Barn på 17 måneder som HYLER når det ikke får stå opp midt på natte. What to do?

[Gjest Gjest]

*Gjeeesp*

Trenger noen råd fra noen mer erfarne foreldre her.

Har en jente på 17 måneder. Av og til sover hun natten gjennom og av og til våkner hun. Hun sover på eget rom i sprinkelseng. I natt våknet hun litt over kl 4 og ville stå opp selv om hun var trøtt (hørte henne gjespe i mørket). La seg litt motvillig ned og jeg holdt henne i hånden. Alt vel en 10 minutters tid (bortsett fra hun ikke sovner), men så begynner hun å styre og skal opp. Jeg sier bestemt at det er natta og at hun må sove. Hun gråter og roper mamma. Jeg sier at mamma sitter her og at nå skal vi sove. Det er natta. Mamma skal også sove. Hun blir fly forbannet og illskriker. HYLER. Kaster seg rundt i senga. Innimellom prøver jeg å hysje og gjentar at det er natt og at vi må sove. Da blir hun enda mere sinna. Aller mest sinna blir hun når jeg prøver å gi henne smokken eller holde henne i hånda. Hun kaster smokken veggimellom og slår etter hånda mi, mens hylingen eskalerer til et niva jeg trodde ikke var mulig. Sånn holdt vi på i 45 minutter. Jeg trøstet og hun var sinna. Da tok jeg henne opp og alt var tilsyntelatende i orden for henne da.

Hva gjør man i slike tilfeller? Virket ikke som om hun hadde vondt noe sted (hverken før eller etter raserianfallet), men man kan jo aldri vite 100% med sånne små. Skulle jeg bare latt henne skrike lenger? Burde jeg tatt henne opp med en gang og latt henne få viljen sin?

Og sist, men ikke minst... Er dette vanlig av en på 17 måneder? Er dette det vanige trasset som alle barn er gjennom. Føler av og til at hun må være et ekstremt tilfelle, men så har jeg ikke så mye erfaring med andre barn.

[AnonymBruker]

Jeg har ikke barn så jeg har ingen erfaring. Men jeg vet at mange anbefaler å la ungen hyle og skrike(!) til det roer seg selv. Når ungen ikke får "oppmerksomhet" noen gang i løpet av sove-tida, vil ungen etter hvert skjønne at nå er det sove-tid. Et annet triks for å få ungen til å sovne, er å dryppe fem-seks dråper lavendel-olje (ikke lavender!) på hodeputa. Dette er veldig beroligende og søvndyssende. Jeg bruker det selv, hvis jeg ikke får sove, og det er verdens beste "sove-medisin" for meg.

Anonym poster: da968b5d9a85b3d22fe9a627bade754e

[kalinka85]

Det svaret her bør du se bort fra, barn skal IKKE gråte seg i søvn! Min datter er 10 år (!) og da hun var liten sov hun fra 18-07 fra hun var 4 mnd så jeg har desverre ikje erfaring med slikt. Men se for gyds skyld bort fra "rådet" om å skrike segi søvn fra AB over! Snakk med helsesøster.

[AnonymBruker]

Jeg vil i hvertfall råde deg til å enten ta henne opp med en gang, eller å gjennomføre det du starter på. Ikke la henne skrike og hyle masse først, for så å gi etter. Da lærer hun etterhvert at skriker hun lenge nok, så kommer hun opp. Og jeg ville heller ikke kjørt noen skrikekur altså, men trøste, roe og sitte på rommet sammen med henne, til hun skjønner at hun må sove. Og utelukk at hun f.eks er tørst, våt, har vondt (så langt det går) også.

Har akkurat hatt denne kampen med min på 20 mnd, så det er nok ikke uvanlig at det kommer en slik periode. Hun får fortsatt sove i vår seng en gang i blant, men da er det på vårt initiativ, f.eks om hun er syk.

Anonym poster: 8365f90abc0406706438e4f1d145e4af

[Brunhilde]

Jeg har ikke barn så jeg har ingen erfaring. Men jeg vet at mange anbefaler å la ungen hyle og skrike(!) til det roer seg selv. Når ungen ikke får "oppmerksomhet" noen gang i løpet av sove-tida, vil ungen etter hvert skjønne at nå er det sove-tid. Et annet triks for å få ungen til å sovne, er å dryppe fem-seks dråper lavendel-olje (ikke lavender!) på hodeputa. Dette er veldig beroligende og søvndyssende. Jeg bruker det selv, hvis jeg ikke får sove, og det er verdens beste "sove-medisin" for meg.

