Hvordan takler man optimisme når man dater?

[CutieMe]

Okay, jeg har tydeligvis en i utgangspunktet god egenskaper som tydeligvis ikke er så positiv når man dater. Jeg er alt for optimistisk av meg. Riktignok med noen innslag av realistisk optimisme, men i all hovedsak ren, pur og blind optimisme, og det virker å være en helt utrolig kjip egenskap når man dater. Jeg bygger meg opp forventinger fordi jeg tror ting kan fungere, noe det sikkert også kan hvis det ikke hadde vært for at personen jeg snakker med ikke bryter løfter og avtaler. Med andre ord, jeg tillegger ting større vekt enn andre.

For å ta den relevante delen fra begynnelsen:

Jeg har kjent ei jente som vi kan kalle for K i ca 4 år. Ikke noe dypt vennskap akkurat, men vi har snakket med hverandre med større mellomrom. På starten av året gikk hun og daværende kjæreste frahverandre. For all enkelthet har hun vært opptatt hele tiden før dette. Hun er i tillegg noen år eldre enn meg. Jeg er et par år under 30 og hun er litt mer over 30. I begynnelsen av august la jeg an på henne, noe som kom overraskende på henne. Der og da kysset vi lett, gikk hver til sitt og tok kvelden. Dagen etterpå var hun i det langt mer flørtete hjørnet og vi hang sammen utover kvelden. Etterhvert gikk vi bort fra alle de vi var sammen med og fikk litt mer privat sfære over det hele. Ikke at jeg husker eksakt hva vi snakket om, men hun lurte iallfall veldig på hva dette betydde for meg. Om hun bare var en midlertidig greie jeg bare kom til å kaste vekk i morgen osv. Jeg svarer som sant er at jeg ikke er interessert i det, men noe varig. Jeg er lei av å være alene, og ønsker meg noen jeg ha et varig forhold til. Lengre kommer jeg ikke før K begynner å kysse meg. Flott, endelig har jeg funnet meg drømmedama! Vi koser med hverandre uten at det ender opp i noe sex av den grunn. Innen vi kom så langt at det var aktuelt så var klokka såpass seint at hun ønsker å legge seg. Hun er såpass gira på meg at hun ønsker at vi legger oss hver for oss. Det går jeg med på, og hun lover meg at dette kan vi fortsette på i morgen.

Morgen kommer og hun snur 180 grader i løpet av dagen. Vi passer plutselig ikke sammen. Ingenting annet skjer enn at vi klemmer hverandre og skiller lag dagen etterpå. Jeg kommer hjem til meg selv og bryter totalt sammen. På tross av å ha ørten «feil» er K definitivt drømmedama og kunne levd helt fint med alle «feilene». Jeg gir ikke helt opp og har mer jevnlig kontakt med K. Etter en måned tar K kontakt på facebook og sier mer eller mindre rett ut at hun trenger litt av min kjærlighet, men da av den midlertidige sorten. Greit nok, det vel bedre enn å bare gå rundt og ikke ha noen i det heltatt. Det er en uke til vi begge skal på et felles arrangement. Vi gleder oss begge til å se hverandre igjen. Arrangementet kommer, og dag en ender med at hun ønsker alenetid. Dag to får vi i det minste litt tid til å snakke ordentlig sammen om ting som skjer. Hun forteller meg en meget alvorlig ting som har hent. Jeg skal ikke gjengi det her på noen måte, men det forklarer hvorfor hun ønsket seg alenetiden dagen før. Jeg er glad for at hun deler dette med meg, og tar i grunn nesten til tårer av det hun forteller (tro meg, det er alvorlige saker og man bør ha et steinhjerte om man ikke blir rørt av det). Vi blir stående å klemme og kysse litt, og går så tilbake til de andre vi er sammen med. Jeg føler vi har kommet litt nærmere innpå hverandre igjen, og øyner muligheten for at det faktisk kan bli litt ordenlig action. Den gang ei ... Jeg, K og A (ei annen jente), stikker ut på nærmeste pub. Der finner K mer eller mindre første og beste gutt, og ender opp med å kline med han, for all hensikt rett forran ansiktet mitt. Jeg blir skuffet, men har puslet såpass mange biter sammen at jeg skjønner at K bare er ute etter bekreftelse på seg selv og null sex. Dagen avsluttes med noen lette kyss og vi går igjen hvert til vårt, og dagen etterpå drar vi så hjem til hvert vårt sted. Jeg er ganske skuffet over at så lite skjedde og at savnet etter litt nærhet til noen ikke på noen måter ble tilfredstillt.

