Hinsides dyre julegaver

[altflyter]

Jeg sitter her og klarer ikke la være å undre meg over reklamene de sender på tv. "Årets julegavekupp! Kun 5500 kr..." Barn som ønsker seg iPad, datamaskin og andre dyre ting til jul...

Så jeg må nesten spørre: er det virkelig vanlig å bruke så absurde summer på julegaver? Er det bare jeg som er kjip som syntes at et par hundre kroner er mer enn nok?

Hvordan skal barn lære seg verdien av penger om slike gaver er dagligdags? For min del hadde iPad og datamaskin vært noe jeg kunne vurdert å gi i konfirmasjonsgave...

[Athene]

Så lenge man har råd til det ser jeg ikke problemet. Jeg kjøper gjerne dyre gaver til mannen, foreldre og nieser/nevøer. Og de setter stor pris på det de får. Det er bedre med skikkelige ting som man bruker, og har en stund, enn krimkrams som kastes noen måneder senere. Til de jeg gir mindre dyre gaver til gir jeg gjerne opplevelser, eller noe spisbart.

Det jeg er enig i er at kjøpepresset ikke er heldig. Barn kommer på skolen og sammenligner det de har fått. Men folk har ulik råd, så det er vanskelig å løse dette i det enkelte hjem.

[Gjest Lille-pus]

Støtter deg i at reklamen gir et aldeles surrealistisk bilde av gaver, og med det også skaper surrealistiske forventninger og krav hos mange..

Julegaver synes jeg skal gis etter mulighet og evne.

Gaver er noe man gir, ikke noe man kan kreve å få.

De gaver jeg gir de gir jeg til mennesker som betyr noe for meg, og innen mine egne rammer så betyr det ikke så mye om gaven koster litt mere enn det jeg kanskje får tilbake.

Gaver gis i hovedsak med hjertet, og jeg vil mye heller ha en lang varm klem enn en fysisk gave som ikke betyr noe for den som gir gaven.

Endret 11. desember 2012 av Lille-pus

[blubba]

Helt enig. Selvom man har råd til det, så trenger man ikke gi en gave til 5000 til ungen sin.

[Amens]

Pleier som regel bare bruke noen hundrelapper på nevøen og niesen, de er så små.

Men min søster og jeg fikk datamaskin til jul da vi var 10 og 12. Og det er mest sannsynlig den smarteste gaven jeg har fått. Har brukt datamaskin hver dag siden og jobber idag med det. Pappa mente at data var fremtiden og noe vi MÅTTE lære oss.

Jeg er litt usikker på hvordan det blir når de blir eldre. Når man begynner å bli tenåringer er det ikke alltid like spennende med ullsokker og fine dynetrekk...

Når mine foreldre enda var gift så bodde vi ved siden av noen som lånte penger for å kunne gjennomføre juleshoppinga... Det gikk noen år også var huset på tvangssalg.

Poenget mitt er vel at man ikke skal gi over evne, men om man ønsker å gi noe ekstra fint som da er ekstra dyrt, er det greit.

[Zakuro]

Kommer jo an på hva en tjener. Skjønner jo at dem som tjener bra kjøper dyrere gaver fordi dem har råd til det. Men å kjøpe bare for å kjøpe blir litt materialistisk da, jeg synes det er viktig at gavene er personlige eller funksjonelle.

Fikk f.eks. sånne pigger for å ha på skoene mine av brevvennen min i fjor, og dem bruker jeg til og fra jobb hver dag:) Kjempe kjekk gave!

Selv gir jeg bort en illustrasjon av et kjært barndomsminne til min bestevenn. Ingen bekymringer for at han skal få det samme av noen andre i alle fall!

[Fantomina]

Jeg har ikke barn, men er "barn" i min familie. Vi har alltid fått de store tingene (tv, mobil, kamera, stereo, dyrt vinterutstyr, pc, osv) til jul og bursdag. For meg er dette normalt, men jeg vet at flere synes det er å være ekstremt bortskjemt. Jeg opplever ikke meg selv som bortskjemt, men jeg vet at jeg er veldig heldig som kommer fra en familie med god økonomi. Ett år fikk jeg kamera av mamma&pappa, mens en venninne fikk samme kameraet som spleisegave fra foreldre og alle fire besteforeldre. Det var den familiegaven hun fikk det året.

I dag har jeg ikke super økonomi som student, men jeg sparer penger og deler innkjøpene utover hele høsten. Jeg elsker å gi gaver og bruker gjerne mer på de som betyr mye for meg. Det er likevel viktigere for meg å gi en gave som treffer 100% enn å nå en viss sum.

[HHH]

Jeg har fått gaver til jul til verdier som er over 5000 kroner. Men dette er også bare denne gangen i året. Jeg får hverken penger eller ting av foreldre ellers i året, og mener jeg har et veldig sunt forhold til penger. Har fått speilrefleskamera, skiutstyr mac, ipod og mobil. Dette er ikke ting jeg får ellers, da må jeg betale for det selv, og det forventes at jeg har det i mange år fremover. Investeringer. Det er ikke nødvendigvis sånn at jeg får så dyre gaver hevrt år, og det er heller ikke sånn at det må være over en viss sum, det er ofte noe jeg ønsker meg eller trenger, uavhengig av hvor mye det koster (finnes selvfølgelig en øvre grense)..

[HHH]

og når jeg selv gir bort gaver så har jeg som oftest en sum jeg har satt av til denne og må fordele det rundt på alle jeg skal gi gave til, ikke spesielt mye da jeg er ung og student. Noen år drypper det mer på andre, da det ofte hender jeg finner 1-2 dyre(re) gaver som jeg synes passer perfekt. Mamma pleier jeg alltid å bruke opp mot 1000 kr på

[Lykkerusen]

Jeg gir forholdsvis dyr gave til samboeren min da vi begge har grei økonomi, og en gave til 200 eller noe , er ting vi som regel kjøper til oss selv, eller ønsker oss av venner/søsken. Dessuten så ville jeg uansett ha brukt de pengene på noe annet til meg selv, så da føles det mye bedre å gi han noe han virkelig ønsker seg. Gir smågaver ellers i året:) Men jeg syns ikke at man skal kjøpe over evne. jeg hadde fått forferdelig dårlig samvittighet dersom noen kjøpte en gave til meg de ikke hadde råd til feks.

[CathFoto]

For mange vil det være en bedre økonomisk løsning å gi barna nyttige ting som data, sykkel eller skiutstyr i forbindelse med jul og bursdag, for da slipper man å kjøpe det ellers i året i tillegg til jul/bursdagsgave. Ut i fra pakkehaugen i vår familie på julaften så får barna omtrent det samme som jeg fikk da jeg var barn, det er ingen overflod av dyre gaver.

Jeg tror heller ikke at reklamene dikterer hva som ligger under juletrærne hos folk, selv om det selvfølgelig inspirerer endel ønskelister. Voksne mennesker må selv klare å tilpasse innkjøp etter lommebok og lyst.

Personlig mener jeg at folk må bestemme selv hva de kjøper og for hvor mye, hvis noen ønsker og har råd til å gi barna en iPad, så synes jeg ikke de skal skamme seg over det. På samme måte må det være lov å si at man ikke har råd eller lyst til å gjøre det samme. Barn tar ikke skade av å ikke få alt de ønsker seg.