Han er alkoholiker....................

[AnonymBruker]

Innser at kjæresten min er alkoholiker. Det er vel ingenting jeg kan gjøre for å hjelpe ham, sant?

Spesielt når han mener at han ikke trenger hjelp, at han ikke drikker for ofte, og at det ikke er nødvendig å drikke, da har jeg ikke noe jeg skulle sagt, vel?

Jeg har tenkt for meg selv, jeg må vel gå fra dette, eller hva?

......

Anonym poster: dc125d11b55cdebc60394ed9a46d4145

[Gakkepus]

Det spors jo om han faktisk er alkoholiker.

Skjuler han sitt alkoholinntak? Altsaa, drikker han i skjul? Drikker han mer enn nodvendig,blir aggressiv eller nervos naar det ikke er tilgjengelig alkohol hjemme,har han blackouts, faste dager han drikker paa? Drikker han alkohol alene? Drikker han alkohol for aa overdove problemer eller folelser han ikke orker aa takle?

Det er mye du kan gjore for aa hjelpe han, les litt om det paa nettet og ha en aapen samtale med han. Du spor om du maa gaa fra dette, det er jo strengt tatt opp til deg, og hvor trua du foler deg i forholdet, men om forholdet er bra, men kjaeresten er i en kritisk situasjon, saa er det kanskje en idee og bli ved han side og hjelpe han gjennom prosessen og eller klarne opp i hodet hans litt.

[AnonymBruker]

Det spors jo om han faktisk er alkoholiker.

Skjuler han sitt alkoholinntak? Altsaa, drikker han i skjul? Drikker han mer enn nodvendig,blir aggressiv eller nervos naar det ikke er tilgjengelig alkohol hjemme,har han blackouts, faste dager han drikker paa? Drikker han alkohol alene? Drikker han alkohol for aa overdove problemer eller folelser han ikke orker aa takle?

Kan uten problem svare JA på alle de spørsmålene der.. Vi har vært sammen i snart 5måneder, og alkoholen dominerer ham, og forholdet..

Anonym poster: dc125d11b55cdebc60394ed9a46d4145

[AnonymBruker]

Løp og ikke se deg tilbake.

Anonym poster: 74826fbd3eea362675010f4e044ce10a

[AnonymBruker]

Det hjelper ikke å stille opp og være der for ham, la meg sitere "jeg synes ikke jeg har noe problem med alkohol, jeg drikker ikke for ofte, jeg har det bra, SLUTT Å MAS!!!!!!".

Det er latterlig, han kan si "jeg liker å ta meg en øl et par ganger i uka, går bra det vel!". Det sier han til alle som lurer, men sannheten er at hvis han fikk velge så var han full hver dag.

Han jobber skiftarbeid, 4 uker på, 6 uker av. De ukene han er på båt drikker han selvsagt ikke, men med en gang, før han en gang har hentet bagasjen på flybåndet, så løper han for å ta seg en øl i baren. Så henter han bagasjen, og drikker mer.

Det virker som han ikke gidder å holde det skjult for meg lenger, ofte har han drukket, og hvis jeg kommenterer sier han "og så da?????".

Så ja.. jeg har vel ikke mer jeg skulle forsøkt eller sagt?

Anonym poster: dc125d11b55cdebc60394ed9a46d4145

[Zzyzx]

Du kan jo prøve, men du legger bare opp til å bli skuffa og såra gang på gang. Gå nå, før du involverer deg for mye.

[Gakkepus]

Kan uten problem svare JA på alle de spørsmålene der.. Vi har vært sammen i snart 5måneder, og alkoholen dominerer ham, og forholdet..

Anonym poster: dc125d11b55cdebc60394ed9a46d4145

Da er det nok at han har saakalte alkoholiker symptomer. Dessverre nok, saa begir du deg ut paa en ferd som kommer til aa bestaa av skuffelse, svik og logn. Bestem deg godt om, om du onsker aa kontinuere forholdet, eller om du onsker aa avslutte. Et forhold med en alkoholiker vil slite deg ut baade psykisk saa vel som fysisk. Det kan vaere farlig og lite tilfrestillende, for aa ikke snakke om tidsoppslukende. Presenter problemet for han, opplys han om dine mistanker og fortell han hvor han eventulet kan soke hjelp. Informer familen hans om det, om nodvendig.

[AryaUnderfoot]

Tror ikke jeg hadde orket å ta tak i dette hvis jeg var deg, etter kun 5 mnd. Da skulle det i tilfelle vært meget sterke følelser i sving som gjorde at jeg ikke klarte å gå fra fyren.

Men, det skal sies at det ikke er noe du kan gjør for å "fikse" han, dette må han se selv, og hvis han gjør det, kan du være en støtte. Om han nekter, så ville jeg dratt.

[AnonymBruker]

Jeg har blitt svært skuffa.

Han har gjort en del ting under innflytelse av alkohol som har såret meg dypt.

Så denne tråden er vel egentlig mer en bekreftelse på det jeg føler nå, det er ingenting jeg får gjort. Han bryr seg ikke lenger om å skjule drikkinga fra meg en gang.

Han kommer sjelden på besøk til meg pga han har drukket. Når jeg kommer til ham er han ofte beruset, så sovner han og sover rusen av seg. Han drikker ikke når han er med meg, der har jeg satt ned foten. Men da betyr det at vi ikke kan være sammen mer enn en natt, han drikker så snart jeg har gått.

Tror ikke jeg orker mer.

Anonym poster: dc125d11b55cdebc60394ed9a46d4145

[hjertesukka]

Det er absolutt ingenting du kan gjøre hvis han ikke vil slutte selv. Dette har mange fått erfare før deg og det er mange som har tenkt at "hvis jeg bare blir litt snillere" eller "hvis jeg bare gjør slik og slik", så vil han nok tenke seg om og slutte. Det skjer aldri!