Det går to uker, og vi er på et nytt arrangement sammen. I grunn samme rulla som sist. Vi klemmer og kysser litt, men aldri særlig lenge. Den ene kvelden klår hun litt ekstra og sier hun skal vurdere sex osv. i morgen, og sier ganske rett ut at det er fristende, men at hun vil tenke litt på det. Det ender i at hun ombestemmer seg dagen etterpå. Vi drar hvert til vårt etter helga, og vi har i etterkant utvekslet mindre enn ti meldinger på de 2 mnd. som har gått. Jeg klarte ikke lenger hele runddansen med håp og så henne som bryter det ned igjen. I ettertiden har hun fått seg kjæreste, en kjæreste jeg tviler på at det vil vare spesielt lenge med. K er i utgangspunktet en badgirl, og kjæresten hennes er en badboy, antagelig av den riktig ille sorten. Om noen år så ender nok også det forholdet direkte eller indirekte fordi han ikke aksepterer hennes røffe og tøffe kanter. K fremstår gjerne visuelt som veldig feminin, men straks kjolen blir borte så er K såpass tøff og røff at det går på maskuliniteten løs for endel menn, spesielt de som må fremstå som matcho-mann. Jeg er aldeles ingen sånn person, og føler i grunn at jeg slik sett passer K langt, langt bedre. Uansett, det var slutten på min historie med K.

Parallelt med alt dette har jeg drevet litt med nettdating. Det har gitt noe potensielle kjærester innimellom, men hittil er det bare ei som har pekt seg veldig ut. Hun velger jeg å kalle J. J er første og hittil eneste jenta som faktisk kan måles opp mot K. På personlighetsnivå overgår J glatt K med stor margin, og jeg har derfor raskt fått en følelse av at dette er jenta å satse på. Vi begynte å snakke sammen mellom de to siste arrangementene jeg var på som K også var på. Det har gått veldig trått med kommunikasjonen siden J har vært tidvis ganske opptatt, men nå i slutten av november løsnet det veldig. Vi har snakket mer eller mindre daglig på Skype, og våre samtaler levner liten tvil. Personligheten hennes passer meget bra med min. Vi er på samme bølgelengde på mange områder, og hun virker å være ei oppriktig knalljente. J og jeg har de siste to ukene snakket løst om å møtes, og dette materialiserte seg i at jeg skulle plukke henne opp i dag ettermiddag og så skulle vi ut på en kaffé i en naboby. Dette kanselerer hun i siste liten fordi hun har truffet på ei venninne som hun ikke har sett på en god stund. Jeg ble såklart skuffet over det. Venninnen hun tydeligvis ikke har så mye kontakt med uansett, er altså mer viktig enn meg som hun allerede har planer om å møte. Mulig det er feil av meg å ha de forhåpningene jeg har, men jeg tror/trodde jo jeg og J kan faktisk fungere, og jeg lengter veldig etter akkurat denne «noen å ha». I stedet møtes jeg med en følelse av at jeg er langt mindre viktig enn mine forhåpninger, og det ripper opp i sårene etter K. Det gir meg den samme følelsen av å være verdiløs, men inntil videre ikke i like stor grad.

Så til spørsmålet:

Hvordan kan man bedre takle optimisme når man dater noen? Det er tydelig at jeg må begrense mine forventninger for ikke å bli såret gjentatte ganger, men hvordan?

[Denver]

Tja... Det var et langt innlegg med mye informasjon. Jeg kan prøve å tenke meg hva jeg ville gjort.

Jeg ville nok startet med å la tvilen komme tiltalt J til gode, og rett og slett oppføre meg akkurat som alltid. Hvis muligheten til å treffes kommer opp igjen, så prøv en gang til. Det kan faktisk hende at hun var ærlig og at det er en akseptabel forklaring i tråd meg hva hun sa.