Anonym poster: da968b5d9a85b3d22fe9a627bade754e

Først og fremst så er det å la ungen skrike og hyle en særdeles dårlig ide. Det eneste man oppnår er et utrygt barn som ikke kan stole på at noen ser det!

Du gjorde nok det helt rette, men ga opp. Det beste hadde vært å bare sitte til barnet sovnet igjen, men det kan du jo prøve neste gang.

Så lurer jeg veldig på hva forskjellen på lavendel (lavendula angustifolia) og lavender (lavendula angustifolia) er, rent bortsett fra at den første er det norske og den andre det engelske navnet...

Endret 10. desember 2012 av Brunhilde

[Torepop]

Her i huset har vi det på samme måte, med vår 19 mnd gamle baby. Er ikke så lenge siden hun startet med det, men tungt er det fordi.

Vet ikke hvorfor hun gjør slik, for hun har ikke vondt. (man hører jo forskjell på om de gråter fordi de er sinte, vondt osv.)

Det vi prøver er å legge henne ned igjen, hun nekter, vi prøver igjen og igjen. Så prøver vi å gi henne melk, Noen ganger funker dette andre ikke. Om melken ikke funker, så fortsetter hun å er sint. Da legger jeg henne ned, så går jeg ut. Venter i alt fra 15 sek - 60 sek, før jeg går inn igjen og sier at det er natta nå. Funker ikke dette, ender det opp med at hun får komme opp, vi setter oss i sofaen og ser på NRK's nettutgave med "drømmehagen". Dette blir hun ofte veldig trøtt av og vi får endelig lagt henne. Om ikke dette funker, så starter dagen hos oss i 4 tiden... *GJESP*

[Gjest Ashley_Johanna]

Min har vært sånn siden hun var 6 mnd,er nå 19mnd...

[Torepop]

Hvorfor "gjør de sånn"?

[SummerJoy]

Hva gjør man i slike tilfeller?

Tar ungen inn til deg så kan dere sove videre sammen. Om det fungerer da...

[Torepop]

Tar ungen inn til deg så kan dere sove videre sammen. Om det fungerer da...

Fungerer IKKE her. Hun blir lysvåken og klar for lek!

[AnonymBruker]

Ignorer oppførselen fra første sekund.. Begynner du å ta opp, om det så er etter 2 eller 20 minutter, så lærer ungen så utrolig fort.

skriker jeg lenge nok, så kommer jeg opp til slutt.

Her i huset har vi vert utrolig bestemte fra første stund. gutten vår legger seg kl 8 kvelden, og da kommer han ikke ut av senga før tidligest 7 neste morning.

i 99% av tilfellene sover han natten igjennom fra 8-8 og av og til frem til 9 tror det er fordi vi har vert konsekvente fra første stund.

Gutten vår hadde en periode der han våknet 1 gang i timen, og hylskrek.. i starten fikk han oppmerksomhet, men tilsutt hadde vi bare ikke mer energi til å fortsette slik, og måtte bare la han skrike seg i søvn.

jeg gikk inn hvert 10 minutt for å fortelle at mamma er her, men nå er det natt.

det medførte skriking opp til 30-40 minutt i 3 dager, og etter det har han sovet natten igjennom uten en eneste oppvåkning.

men jeg vet at søvn hos barn ikke er enkelt dette funker helt sikkert ikke for alle, og er fullstendig klar over at mange er i mot en slik "gråte-kur"

jeg seier: heller 3 netter med skriking, enn 3 år med nattevåk.

Anonym poster: d5c3e2e2091051e83adf120d4d48d5a9

[AnonymBruker]

Har trillingar på 19 mnd og skjer jevnlig her i huset for tida. For at den som er våken ikke skal vekke dei to andre tar eg han med meg opp. Viss han er heilt umulig og ikkje roar seg i armane mine går me utom døra eit lite minutt for å trekke kald luft og roe oss ned. Deretter set me oss i go'stolen i stova. (Dersom han roar seg på armen går me direkte til stolen). Sit der og kosar i 10 minutt. Så spør eg "Lucas, kor er senga di? No skal me sove". Då går han fint inn att på rommet og eg kan løfte han oppi senga igjen og han sovnar. Noen gonger kan det ta 15-20 minutt før han er klar, men aldri lenger tid enn det.

