Rosahelikopters liv

[rosahelikopter]

Intro....

Tenkte å prøve dette med dagbok som handler om det som skjer i min hverdag som ungmor, student og kjæreste livet og sikkert noe annet tull som jeg kommer over som jeg bare må få ut.

Er 22 år og har et barn på litt over 4år, vi bor for oss selv i en passelig leilighet på "bondelandet" under noen sære husverter som til tider går meg på nervene, da de gjør alt for at jeg skal bli boende. Man merker bare stemining til husvert dama og meg når blikkene våre møtes med de falske smilene og blikket som sier det hele. Nesten litt komisk. En dag kan hun komme ned å si alt hva som er galg, selv om jeg følger kontrakten slavisk, men de hadde plutselig forandret den. Det er bare hun som sier ifra, men mindre hun tvinger gubben sin ned. Han gjør alt som hun sier. Det er nesten litt komisk. Har ingen ting i mot han, han er i grunnen veldig koselig. SKjønner han meget godt når han tar sykkelen og sykler langt på tur for å sleppe maset til heksa. Jo, også var det jo naboen min som jeg har fortalt om før som er litt snål, som bare står å stirrer over på meg over gjerdet, blander seg inn i privat livet. Men tror han egentlig vil bare ha noen å snakke med, men ved ikke hvordan han gjør det. Har faktisk vært å hjelpet han flere ganger med arbeid. Man skal alltid hjelpe eldre mennesker, og ikke minst reise seg for dem på bussen, slik at dem sitte. Det blir nok et god jul kort til han med noe hjemme laget drops. Må bare få ned at jeg savner min gamle koselig husvert og ungene hennes. Vi hadde et sånnet koselig å åpent forhold, at vi rett og slett nesten kunne bare stikke innom å ta en kopp kaffe, selv om jeg ikke liker kaffe da. Jeg og mitt barn lekte ofte med dem, og når jeg tok bussen så tok ofte hennes eldste datter også bussen og vi satt gjerne sammen og snakket. Hun er jo bare tolv, men alikvel hun var jo kjempe koselig. Har jo også en kjæreste, han rundet faktisk 30, men får alikevel barnebillett på bussen og må vise legg på utesteder. Det er faktisk veldig komisk og erter han litt for det. Vi to er så forskjellige som det kan gå ann. Det eneste vi har av felles interesse er ei musikk gruppe og pils. Ellers er han en sportsidiot som MÅ se ski sporten, fotballen (tar til med kamper opp for å se de når han kommer hjem, jeg heier alltid på det laget han ikke heier på for drit), også elsker han krigs historie og strategi spill. Jeg derimot er stikk motsatt, kanke fordra slikt omtrent, men har nå lært å leve med det, siden han har lært å leve med mine ting. Vi bor ikke sammen, det er litt stress når ingen av oss har bil, så det blir en del planlegging, også bor vi 2mil fra hverandre. Men funker fint, og mobilselskapene våre er jo kjempe fornøyde når vi snakker så mye i telefonen. 27.02.11 var dagen vi traff hverandre på blind date, og dagen etter var dagen ingen av oss møtte opp på jobb eller skolen. Vi havnet i senga og var meget kleine i formen etter for stort inntak dagen før. Da lærte man det, at man ikke drar på byen midt i uken. Mai samme året ble vi sammen livet og slik har det vært. Mitt barn fortalte just dette til han: Jeg har sluppet deg inn i hjertet mitt. Det var jo bare så hærlig sakt. Og må jo si han er meget flink med barn, når han kom inn i vårt liv uten erfaring.

Jeg er jo også fulltids student, og holder på å bli førskolelærer, mitt andre år nå. Akkurat nå er jeg mitt i eksamens tiden og døgn rymten er helt på bær tur.

Sånn dette var nok i introen....

[rosahelikopter]

Eksamen ja, lurer av og til på hva læreren tenker med når de lager oppgaver. Nå er oppgaven å lage en modell til innspirasjon som gir estetiske sanseintrykk til barn i barnehagen. Oppgaven er i forming og er i grunnen veldig grei, og glad jeg ikke kom opp i drama, selv om det sikkert hadde gått greit. Men liker å jobbe alene med eksamens oppgaver. Denne opgpaven fikk meg til å komme inn i barndommen og drømme meg helt vekk. Passet jo greit, når man må se det fra barns øyer. Ser ofte på lekeplasser i og utenfor barnehagen at det er det samme kjedelige, to husker, ei sandkasse, ei vippe og ei sklie som somregel henger fast til et klatrestativ. Det er jo sikkert gøy i en viss grad, men det gir jo ikke så mange varierte opplevelser og utfordringer til barn. Etter å ha tegnet en del, kom jeg frem til ei gøy skisse som jeg i dag senere skal lage til en 3D modell på skolen, ser virkelig frem til det. Har som sakt barnefri, ellers hadde jeg ikke sitter her, om tre timer sitter jeg på bussen til skolen. Forhåpentligvis kommer bussen i tide - noen som jeg ikke tror den gjør. På denne tiden kan man fint regne med å vente i to timer. Så da er det bare å pakke seg godt inn, lage kakao til termos, en gangsgrill og pølser og sitte underlag. Trokke jeg gidder det, men det var for å besrive det litt mer. Gleder meg bare til tirsdag når jeg kan ta bussen hjem og hente mitt barn. Det er den beste følelsen. Gå rett hjem fra barnehagen, inn i stua hvor det er varmt og sette oss i kosekroken under pleddet og bare kose og dulle og snakke om hva man har gjort. Nå blir det å slappe av litt før klokken ringer. God Natt =)