Og det er egentlig prinsippet jeg vil bruke for å svare på det du direkte spør om. Man kommer seg opp på hesten og rir igjen. Det er ikke optimismen du bør takle, jeg synes du skal beholde den. La en skuffelse være historie, og la en ny mulighet få samme sjanse til å skrive ut sin egen historie som om du ikke har blitt skuffet. Optimismen din er en del av deg sier du. Den får kanskje frem den beste mest tiltrekkende deg. OK, så kanskje blir du skuffet igjen. Men ikke la nye muligheter bli formet av de andre skuffelsene. Den største sjansen du har til ikke å reprodusere en skuffelse er evnen til å riste av deg det negative, og fortsette som om ingen ting har påvirket deg nevneverdig.

Jeg ønsker deg lykke til, og gi J en ny sjanse.

[Capt. Obvious]

Tja. Glem K (hun bare lekte med deg uansett) og vurder om du skal gi J en ny sjanse. Men ikke vær for pågende, la hun komme litt til deg denne gangen siden det var hun som avbrøt første avtale. Er du for pågående fremstår du som for desperat og det blir av mange kvinner ansett som en lite attraktiv egenskap. Du behøver ikke legge av deg optimismen, men samtidig bør man også balansere dette opp mot å ikke ha skyhøye forventninger i forkant, J har du jo tross alt aldri møtt (ennå) og du vet jo ennå ikke hvordan dere fungerer sammen. Om du ønsker å møte J nå etter at hun i siste liten avlyste må du vurdere selv, personlig har jeg lite til overs for de som ikke holder avtaler, det forteller jo at vedkommende ikke er villig til å satse og sjekke ut om det kan bli noe av.

[Nettinettet]

Jeg derrimot tror at du tiltrekker deg feil type jenter. Du er oppegående, snill og seriøs. Utseendemessig vet jeg jo ikke hvordan du ser ut, men disse damene skyr deg i allefall ikke som pesten. De vil bare ikke binde seg til deg. De leter etter noe annet enn deg, samtidig som de vet at du kanskje er det beste som kan hende dem og derfor ikke vil gi helt slipp.

Vi er uttallige kvinner som opplever dette stadig vekk, og som du beviser er det noen menn som også har det sånn.

Jeg ville fortsatt med positiviteten men prøvd å finne ei like positiv jente som deg. Ei som vet hva hun vil ha, som har det godt med seg selv og som ikke trenger deg for å føle seg bedre.

[Steinar40]

Forvent ingenting.

[CutieMe]

Tja... Det var et langt innlegg med mye informasjon. Jeg kan prøve å tenke meg hva jeg ville gjort.

Jeg ville nok startet med å la tvilen komme tiltalt J til gode, og rett og slett oppføre meg akkurat som alltid. Hvis muligheten til å treffes kommer opp igjen, så prøv en gang til. Det kan faktisk hende at hun var ærlig og at det er en akseptabel forklaring i tråd meg hva hun sa.

Og det er egentlig prinsippet jeg vil bruke for å svare på det du direkte spør om. Man kommer seg opp på hesten og rir igjen. Det er ikke optimismen du bør takle, jeg synes du skal beholde den. La en skuffelse være historie, og la en ny mulighet få samme sjanse til å skrive ut sin egen historie som om du ikke har blitt skuffet. Optimismen din er en del av deg sier du. Den får kanskje frem den beste mest tiltrekkende deg. OK, så kanskje blir du skuffet igjen. Men ikke la nye muligheter bli formet av de andre skuffelsene. Den største sjansen du har til ikke å reprodusere en skuffelse er evnen til å riste av deg det negative, og fortsette som om ingen ting har påvirket deg nevneverdig.

Jeg ønsker deg lykke til, og gi J en ny sjanse.

Jeg gir såklart J en ny sjanse. Det er litt surt det som skjedde, men bare jeg tenker meg om så kan jeg ikke gi henne opp sånn helt uten videre heller. Er det noen jeg reelt tror det kan fungere med, så er det jo henne, og det er forløpig ingenting som tilsier at det ikke kan fungere. Tror ikke jeg klarer å legge det vekk med det første uansett hvordan jeg vrir på det. Vi har en ny dato, og det virker som hun sitter med litt skyldfølelse for at vi ikke har møtt enda og at det er vanskelig å finne en ny dato å møtes. Litt søtt i grunn og jeg får bare lyst til å klemme henne, for det er jo ikke nødvendig å føle det sånn heller. I grunn får jeg bare la skuffelse være skuffelse og se litt fremover. For alt jeg veit så kan hun ha brent seg veldig i forrige forhold og holder seg selv litt igjen nå for å unngå å bli såret. Hvem veit? Hun har iallfall sagt hvordan ekteskapet før det siste forholdet var, og akkurat det unner jeg ingen. Bare det at hun røper at hun har vært gift og at det var noen tunge år på slutten burde vel være bevis nok på at hun iallfall er litt interessert her. Sånn i forhold til K så tviler jeg sterkt på at J gjør den samme greia. J er seriøs sånn sett.

