teatimee Skrevet 10. desember 2012 #1 Skrevet 10. desember 2012 Jeg får vondt i hjertet når jeg hører bjeffingen, som har pågått siden matmor/matfar har forlatt denne ensome hunden for noen timer siden. Av og til avbrutt og noen pauser innimellom, men fortsetter med bjeffingen og til tider uling Jeg vil bare påpeke at jeg har ingen forutsetninger for å si om eiger(ene) er gode eller dårlige hundeholdere, og det er ikke det jeg vil at diskusjonen skal dreie seg inn på. Eigeren vet jo kanskje ikke at dette foregår når han/hun forlater hunden for dagen. Men jeg får så lyst til å gjøre NOE. Kanskje finne ut hvilken leilighet de bor i, og legge igjen et lite brev med forslag til hvordan den ensome hverdagen til hunden kan bli bedre? Vi brukte f.eks å sette på radio til vår største når vi var i en overgang med lite tid til han på dagen. 1) Andre som har forslag til hvordan hunden kan bli mindre ensom på dagen når matmor/matfar er borte? 2) Og er det en god/dårlig idè å blande seg med å legge igjen et anonymt brev? (Ikke klagebrev, men for å gjøre eigeren oppmerksom på bjeffingen, og noen tips til å bedre hundens hverdag). Håper på gode innspill.
Sugerøret Skrevet 10. desember 2012 #2 Skrevet 10. desember 2012 Uff stakkars vovve.Kan være separasjonsangst. Jeg ville helt klart tatt en rolig og forsiktig prat med eier. Et brev kan tolkes feil ,forslag kan tolkes som "Du vet bedre enn dem" i et brev. Men du må selv finne ut hva du synes passer best .
Gjest Doh Skrevet 10. desember 2012 #3 Skrevet 10. desember 2012 Jeg ville tatt en prat med dem. Legg det frem slik du gjør her; de vet sikkert ikke at det er så ille så du syntes du må si fra. Om de ikke tar det til seg kan du konkludere med at de er dårlige hundeeiere. Ingen gode hundeeiere lar hunden sin være så stressa og lei seg mange timer i døgnet
BunnyBlue Skrevet 10. desember 2012 #4 Skrevet 10. desember 2012 Jeg som hundeeier hadde blitt veldig glad om jeg fikk beskjed om hunden min uler og bjeffer når den er alene hjemme! Det tyder jo på at hunden har separasjonsangst eller at noe annet er galt, men tror man alt er bra, får man heller ikke tatt tak i problemet. Hvis du er bekymret for hvordan naboen vil ta det, hvorfor ikke prøve å formulere brevet litt forståelsesfullt og hyggelig? For eksempel noe slikt: "Hei! Jeg har hørt hunden din bjeffer mange timer i strekk når du er borte på dagtid, og tenkte du kanskje ville likt å få beskjed. Den har det jo ikke så godt stakkars, kanskje den er redd?" Du kan også spørre om du kan hjelpe til med å se til hunden i ny og ne, eventuelt lufte den en liten runde dersom du har lyst og anledning, da avvepner du ihvertfall situasjonen helt:) Jeg ville skrevet under med navn forresten, det føles sikkert ikke godt om man får et anonymt brev om noe slikt. Men heller det enn ingen beskjed, tenker jeg.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå