Hjelp! Føler meg som en tjener :(

[Amaritas]

Kort fortalt føler jeg at jeg har alle forpliktelsene og mannen min gjør som han vil. Han drar tidlig for å trene så jeg må få unger opp og på skolen. Han velger å jobbe seint så jeg må ta imot barn, lage middag og rydde. Han har mange fritidssysler og jeg sitter hjemme med unger. Han tar da sin del med snømåking, maling av hus osv, men de daglige 'må' oppgavene tar han lite del i. Hva synes dere , er jeg urimelig om jeg ber han prioritere familien og parforholdet litt mere?

[Gjest Snuppi]

Har du sagt det til ham?

[Amaritas]

Ja, men han mener han gjør sin del.

[Gjest Svampebob1]

Kort fortalt føler jeg at jeg har alle forpliktelsene og mannen min gjør som han vil. Han drar tidlig for å trene så jeg må få unger opp og på skolen. Han velger å jobbe seint så jeg må ta imot barn, lage middag og rydde. Han har mange fritidssysler og jeg sitter hjemme med unger. Han tar da sin del med snømåking, maling av hus osv, men de daglige 'må' oppgavene tar han lite del i. Hva synes dere , er jeg urimelig om jeg ber han prioritere familien og parforholdet litt mere?

Det høres mer ut som at dere bør prioritere om livsstilen deres.

Det at han jobber sent høres ut som at skaper problemer for deg. Kanskje dere skal prate om hvor dere vil og hvordan dere vil at livet skal være?

[Gjest Snuppi]

Ja, men han mener han gjør sin del.

Har du sagt hvordan det føles å sitte alene med barna når han er på jobb, fritidsaktiviteter o.l?

[Amaritas]

Har egentlig ikke noe problem med å være alene, men føler jo at jeg driver et hotell og at han er gjest. Det hadde vært hyggelig å få litt oppmerksomhet og hjelp.

[Glynis]

Ja, men han mener han gjør sin del.

Lag en liste der du skriver alt praktisk hver av dere gjør i løpet av en uke. Sammenlign sammen med ham og spør om han ærlig talt kan si at det er likt. Det er vanskeligere å snakke seg bort fra det hvis man står med fasiten svart på hvitt. Skriv også en egen kolonne med 'egentid', der du skriver inn hans trening og eventuelle vennetreff etc. dere har hatt.

Endret 11. desember 2012 av Glynis

[AnonymBruker]

Det er bare å begynne å streike. Fatter ikke at du gidder. Her i huset deler vi alt 50-50 og samarbeider om mye av oppgavene.

For en tosk du har til mann.

Ikke gi deg før du har fått ordnet opp i dette!!

Anonym poster: ed9c4407336d685cd4ae52725d67d715

[Gjest Snuppi]

Har egentlig ikke noe problem med å være alene, men føler jo at jeg driver et hotell og at han er gjest. Det hadde vært hyggelig å få litt oppmerksomhet og hjelp.

Jeg ser ingen annen løsning på dette enn at du må formiddle dette videre til ham.

Om du så må dra ham til fam.vernkontoret for å få dette frem, bør du gjøre det.

Du ønsker gjerne litt tid for deg selv du også?

[Amaritas]

Takk for svar! Får tid til meg selv, men da må det alltid tilpasses hans planer.

[SmallTalk]

Du får begynne å trene og å jobbe sent du også, da. Og ikke spør om det passer, bare gi beskjed og gjør det du skal.

[Gjest BettyBoop]

Kort fortalt føler jeg at jeg har alle forpliktelsene og mannen min gjør som han vil. Han drar tidlig for å trene så jeg må få unger opp og på skolen. Han velger å jobbe seint så jeg må ta imot barn, lage middag og rydde. Han har mange fritidssysler og jeg sitter hjemme med unger. Han tar da sin del med snømåking, maling av hus osv, men de daglige 'må' oppgavene tar han lite del i. Hva synes dere , er jeg urimelig om jeg ber han prioritere familien og parforholdet litt mere?

du er ikke urimelig. Er da ikke bare han som skal få lov til å ha fritidsaktiviteter. jeg syns det er rimelig at han prioriterer familien bedre slik at dere begge får mer tid til å ha litt fritid innimellom. han må jo skjønne at det er urettferdig at du skal ha null fritid mens han skal ha masse.