Tja. Glem K (hun bare lekte med deg uansett) og vurder om du skal gi J en ny sjanse. Men ikke vær for pågende, la hun komme litt til deg denne gangen siden det var hun som avbrøt første avtale. Er du for pågående fremstår du som for desperat og det blir av mange kvinner ansett som en lite attraktiv egenskap. Du behøver ikke legge av deg optimismen, men samtidig bør man også balansere dette opp mot å ikke ha skyhøye forventninger i forkant, J har du jo tross alt aldri møtt (ennå) og du vet jo ennå ikke hvordan dere fungerer sammen. Om du ønsker å møte J nå etter at hun i siste liten avlyste må du vurdere selv, personlig har jeg lite til overs for de som ikke holder avtaler, det forteller jo at vedkommende ikke er villig til å satse og sjekke ut om det kan bli noe av.

K er det bare å glemme ja. Dvs., jeg vil ikke glemme henne, men hun er ikke noe valg å satse på, både fordi hun nå er opptatt og viktigst av alt, fordi hun bare har lekt med meg. Det vil ikke forundre meg om at hun kommer løpende tilbake om 2-5 år og vil spille det samme spillet igjen. Andre har gjort det før med meg, og forrige gang responderte jeg vel ikke spesielt mye for å si det sånn. Jeg trenger litt overbevisning der kan man si

Jeg derrimot tror at du tiltrekker deg feil type jenter. Du er oppegående, snill og seriøs. Utseendemessig vet jeg jo ikke hvordan du ser ut, men disse damene skyr deg i allefall ikke som pesten. De vil bare ikke binde seg til deg. De leter etter noe annet enn deg, samtidig som de vet at du kanskje er det beste som kan hende dem og derfor ikke vil gi helt slipp.

Vi er uttallige kvinner som opplever dette stadig vekk, og som du beviser er det noen menn som også har det sånn.

Tja, jeg kan forstå hvorfor du sier jeg tiltrekker meg feil type jenter, men jeg tror alikevel ikke de er så ille gale. K burde egentlig gå for noen som meg, noen som ikke har et bevist eller ubevist behov for å undertrykke henne. Hun har egentlig en ganske sterk personlighet på bunnen som ikke alltid kommer så godt frem pga. tidvis dårlig selvtillitt. Den typen personlighet passer elendig sammen med en matchmann. «Alle» rundt henne sier at hun ikke bør gå for en ny badboy, men hun brenner seg gang på gang allikevel. Inntil hun innser det så er hun helt klart feil jente, men egentlig så synes jeg hun er riktig. Hun har mye å tilby, og på tross av div. ulikheter så skulle det nok være mulig å finne en løsning på alt. Hun må bare innse at «sånne som meg» er de som kommer til å respektere henne over tid, og ikke begynner å tråkke på henne bokstavligtalt. Hun burde binde seg til meg, ikke en den gjøken hun har bundet seg til nå.

Utseendemessig så er jeg vel i grunn ganske gjennomsnittlig. Ikke noe å rope hurra for, men samtidig ikke noe fugleskremsel. K er ei jente som de fleste gutta vil sikle langt etter, og hadde jeg hatt litt mer selvtillitt den gangen så kunne jeg datet ei som har vært høyaktuell på forsiden av FHM. Det kan jo ikke bety noe annet enn at bare jeg får tid nok, så fremstår jeg ikke som noen ille person å gå for. Det er bare det at når det virkelig gjelder så er badboy-magneten skrudd på full styrke og den frastøter meg

Jeg føler med dere, tro meg. Det er surt når man tror man har funnet noen, og så løper de vekk når det virkelig gjelder.

