.

[Nowayback]

.

Endret 11. mars 2017 av mann_86

[Nowayback]

.

Endret 4. mars 2017 av mann_86

[Gjest Gjest]

Ingen svar?

Snodig at du har sånn hastverk.Du må ikke sammenligne deg med jevnaldrende menn. det er veldig destruktivt, i grunn.

Følg ditt eget livsløp, og få deg utdannelse, i allfall noe.

Og mitt tips, reis litt, se verden, mørt ulike mennesker, gå opp egne spor.

Ingen kan love at alt blir slik du har tenkt, men du vil nok møte på både kjærlig og barn, til slutt.

Selv ble jeg forelder i en alder av 45, og hadde slått fra meg at det var mulig.

Så skjedde det likevel, og jeg merker at selv om knea er svake, trenger jeg mindre søvn enn før, og er derfor mer tolmodig.

Jeg har også en livsvisdom og en trygghet som jeg bare måtte opparbeide meg.

Og den nyter mitt lille barn godt av. Jeg er heller ikke så rastløs, føler at jeg går glipp av noe.

Og jeg er en mer ydmyk forelder.

[AnonymBruker]

Hei syns ikke du skal bekymre deg jeg. Kjæresten min er 26 og vi ble sammen ifjor sommer. Jeg var hans første kjæreste, han trodde aldri at han skulle møte noen han heller.. Han er ekstremt sjenert og lot livet bare gå. hadde ikke så mange ideer om hva han ville gjøre i livet før nå. Selvom ingen av oss har utdannelse, er vi fornøyde med jobbene våre.. Utdannelse trenger ikke komme i veien. Når barnet begynner i barnehage er det muligheter for å ta opp studiene. Med forutsetning at du har spart opp litt, for man får jo ikke mye penger av lånekassa.. Vi har planer om barn om et års tid, faktisk. Og for to år siden trudde han det aldri skulle skje han. Syns ikke du skal gi opp nå, det er så mange flotte jenter der ute! Og ikke minst verpesjuke

Anonym poster: 54d02ea8781846ff95d6ec3c44ce5872

[Neverland]

Staa paa naa da vel, ta den utdannelsen du vil ha, gaa rundt, soek paa jobber, ta steget naa. Paa den maaten kommer du naermere maalet. En kvinne oenker at du son mann og fremtidig far skal jobbe og fungere, for aa ta vare paa dem som en familie. Tror det ligger i mange av oss kvinner, vi trakter ikke etter menn som ikke har et ordnet liv. Du vil vel ogsaa finne en god mor til ditt barn. Hvor ansvarlig synes du den kvinnen er, som vil ha barn med en mann som verken har jobb eller utdannelse?

Kom igjen, ut aa faa jobb eller begynn med studier. Du har enda minst ti aar paa aa bli en far i god alder. Faa deg et liv og en jobb, saa kommer det lettere en kjaereste

[Nowayback]

.

Endret 4. mars 2017 av mann_86

[Gjest RompeRusk]

Jeg er også singel og desperat, skal vi hooke opp?

[AnonymBruker]

Takk for mange fine råd!

Ja, vet at jeg er ung og har god tid på meg til å få barn. Men jeg føler nesten at etter fylte 35 blir for gammel for meg å få barn. Dette fordi jeg da er redd for at jeg ikke skal se de vokse opp. Det høres rart ut, men jeg har en forestilling om at jeg kommer til å dø ung (50-åra). Dette fordi pappa aldri rakk å fylle 50, og tanta mi aldri rakk å fylle 60. Det ligger tydeligvis et kreftgen i familien, og jeg forebygger ikke akkurat sykdom med mitt kosthold. Vet det høres helt forskrudd ut, men for meg virker det logisk.

Er en 27 år gammel jente som sikkert er like stressa som deg! Og jeg har type... Hva er det med denne alderen? Typen min tror jeg har kommet i en slags "middelalders krise" i litt yngre alder. Men for menn er det jo lettere å få barn senere enn det er for kvinner, så du har jo en fordel der. Min far fikk ikke meg før han var 40 og så fikk han mine 3 yngre brødre mellom 1,5-6 år etter jeg ble født. Han er jo kjempeungdommelig og mer energi enn meg så å si! Og nå er han 67, men føler likevel han er veldig aktiv for sin alder.

Jeg tror du heller bør jobbe med angsten din. Kanskje få hjelp eventuelt? Noen profesjonelle å snakke med. Kunne også vært en idee å gå til genetisk veiledning hvis du mener det er et kreftgen i familien. Jeg tror det blir lettere å finne noen om du har kommet over angsten din jeg, ellers kan det ha en litt motsatt effekt.

Anonym poster: eb610f14db616be0f027a7372553f7fd

[Nowayback]

På 10.12.2012 den 14.54, RompeRusk skrev:

Jeg er også singel og desperat, skal vi hooke opp?

.

Endret 4. mars 2017 av mann_86

[Nowayback]

På 10.12.2012 den 18.02, AnonymBruker skrev:

 

.

Endret 4. mars 2017 av mann_86

[AnonymBruker]

Er enig i at angsten bør jobbes med først nå. Derfor skal jeg få hjelp en gang i januar. Er bare bekymret for lang tid det vil ta før det er bedring i sikte. Men sant at jeg som mann har bedre tid enn dere jenter.

Håper det snart ordner seg for deg også. Husk at gjennomsnittet for førstegangs-mødre er litt over 27 år på landsbasis, så det er maaaange som får første barn etter denne alderen. Og du har jo type, men har du snakket med han om dette?

Det var jo snilt sagt av deg Jeg og typen har pratet om det en del ja. Han vurderer å bli prøver med meg til neste år når jeg kommer i arbeid. Men kan jo være han ombestemmer seg, virker jo som det er mest jeg som ønsker å bli mor. Trodde jeg skulle bli mor som 24 åring, men jeg mistet en tidlig graviditet. Så det er også litt angst her i gården som jeg prøver å jobbe med selv. Håper det ordner seg for deg også!

Anonym poster: eb610f14db616be0f027a7372553f7fd

[Nowayback]

På 10.12.2012 den 19.39, AnonymBruker skrev:

 

Endret 4. mars 2017 av mann_86

[Gjest imli]

Kom i gong med utdanning/jobb og få orden på livt ditt, så vert det enklare å møte nokon. Prøv å oppsøk vener, finn ein hobby osv.

[Gjest RompeRusk]

--- Ja!

Great! Da slutter jeg på pillen i kveld, og så kan vi møtes til helga

[Nowayback]

På 10.12.2012 den 21.57, RompeRusk skrev:

 

 

Endret 4. mars 2017 av mann_86

[Gjest EnnåEnGutt27]

Jeg vil også ha barn :(