[Gjest Snuppi]

Takk for svar! Får tid til meg selv, men da må det alltid tilpasses hans planer.

Vi du ha orden på dette eller ikke?

Stå opp for deg selv kvinne!

[Gjest BettyBoop]

Takk for svar! Får tid til meg selv, men da må det alltid tilpasses hans planer.

nei vet du det er ikke rett at du skal tilpasse deg hans planer alltid. man skal tilpasse seg hverandre. han oppfører seg som en bortskjemt drittunge. Han må skjerpe seg. Gjør sånn som ei annen i tråden sa. Bare planlegg å gjør ting, ikke avtal med han bare gi beskjed når du er på vei ut døra

[Gjest Lurifix]

Jepp du er tjeneren hans, puledukka hans og bare enda en liten hobby han har ved siden av alle de andre tingene han driver med.

[Amaritas]

Skal prøve å gjøre det da skal det bli månelyst tenker jeg!!! Skal ta en skikkelig prat med han og få fordelt pliktene bedre.

[Gjest Snuppi]

Skal prøve å gjøre det da skal det bli månelyst tenker jeg!!! Skal ta en skikkelig prat med han og få fordelt pliktene bedre.

Stå på krava, som de sier i Fagbevegelsen.

La det bare blir månelyst.

[Gjest BettyBoop]

Stå på krava, som de sier i Fagbevegelsen.

La det bare blir månelyst.

han er jo dust om han lar det bli månelyst når han holder på slik selv

[Marsipan]

Kjenner meg igjen i det du sier. Mye frustrasjon, men løsningen var egentlig enkel.

Jeg kjøpte en aktivitetskalender, en månedskalender hvor hvert familiemedlem har sin kolonne,

med følgende regel: Førstemann på kalenderen har førsterett!

Med andre ord, dersom en av oss skal noe, og ser på kalenderen at den andre allerede har planer den dagen, er det h*ns oppgave å sørge for å legge til rette med barnevakt, f.eks.

Dermed var vi kvitt problemet med diskusjon om hvem som sa hva først, og hvem sitt problem det er dersom vi ikke får barnevakt. Og argumentet "jeg sa ifra men glemte å skrive det ned" er ugyldig.

Dette hadde kanskje ikke fungert like godt dersom det var en evig diskusjon i utgangspunktet om "hvem som er mest hjemme", men det løste småkonfliktene i en stresset hverdag.

[Gjest BettyBoop]

Kjenner meg igjen i det du sier. Mye frustrasjon, men løsningen var egentlig enkel.

Jeg kjøpte en aktivitetskalender, en månedskalender hvor hvert familiemedlem har sin kolonne,

med følgende regel: Førstemann på kalenderen har førsterett!

Med andre ord, dersom en av oss skal noe, og ser på kalenderen at den andre allerede har planer den dagen, er det h*ns oppgave å sørge for å legge til rette med barnevakt, f.eks.

Dermed var vi kvitt problemet med diskusjon om hvem som sa hva først, og hvem sitt problem det er dersom vi ikke får barnevakt. Og argumentet "jeg sa ifra men glemte å skrive det ned" er ugyldig.

Dette hadde kanskje ikke fungert like godt dersom det var en evig diskusjon i utgangspunktet om "hvem som er mest hjemme", men det løste småkonfliktene i en stresset hverdag.

høres ut som en bra løsning, men litt trist at det må være slik. Høres jo ut som en metode man bruker på ungene og ikke på en voksen mann liksom, men er det det som skal til så..