Jeg ville fortsatt med positiviteten men prøvd å finne ei like positiv jente som deg. Ei som vet hva hun vil ha, som har det godt med seg selv og som ikke trenger deg for å føle seg bedre.

Jo takk, den jenta skulle jeg gjerne møtt. Hun kunne jeg iallfall trygt ha satset på sålenge hun faktisk ønsker et seriøst forhold. Pr. nå er dessverre K er en av få jenter rundt meg som virkelig «veit hva hun vil ha», som i at hun har selvtillitt nok til å gå kjøre på, men hun har det ikke godt med seg selv hele tiden (derav behovet for bekreftelse). Jeg får bare håpe J utstråler litt sånn «veit hva hun vil ha» etterhvert også, hvis vi møtes en gang.

[Nettinettet]

Ja de burde, de kunne, osv osv.. men poenget er at du velger jenter som ikke vet om du er den rette for dem. Om de er bra eller ikke har ikke betydning. Betydningsfullt er det derrimot at du velger å bruke tid på disse jentene og ikke ser etter noen som er mer rett for deg.

[juni]

Begge disse jentene kan rett og slett være litt redde, det trenger ikke være noe med deg!

K virker som er typisk lur jente å holde seg unna, hun er antagelig skadet på en eller annen måte. Ikke at man skal unngå alle skadde folk, alle har jo sitt, men har likevel følelsen av at hun her ikke er noe for en som ønsker noe holdbart og ekte. Faktisk tenker jeg at hun synes du er skummel fordi du er trygg og "ordentlig" og hun er kanskje redd for at du skal "avsløre" at hun ikke er noe verdt. Dvs at jeg tror hun har lave tanker om seg selv, IKKE at hun faktisk er verdiløs! Men for din egen lykke bør du holde deg unna. Jeg ville gitt J en ny sjangs, kalde føtter er jo ikke så rart! IKKE slutt med optimismen, det er den som kommer til å gjøre deg lykkelig i det samme forholdet over lang tid, når du først kommer dit!

Lykke til!

[pressplay]

Du skriver langt og det er mye å gripe fatt i her kompis. Skal prøve å holde meg til det viktigste.

1.

Du er nok av guttetype litt som meg. Ordentlig, seriøs og antageligvis svigermors drøm. På det rasjonelle plan vi som er av denne typen gode kjærester hvis god er trygghet og stabilitet. Problemet er at tiltrekning ikke er en logisk slutning, men følelser. Når du snakker om at du egentlig passer K godt er det fordi du drar denne logiske slutningen, mens K kanskje tiltrekkes av en annen type gutter. Uansett om de guttene er bra for henne eller ei så er det der dragningen hennes ligger.

Min erfaring er at vi "good guys" (heretter GG) ikke er kompatible med jenter med "bad boy" (heretter BB) fetish. En slik jente kan kanskje i en liten periode etter å ha vært med en BB søke tryggheten en GG gir, men så snart forrige BB er glemt trekkes hun mot en ny BB. Også slike kvinner vokser opp og forstår til slutt hvilken type gutt som er bra for henne, men jeg ville vært veldig skeptisk å gå inn i et forhold med en jente som jeg visste hadde flere forhold bak seg med gutter som var helt forskjellig i fra meg fordi jeg tror at tiltrekningen mot slike gutter alltid vil være der.

Long story short: Glem K.

2.

Det er mange gutter som kan si hva som helst bare for å komme ned i buksene på jenter. Disse guttene vil bruke alle midler, også forlede jenter til å tro at det kan bli noe mer. Det er et velkjent fenomen. Men det finnes også jenter som er motstykket til slike menn, og det er kvinner som er avhengige av å få bekreftelse fra menn. Disse kvinnene vil som sitt mannlige motstykke forlede sine "ofre" til å få det de vil ha. Forskjellen er at de ikke har noen intensjon om å komme ned i buksene på mennene, men å nyte oppmerksomheten fra menn som tror det kan bli noe mer. De trenger rett og slett bekreftelse fra menn for å føle seg vel og tar den gjerne i fra menn de selv ikke ønsker noe forhold til.

K virker som en slik jente.

3.