Det er ufattelig irriterande, spesielt om det skjer midt på natta, men eg trur det er noe ein berre må gjennom! Eg har merka at dette skjer oftare ved sjukdom, mange nye inntrykk i løpet av dagen, eller dersom barna er overtrøtte og kanskje ikkje har kvilt skikkelig på dagtid. Det går nok over tilslutt!

Anonym poster: dee20c980c5b3f57e6d504651bf7402e

[O'hara]

Vi har ikke hatt noe særlig med skikkelig oppvåkning om natten, så vi har vært "heldige".

Hos oss har frøkna fått samsove i stor grad, hun fikk nattpupp til hun var 14-15 måneder, og hun forbinder natten med noe ok. De gangene hun har våknet litt natterstid så har hun fått tilbud om vann og jeg har rolig fortalt at det er natt nå og da sover man. Hos oss har det fungert.

Jeg har alltid vært klar på at det at det er natt og sovetid er noe koselig, vi leser litt, synger litt og sørger for at hun synes det er stas å legge seg. Sengen har aldri vært forbundet med noen form for straff. På dagtid så brukte jeg i perioder å sette frøkna i sengen sin sammen med bamser hun likte og leste og ga henne gode assosiasjoner til sengen sin. Og, jeg prøver å la frøkna sovne alene i sengen, da det er sagt at barn som sovner alene sover bedre gjennom natten enn de som sovner sammen med mamma/pappa.

Har ikke erfaring med alt, ei heller kunnskap, så hva du skal gjøre i ditt tilfelle kan jeg ikke gi noe svar på. Men, jeg tror det er lurt å finne ut for en selv hva man synes er naturlig å gjøre, og prøve ut noe over lengre tid. Anbefaler å lese "Sove uten gråt", da den gir deg mange råd angående barn og soving.

Masse lykke til!!

[Gjest Gjest]

Skjønner at dette er slitsomt ja. Trøsten er at det går over:)

Jeg ville tatt med meg barnet inn i min seng, og sovet sammen. Da sover både mor og barn godt. I en periode (hvis hun hyler mye på natta) ville jeg rett og slett lagt meg sammen med henne i min seng når det er leggetid. Har overhodet ingen tro på de som mener at barn skal sove i egen seng uansett, og sånn "vær bestemt og konsekvent" råd. Barn trenger jo bare masse kjærlighet og varme, uansett på døgnet. Du får også ett veldig nært forhold til dine barn på denne måten, ved å la ting gå på deres premisser. De blir ikke "bortskjemte", men empatiske. Lykke til!

[Gjest TS]

TS her! Takk for mange svar :-) Tar gjerne i mot flere hvis noen har erfaringer

Å bare la henne skrike på den måten som første svart her er ikke aktuelt. Har aldri vært det.

Vi ar tatt henne opp i sengen vår og det fungerte godt frem til ca 1 års aleder. Nå bare turner hun rundt (sannsynligvis for å holde seg våken). Det blir altså ingen gråting hvis vi gjør det slik, men ingen soving på noen og alle får for lite søvn. Vi har derfor kuttet ut å ta henne inn i vår seng med mindre hun er syk.

Jeg er enig i det en skriver her om at jeg burde ta henne opp med en gang eller la henne skrike til hun sovnet. Det var også planen, men etter 45 minutter fikk jeg nok litt for vondt av henne og ga etter. Angrer litt nå. Men hvor lenge kan jeg egentlig la henne holde på slik. 2 timer? 4 timer? Som nevnt så var jeg hos henne hele tiden. Hun så meg, men ble altså bare enda mer hysterisk hvis jeg prøvde å ta på henne for å stryke henne på ryggen e.l.

Sengen har aldri blitt brukt som straff, men hun har aldri vært noe glad i å sove hverken i vogn eller seng. Når hun våkner virker hun alltid fortvilet over at hun har sovnet, har vært slik hele livet selv når hun som liten sov i fanget mitt eller i bæresele.

Om morgenen (eller etter dagsovingen for den sags skyld) er det alltid sutring i halvsøvne som ganske raskt går over til gråt. Inbiller meg at en del barn våkner og roper på mamma/pappa når de er så store, men det har aldri skjedd (hun roper på oss ellers altså), men etter å ha sovet er det kun gråt og fotvilelse. Ja, ja ble litt avsporing det siste her.

Hun sov heldigvis bedre i natt, men det er ikke siste gang vi har dette problemet. Hun har mye temperament. (Jeg har forresten boken sove uten gråt, men har ikke lest imange måneder, kanskje på tide å plukke den frem igjen)

[SummerJoy]

Har du prøvd å kutte ned på dagsøvn?