Har man tittel om man hopper av etter fjerde år på lektorutd?

[AnonymBruker]

Jeg er usikker på om jeg vil fortsette på lektorutdanningen etter å ha fullført fjerde år.

Jeg har da årsstudium i religion, årsstudium i nordisk pluss 22,5 sp i fordypningsemner i nordisk og 22,5 sp i masteremner, samt 30 sp i obl. emner (expaed, exfac, et felles språkfag og exphil). Oppå dette har jeg årsstudium i pedagogikk.

Målet var å bli lektor, altså å ta master, men det ser ikke ut til at jeg klarer det, jeg er så lei og lengter hjem. Men har jeg noen utdanning etter kun fire år?

Kan jeg f.eks kalle meg adjunkt?

Anonym poster: f80367d0412bb4a28dc898d27df50055

[Gjest Tekola]

Hvis du har en bachelor og et årsstudium så blir det adjunkt, ja. Men det er veldig lurt å fullføre, spesielt i forhold til lønn. Du kan jo evt. søke deg et års permisjon og så prøve igjen, men jeg vil absolutt anbefale deg å gjøre ditt beste for å fullføre! Snakk med en studieveileder eller noe sånt, de kan hjelpe deg

[AnonymBruker]

Går du på et lektorprogram? I såfall tviler jeg på at du kan hoppe av og kalle deg adjunkt. Litt av "problemet" med profesjonsstudier er jo at man ikke blir noe før man er ferdig med hele studiet.

Hva mener du med årsstudium i pedagogikk? PPU? det er i såfall det du må ha for å ha undervisningskompetanse (og dermed bli adjunkt, lektor). Et årstudium (eller en grad for den saks skyld) i pedagogikk gir ikke undervisningskompetanse.

Anonym poster: f19ce9e0d73febf57937eee3cf1b1768

[AnonymBruker]

Ja, det er PPU jeg har, ja, blandet begrepene sammen.

Går femårig lektorprogram i nordisk.

Ja, selvsagt er det best at jeg fortsetter, men jeg er så lei av å være hjemmefra, og motivasjonen er på bunn. Jeg vil jobbe, og jeg har en jobb som venter på meg.

Akkurat nå føler jeg meg utkjørt av skolemas, og jeg har følt det slik i et par år nå. Jeg er redd jeg ikke har driv nok til å skrive en masteroppgave, så da er det best å gi seg før jobbinga med denne starter for fullt.

Må nok snakke med veileder, men vegrer meg... Føler jeg svikter både skolen, meg selv og de som trodde på meg.

Anonym poster: f80367d0412bb4a28dc898d27df50055

[Lilje:)]

Jeg vet hvor lett det er å tenke på hva andre kommer til å synes/tenke hvis du ikke fullfører. Og følelsen av å svikte, både deg selv og andre. Men du må ikke tenke slik. Du må gjøre det som er riktig for deg. Det viktigste er å vite hva du kan/skal gjøre hvis du slutter. Du sier du har en jobb som venter på deg- er dette en jobb du kan ha en fremtid i? Og er lønnen en lønn du vil trives med/får nok til å leve av på sikt? Vil du evt starte på en ny utdanning etterhvert, eller stopper det her?

Selv driver jeg å tviholder på et studie som jeg hater (har kommet halvveis), og jeg er ulykkelig. Jeg slutter ikke, fordi jeg vet ikke hva jeg kommer til å gjøre/hva jeg skal gå til om jeg slutter. Jeg vet at studiet kanskje kan gi meg arbeidsmuligheter jeg kan trives med (og om jeg er heldig), så det er dette som holder det siste motet mitt oppe).

Send en mail til skolen allerede i kveld, om det du lurer på. Ikke gå å lur på ting du kan finne ut av, og som forsinker deg. (F.eks spørsmål om hva du kan gjøre med utdanningen hvis du slutter/hvilken tittel du får (om noen). Avtal gjerne møte med studieveileder på skolen. Lykke til! Som sagt - du er ikke alene- jeg vet hva du går igjennom, og det er ikke noe moro!!!

[AnonymBruker]

Jeg vet hvor lett det er å tenke på hva andre kommer til å synes/tenke hvis du ikke fullfører. Og følelsen av å svikte, både deg selv og andre. Men du må ikke tenke slik. Du må gjøre det som er riktig for deg. Det viktigste er å vite hva du kan/skal gjøre hvis du slutter. Du sier du har en jobb som venter på deg- er dette en jobb du kan ha en fremtid i? Og er lønnen en lønn du vil trives med/får nok til å leve av på sikt? Vil du evt starte på en ny utdanning etterhvert, eller stopper det her?