Du har kanskje ærlige og redelige intesjoner, men jeg vil likevel anbefale å holde litt tilbake i begynnelsen og ikke åpne deg helt mtp. hva du føler. Ikke fordi du skal holde på med spill, men en del av tiltrekningen er å ikke helt vite hva den andre føler. Det merker du jo selv. Når du ikke helt vet hvor du har den andre går man rundt og håper og tiltrekningen vokser. Hvis du erklærer din kjærlighet fra første stund drepes spenningen og sjansen for at den andre blir forelsket minker.

La den andre få håpe litt, savne litt og glede seg. Det lønner seg.

[Steinar40]

Det er mange gutter som kan si hva som helst bare for å komme ned i buksene på jenter. Disse guttene vil bruke alle midler, også forlede jenter til å tro at det kan bli noe mer. Det er et velkjent fenomen. Men det finnes også jenter som er motstykket til slike menn, og det er kvinner som er avhengige av å få bekreftelse fra menn. Disse kvinnene vil som sitt mannlige motstykke forlede sine "ofre" til å få det de vil ha. Forskjellen er at de ikke har noen intensjon om å komme ned i buksene på mennene, men å nyte oppmerksomheten fra menn som tror det kan bli noe mer. De trenger rett og slett bekreftelse fra menn for å føle seg vel og tar den gjerne i fra menn de selv ikke ønsker noe forhold til.

Bra oppsummering av problembarna innenfor hvert av kjønnene. Ikke artig for noen å komme ut for slike individer, og derfor er det veldig greit å være klar over at en del "fungerer" på denne måten.

Endret 12. desember 2012 av Steinar40

[Sommee]

Hun første hadde du garantert fått på kroken om du hadde avvist henne etter at hun klina med han karen rett foran deg. Da hadde jaktinstinktet våknet i henne, tro meg. Det virker som om hun har hatt deg "rundt lillefingeren" i og med at du godtok dette.. Det er egentlig det dummeste du kan gjøre.

Hvis hun nr 2 tar kontakt igjen, hadde jeg også vært avvisende og sett om hun også da hadde våknet til liv.

Denne strategien er inngående testet Og det av den enkle grunn at damene er skrudd sammen helt annerledes enn oss menn når det gjelder sjekking.

[CutieMe]

Ja de burde, de kunne, osv osv.. men poenget er at du velger jenter som ikke vet om du er den rette for dem. Om de er bra eller ikke har ikke betydning. Betydningsfullt er det derrimot at du velger å bruke tid på disse jentene og ikke ser etter noen som er mer rett for deg.

Du har jo rett i det, men ingen andre jenter ser ut til å gi meg noen som helst sjanse. Jeg har ei venninne som jeg hang sammen veldig mye i vår og sommer, men hun ønsker meg bare som venn, og det på tross av at vi går meget godt sammen. Alle andre jenter jeg snakker med nå om dagen … vel, enten er de opptatt eller så er det mer eller mindre enveiskjøring slik at jeg umulig kan vite noe som helst og dermed blir ikke jeg spesielt interessert. På nett er det jo ingen som sender meg melding, og de titalls meldingene jeg sender blir i det store og det hele ikke besvart, og de som svarer er hovedsakelig ikke spesielt snakkesalige. I grunn er alle med unntak av ei jente, mer eller mindre en variasjon av J. Denne ene jenta møtte noen andre før jeg i det heltatt fikk sendt en melding (vi sendte meldinger i ca 2 døgn før hun avsluttet). Hvis J heller ikke er den typen jente jeg bør gå får, så betyr jo det at det ikke er noen igjen her. Da må jeg isåfall se et helt annet sted, og akkurat nå aner jeg ikke hva eller hvor det er hen. Nå har i grunn J uansett trukket strikken såpass langt at jeg ikke helt veit hvor lenge jeg tåler dette. I dag var tredje gangen vi planla å møtes, og tredje gangen hun avlyser. De to siste gangene har vært på dager hun har foreslått, men som jeg nå skjønner, hun egentlig ikke trodde hun kom til å føle seg klar for.

Begge disse jentene kan rett og slett være litt redde, det trenger ikke være noe med deg!