Og det er ikke for ingenting at grupper som Alanon har kommet istand. Her kan familie og pårørende få hjelp hvis de har en alkoholiker i huset eller i familien.

Hvis du ikke greier å komme deg bort, så må du melde deg inn i en slik gruppe for å overleve. Der får du iallefall snakke med likesinnede. Men er det et slikt liv du vil ha? Husk at du har et valg.

http://www.al-anon.org/norway/Page%206.html

Men aller helst vil jeg råde deg til å finne en mann som ikke setter alkoholen før deg.

[Elizia]

Løp og ikke se deg tilbake! Alkoholikere er utrolig egiostiske og flinke til å manipulere. Så lenge de ikke innser at de har et problem og faktisk tar aktive skritt for å gjøre noe med det, er det ingenting du kan hjelpe han med. Å fortsette dette forholdet blir desverre bare sorgen for deg

[Steinar40]

Å leve i sammen med alkoholiker hadde jeg ikke orket, nei.

[Gjest Gjest]

Føles som om alle drar alle alkoholikere under en kam her. Man trenger ikke være løgner fordi man er alkis. Heller ikke voldelig

[Steinar40]

Føles som om alle drar alle alkoholikere under en kam her. Man trenger ikke være løgner fordi man er alkis. Heller ikke voldelig

Nei, det stemmer. Men alkoholikere skaper som regel store problemer for de nærmeste (og seg selv).

En gammel nabo her pantsatte huset i banken uten at kona visst om det (falsk underskrift). Endte med at huset måtte selges og skilsmisse selvfølgelig. På verst tenkelig tidspunkt så hun tapte store penger også.

[AnonymBruker]

Kjæresten min er alkoholiker, og det var det første han fortalte meg første gang vi møttes.

Han er velfungerende til en viss grad, holder han seg kun til øl blir han ikke så påvirket som om han drikker sterkere saker. Ber jeg ham la være å drikke sterkere, gjør han oftest det.

Han jobber og har så lenge jeg har kjent ham, ikke latt det gå utover jobben i forhold til ikke dukke opp etc. Sjefen hans er også fullstendig klar over at han drikker både før jobb og i arbeidstiden.

Han mistenker selv han er full av ADHD men har ikke blitt utredet. Tidligere har han også drevet med andre rusmidler. Ikke forandrer han personlighet, han er vel det man kan kalle en gladgutt eller happydrunk. Han sluttet i tre år, men begynte igjen. Han snakker om å slutte igjen, jeg svarer helst "javel, flott det"

Burde jeg og løpe som faen da?

Anonym poster: 12f77cbe641ee054beeff6825a6a34a0

[Gjest Gjest_Calavi]

Om dere kun har vært sammen i 5 mnd, ville jeg ha brutt opp ja. Det er ikke lett å være med en tørrlagt alkoholiker en gang, og kjæresten din innser ikke selv at han er det. Da er det lite du får gjort, og du har som valg enten å bli og se på, eller dra. Jeg ville absolutt gjort sistnevnte.

[AnonymBruker]

Kjæresten min er alkoholiker, og det var det første han fortalte meg første gang vi møttes.

Han er velfungerende til en viss grad, holder han seg kun til øl blir han ikke så påvirket som om han drikker sterkere saker. Ber jeg ham la være å drikke sterkere, gjør han oftest det.

Han jobber og har så lenge jeg har kjent ham, ikke latt det gå utover jobben i forhold til ikke dukke opp etc. Sjefen hans er også fullstendig klar over at han drikker både før jobb og i arbeidstiden.

Han mistenker selv han er full av ADHD men har ikke blitt utredet. Tidligere har han også drevet med andre rusmidler. Ikke forandrer han personlighet, han er vel det man kan kalle en gladgutt eller happydrunk. Han sluttet i tre år, men begynte igjen. Han snakker om å slutte igjen, jeg svarer helst "javel, flott det"

Burde jeg og løpe som faen da?

Anonym poster: 12f77cbe641ee054beeff6825a6a34a0

Hvor gammel er dere da?

Anonym poster: 551a49f970d018007ff93216f87e37bb

[Guybrush]

Om det er familie og en person man elsker og har vært med lenge er det en ting. Et nytt forhold som dette er rett og slett ikke verdt det. Misbrukere er emosjonelle vampyrer. Du risikerer å ødelegger ditt eget liv.

[AnonymBruker]

Hvor gammel er dere da?

Anonym poster: 551a49f970d018007ff93216f87e37bb

Vi er begge et sted mellom 30 og 50årene, et par års aldersforskjell. Og vi har begge vært i lange forhold tidligere, senere år har vi begge og innsett at intet forhold er bedre enn et dårlig forhold. Vi hadde begge vært single en stund da vi møttes, og det vel vi begge trodde bare skulle være en flørt, utviklet seg til noe dypere og har vart et år.

Anonym poster: 12f77cbe641ee054beeff6825a6a34a0

[AnonymBruker]

Vi er begge et sted mellom 30 og 50årene, et par års aldersforskjell. Og vi har begge vært i lange forhold tidligere, senere år har vi begge og innsett at intet forhold er bedre enn et dårlig forhold. Vi hadde begge vært single en stund da vi møttes, og det vel vi begge trodde bare skulle være en flørt, utviklet seg til noe dypere og har vart et år.

Anonym poster: 12f77cbe641ee054beeff6825a6a34a0

Så lenge du ikke har små barn, så kjør på og gjør hva du vil.

Anonym poster: 551a49f970d018007ff93216f87e37bb