at giftemål ikke var lurt om du har hatt han andre i systemet hele tida

[Gjest Gjest]

Vel, nå har det jo gått 10 år da, så ser ikke ut til at tid hjelper. Er ikke sikkert det står på viljen der heller, hun har tross alt giftet seg med en annen mann.

Anonym poster: 4e8f0b3368dc83b66491030a3aa0cdca

så lenge ho jhar kontakt med fyren så kan ho heller ikke forvente at følelsene skal gå over.

[AnonymBruker]

Ok, saken er at jeg er gift med en fantastisk mann, forholdet vårt er litt kjedelig, men trygt og godt. Så har jeg en bestevenn jeg var sammen med da vi var 18 år, altså 10 år siden. Det ble slutt ganske fort, men jeg sluttet aldri å være forelsket i han, så vi holdt på de neste årene selv om han fikk ny kjæreste etterhvert. Jeg vet, ikke bra.

Da jeg traff mannen min kuttet jeg han helt ut, og da slo han opp med samboeren og ville at vi skulle prøve et skikkelig forhold. Men det var litt sent for meg, hadde fått nok av å være nr to. Så nå har vi vært gift med andre noen år begge to, men vi klarer ikke å glemme hverandre, kan ikke møtes, men snakker endel i tlf. Må nevnes at jeg ser på han som min "soulmate" vi kan snakke om alt og ingen forstår meg som han. Vet at han føler det samme. Det er jo fristende å følge hjertet sitt, men jeg har det så trygt og bra, og vet ikke om jeg kunne stolt på en som ikke har hatt problemer med å være utro mot andre..hmm noen tips og råd? (ingen barn involvert)

Det høres ut som om du følger fornften din.

Og så har du i tillegg gjømt inne i hjertet ditt en sjelevenn, som vil være der for alltid.

Så da gjelder det at du forvalter dette innenfor de rammer du kan leve med med verdigheten i behold.

Anonym poster: f973be46e96e240e2cb9b59d98f66678