Selv driver jeg å tviholder på et studie som jeg hater (har kommet halvveis), og jeg er ulykkelig. Jeg slutter ikke, fordi jeg vet ikke hva jeg kommer til å gjøre/hva jeg skal gå til om jeg slutter. Jeg vet at studiet kanskje kan gi meg arbeidsmuligheter jeg kan trives med (og om jeg er heldig), så det er dette som holder det siste motet mitt oppe).

Send en mail til skolen allerede i kveld, om det du lurer på. Ikke gå å lur på ting du kan finne ut av, og som forsinker deg. (F.eks spørsmål om hva du kan gjøre med utdanningen hvis du slutter/hvilken tittel du får (om noen). Avtal gjerne møte med studieveileder på skolen. Lykke til! Som sagt - du er ikke alene- jeg vet hva du går igjennom, og det er ikke noe moro!!!

Da har jeg sendt mail til skolen. Ba dem om å ikke si noe til masterveilederen min. Vil ikke uroe ham unødig, i alle fall.

Ja, jobben er akkurat den jobben jeg vil ha, på den skolen jeg vil jobbe på. De mangler folk nå, og jeg har en solid fot innenfor. Som jeg har forstått det er det mer enn nok jobb til meg, bare jeg har muligheten. Studerer jeg, har jeg ikke det.

Lønna er ok, men ikke lektorlønn, selvsagt. Jeg tror ikke jeg bør la pengene avgjøre...

Jeg tenker ikke å studere mer, nei. Kanskje vil jeg fullføre masteren en gang i framtiden, men nå føler jeg for å jobbe og få barn først.

Uff, håper du finner en løsning på situasjonen din. Dette er ikke godt!

Anonym poster: f80367d0412bb4a28dc898d27df50055

[AnonymBruker]

Det er fullt mulig å hoppe av studiet og samtidig være adjunkt, men jeg fikk beskjed om at man da måtte ha en bachelorgrad (det tar man jo ikke på lektorprogrammet). Har en venninne som fikk beskjed om at hun ikke behøvde en bachelorgrad for å bli adjunkt, så lenge hun hadde PPU og nok studiepoeng. Jeg vurderte det samme en periode, men har innsett at jeg klarer å pine meg gjennom enda et skoleår, for det er både mer attraktivt å være lektor (fremtidige lærerutdanninger er på vei dit at det kun skal utdannes lektorer, dvs. femårig) og lønnen er betraktelig bedre. Hvilket universitet går du på?

Anonym poster: b240335c20a33181d9e0d158a7e1f8e3

[AnonymBruker]

DU kommer til å angre i fremtiden. Det er snakk om et skoleår til, altså 9 måneder og så har du mye sikrere grunnlag for jobb og bedre lønn resten av livet ditt.

Anonym poster: 7bbaafafb3c5e1fe8fe8c8ae6ac64f7e

[AnonymBruker]

DU kommer til å angre i fremtiden. Det er snakk om et skoleår til, altså 9 måneder og så har du mye sikrere grunnlag for jobb og bedre lønn resten av livet ditt.

Anonym poster: 7bbaafafb3c5e1fe8fe8c8ae6ac64f7e

Javel. TS her. Jeg føler ikke jeg har driv eller kompetanse til å skrive en master. Er det ikke da bedre å vente til motivasjonen kommer? Arbeider jeg noen år vil jeg tro at kompetansen øker også.

Jeg har vært ulykkelig de siste årene. Og for å være ærlig er jeg livredd for å feile, å ikke kunne levere inn en akseptabel masteroppgave. En ting som gjør alt vanskeligere er at mitt universitet ikke tilbyr undervisning i fagemnet for min master. Nei, det er ikke mulig at jeg bytter master (igjen), så jeg må antageligvis kobles til et annet universitet på andre siden av landet. Dette betyr at jeg må reise langt for forelesninger og eksamen, og jeg kjenner at dette blir for mye.

Jeg er usikker på hva jeg gjør. Akkurat i dag føles det litt mer overkommelig enn i går, men dette endres hele tiden.

Anonym poster: f80367d0412bb4a28dc898d27df50055

[AnonymBruker]

Du skal ha barn først, sier du? Med mindre den biologiske klokken din synger på siste vers, synes jeg BARN er det siste du bør tenke på nå, beklager. Feil prioritet. Gjør ferdig utdannelsen din, du. Med ræva lønn burde ingen få barn.