K virker som er typisk lur jente å holde seg unna, hun er antagelig skadet på en eller annen måte. Ikke at man skal unngå alle skadde folk, alle har jo sitt, men har likevel følelsen av at hun her ikke er noe for en som ønsker noe holdbart og ekte. Faktisk tenker jeg at hun synes du er skummel fordi du er trygg og "ordentlig" og hun er kanskje redd for at du skal "avsløre" at hun ikke er noe verdt. Dvs at jeg tror hun har lave tanker om seg selv, IKKE at hun faktisk er verdiløs! Men for din egen lykke bør du holde deg unna. Jeg ville gitt J en ny sjangs, kalde føtter er jo ikke så rart! IKKE slutt med optimismen, det er den som kommer til å gjøre deg lykkelig i det samme forholdet over lang tid, når du først kommer dit!

Lykke til!

Du kan ha rett i din antagelser rundt K. Hun har ikke alltid like god selvtillitt, og det er definitivt folk som ikke hjelper på det heller. Jeg har gitt J noen sjanser nå, men hun tar ikke godt vare på de, og jeg fortsetter bare å bygge opp glede over å møtte henne, for så å få det hele lagt i ruiner. Jeg pushet henne litt nå for å få svar, og det hele ser bare beksvart ut. Hun virker ikke spesielt gira på å møte meg, veldig kort oppsummert. Det er liksom bare unnskyldninger og bortforklaringer å få. For min del kan jeg mer enn gjerne møte henne uten at det er sex eller noe involvert utover å faktisk bare møtes og ha det hyggelig, men det synker jo søren meg ikke inne

pressplay:

1.

K er ikke noe jeg fokuserer på nå, på tross av at siste forholdet hennes nå har krasjet etter ca 1-2 mnd. Aner ikke hvorfor, og føler meg ikke spesielt interessert i å finne det ut heller. K er i høyste grad ikke aktuell med mindre hun forklarer hvorfor ting har endret seg og hvorfor jeg ev. skal satse på henne. En solid og troverdig forklaring, og jeg kan være tilbøyelig til å gi henne en siste og absolutt sjanse, men blir det ny runde med tull og vas så er streken satt og jeg går tilbake til nåværende status med minimalt med kontakt.

2.

Dette har du rett i.

3.

Hun er for alle praktiske hensikter ikke ute etter noe forhold eller sex, men for det meste bare nye venner. Jeg skjønner ganske enkelt ikke hvorfor hun er å finne på nettdating.

[Nettinettet]

Du har jo rett i det, men ingen andre jenter ser ut til å gi meg noen som helst sjanse. Jeg har ei venninne som jeg hang sammen veldig mye i vår og sommer, men hun ønsker meg bare som venn, og det på tross av at vi går meget godt sammen. Alle andre jenter jeg snakker med nå om dagen … vel, enten er de opptatt eller så er det mer eller mindre enveiskjøring slik at jeg umulig kan vite noe som helst og dermed blir ikke jeg spesielt interessert. På nett er det jo ingen som sender meg melding, og de titalls meldingene jeg sender blir i det store og det hele ikke besvart, og de som svarer er hovedsakelig ikke spesielt snakkesalige. I grunn er alle med unntak av ei jente, mer eller mindre en variasjon av J. Denne ene jenta møtte noen andre før jeg i det heltatt fikk sendt en melding (vi sendte meldinger i ca 2 døgn før hun avsluttet). Hvis J heller ikke er den typen jente jeg bør gå får, så betyr jo det at det ikke er noen igjen her. Da må jeg isåfall se et helt annet sted, og akkurat nå aner jeg ikke hva eller hvor det er hen. Nå har i grunn J uansett trukket strikken såpass langt at jeg ikke helt veit hvor lenge jeg tåler dette. I dag var tredje gangen vi planla å møtes, og tredje gangen hun avlyser. De to siste gangene har vært på dager hun har foreslått, men som jeg nå skjønner, hun egentlig ikke trodde hun kom til å føle seg klar for.

Men at du ikke finner noen andre betyr ikke at du må ta til takke med.. At du ikke får svar på nettdatingprofilen din tror jeg bare betyr at du må justere litt på selve profilen, eller måten du kontakter disse jentene på. Mulig du ser etter noen jenter som ikke tiltrekkes av personligheten/utseende ditt og da er det på en måte ikke noe vits å kaste bort tiden med å kontakte dem heller.

Det handler om å fremstille deg selv på en måte som viser kvalitetene dine og som gjør deg tiltrekkende, og det handler om å vite hva du ønsker deg og hva du kan få.