Anonym poster: 267251674e588474d321e3ecf6d0f2ec

[AnonymBruker]

Javel. TS her. Jeg føler ikke jeg har driv eller kompetanse til å skrive en master. Er det ikke da bedre å vente til motivasjonen kommer? Arbeider jeg noen år vil jeg tro at kompetansen øker også.

Jeg har vært ulykkelig de siste årene. Og for å være ærlig er jeg livredd for å feile, å ikke kunne levere inn en akseptabel masteroppgave. En ting som gjør alt vanskeligere er at mitt universitet ikke tilbyr undervisning i fagemnet for min master. Nei, det er ikke mulig at jeg bytter master (igjen), så jeg må antageligvis kobles til et annet universitet på andre siden av landet. Dette betyr at jeg må reise langt for forelesninger og eksamen, og jeg kjenner at dette blir for mye.

Jeg er usikker på hva jeg gjør. Akkurat i dag føles det litt mer overkommelig enn i går, men dette endres hele tiden.

Anonym poster: f80367d0412bb4a28dc898d27df50055

Gå et år til på skolen (9 måneder) slik at du får betalt som lektor istedenfor adjunkt. Du får bedre betalt som nyutdannet, og etterhvert som ansiennitet bygges opp øker skillet enda mere mellom de to tittelene. Skulle du engang ha lyst til å bytte felt så stiller du langt sterkere i karrieren med lektor tittelen. Du skal tross alt være i arbeidslivet i 40 år, og gi opp bedre lønn og jobbsikkerhet når alt som mangler er 9 måneder på skolebenken = du kommer til å angre veldig.

Anonym poster: 7bbaafafb3c5e1fe8fe8c8ae6ac64f7e

[AnonymBruker]

Du skal ha barn først, sier du? Med mindre den biologiske klokken din synger på siste vers, synes jeg BARN er det siste du bør tenke på nå, beklager. Feil prioritet. Gjør ferdig utdannelsen din, du. Med ræva lønn burde ingen få barn.

Anonym poster: 267251674e588474d321e3ecf6d0f2ec

Det er ingen grunn til å bli frekk, altså. Og hva har du med om jeg tenker å få barn eller ikke? Jeg spurte ikke om jeg burde slutte eller ikke, men om jeg ble adjunkt etter fire år.

Hvem har sagt at adjunktlønn er ræva lønn? 400 000 i året er ok det også, selv om lektorlønna er høyere.

Anonym poster: f80367d0412bb4a28dc898d27df50055

[AnonymBruker]

Gå et år til på skolen (9 måneder) slik at du får betalt som lektor istedenfor adjunkt. Du får bedre betalt som nyutdannet, og etterhvert som ansiennitet bygges opp øker skillet enda mere mellom de to tittelene. Skulle du engang ha lyst til å bytte felt så stiller du langt sterkere i karrieren med lektor tittelen. Du skal tross alt være i arbeidslivet i 40 år, og gi opp bedre lønn og jobbsikkerhet når alt som mangler er 9 måneder på skolebenken = du kommer til å angre veldig.

Anonym poster: 7bbaafafb3c5e1fe8fe8c8ae6ac64f7e

Ja, vi får se. Jeg må isåfall jobbe veldig med motivasjonen, for jeg trenger sårt en slik en hvis jeg overhodet skal ha mulighet til å levere master.

Anonym poster: f80367d0412bb4a28dc898d27df50055

[Gjest Tekola]

For å lande lønnsdiskusjonen, fra utdanning.no:

I følge GNIST (2012) begynner du som nyutdannet adjunkt med minst 395 900 kroner i året. 10 års ansiennitet vil gi deg en minstelønn på 424 500, og etter 16 år har du en årslønn på 463 200 kroner. Adjunkter med tilleggsutdanning har minst 413 900 kroner som nyutdannet, 451 400 kroner med 10 års ansiennitet, og etter 16 år ligger årslønnen på 493 800 kroner.

Ifølge GNIST (2012) er minstelønn for lektor 433 500 kroner ved nyansettelse, 478 600 kroner etter 10 år i yrket og etter 16 år er årslønnen minst 531 000 kroner. Lektorer med tilleggsutdanning har minstelønn på 448 400 kroner, 494 500 kroner etter 10 år og 555 100 kroner etter 16 år.

Se også lønns- og arbeidsinformasjon fra Norsk lektorlag.