AnonymBruker Skrevet 9. desember 2012 #1 Skrevet 9. desember 2012 Min mann har i lang tid ønsket seg barn, egentlig helt fra begynnelsen av, jeg har holdt tilbake, jeg ville ikke ha barn med engang, jeg har sagt at jeg ønsker å reise, gjøre ferdig utdannelsen min, leve litt, før jeg får barn... Han var forsåvidt enig i det, så begynte ekteskapet å falle fra hverandre, han klager støtt og stadig på meg, sier at jeg har tatt fra hans eneste ønske om å få barn, alt han vil her i livet er å være pappa... Han har utdanningen sin på plass, vi har ett hjem vi har bygget opp sammen... så alt er egentlig klappet og klart- FOR HAN! Vi snakket sammen om dettte igjen forleden dag, han ble like forbanna da jeg sa at jeg har lyst å få orden på ekteskapet, vi krangler støtt og statdig, han fornærmer meg, han er egentlig ikke den samme mannen jeg giftet meg med... Han sier da at han tror at ekteskapet blir bedre om vi får barn, noen som kan distrahere oss fra våre hverdagslige problemer... Jeg sa meg totalt uenig! Han satt da en tidsramme på dette, og sa at vi skal prøve å rette opp igjen ekteskapet i løpet av 3 mnd, hvis det det blir ordnet så skaffer vi barn, hvis ikke, så skaffer vi likevel barnm, han kan da ikke vente i all evighet! klokken tikker!! Er det jeg som er helt fjern og syns at han er idiot som sier så?... Jeg har lyst å ordne opp i problemene FØRST, og hvis ikke, så skiller vi lag... jeg har ikke lyst på barn, være sammen-ulykkelig i 2-3-4år og så sitter jeg der med sjegget i postkassen, skilt og alene mor! Føler at han forventer dette av meg, at det er liksom en gave fra meg til han.... Vi krangler annen hver dag, om alt mulig.. jeg har vurdert mange ganger å ta tingene mine å stikke fra alt... men jeg tør ikke helt... jeg er jo glad i han.... + så er jeg livredd for ensomheten... Hva hadde dere gjort? Anonym poster: c9dac9fbcfe428af084acffb2ce55de1 1
Gjest Chin Skrevet 9. desember 2012 #2 Skrevet 9. desember 2012 Han er så langt ut på vidda at det er ikke morsomt engang. Man skal ALDRI få barn for å fikse forholdet. De er ikke ett verktøy. Om ekteskapet sliter, så blir det ikke bedre om dere får barn midt i det hele. Men om jeg skjønner deg rett, så ønsker du ikke barn overhodet? Da er jo ikke forholdet deres liv laga i utgangspunktet. Barn er vel en av de tingene det ikke er bare bare å inngå ett kompromiss med. 9
Ananas. Skrevet 9. desember 2012 #3 Skrevet 9. desember 2012 Vil du ha barn i det hele tatt? Eller dukker det opp en ny ting å vente på hvis dere får ordnet opp? Dersom du egentlig ikke ønsker barn, og heller ikke tror du kommer til å gjøre det så synes jeg det er mest redelig å gå. Ingen av dere kommer til å bli lykkelige hvis dere aldri blir enige om dette, for det ett av få spørsmål der det ikke finnes noen middelvei. Hvis du faktisk kunne tenke deg barn etterhvert, så mener jeg "din" rekkefølge blir den riktige. Jeg tenker at dere må ordne opp i forholdet og være sikre på at dere iallefall ønsker å holde sammen før dere får barn. Men dersom det er sånn at du egentlig ønsker å gå, som det kan se litt ut som, så ville jeg gjort det. Det føles skummelt å skulle være alene, men det er noe man blir vant til. Svaret på hva du må gjøre med forholdet og barn ligger nok i deg selv, det er bare du som vet hva som egentlig passer for deg. Men dersom du egentlig ønsker å bli, og faktisk ønsker deg barn på sikt, så mener jeg du bør stå på ditt slik at dere får ordnet opp i forholdet og har den tryggheten for dere selv i bunnen før dere får barn. 1
AnonymBruker Skrevet 9. desember 2012 #4 Skrevet 9. desember 2012 Før alle problemene våre, ønsket jeg meg barn med han, jeg googlet fertilitets produkter og var innom alle forum som eksisterer på nettet for å finne den perfekte oppskrift på hvordan få barn fortest mulig :D hehehe..... Men så... men SÅ ble han frekk i kjæften, kaller meg stygge ting, klager på alt fra A til Å, fra klærene i vaskemaskinen til middager... Han har sluttet å hjelpe meg hjemme, han ringer til sin kjære mamma hver dag og forteller hva jeg lager til middag, forteller henne at jeg ikke vil ha barn nå osv osv... Han har nå snudd så godt som hele familien sin mot meg, de tror jo jeg er helt evne veik!! for det er jo normalt etter noen år med ekteskap å få barn sammen? Jo herregud! men, MEN det må jo passe for begge... Jeg ønsker meg barn, men jeg vet ikke om det er jeg som har drevet han til vanvidd ( at han er lei meg og maset mitt ) at det er derfor han oppfører seg som han gjør.... Jeg griner når jeg tenker på det.... jeg har ikke så mange kriterier her i livet, jeg ønsker meg ikke en mann som ser ut som Bran Pitt, som er kjempe rik og som er godt likt av alle og har en IQ på nivå med Albert Einstein! Jeg ønsker meg kun en snill mann, som behandler meg med respekt, thats all! Nå har han presset meg opp i ett hjørne, og jeg vet ikke hvor jeg skal ta veien.... For meg så virker det ikke lengre som at han ønsker seg barn fra MEG, men fra hvem som helst, bare noen gir han ett barn! Han sier han tenker på det hver dag og det spiser han opp innvendig at hans kone ikke vil gi han det.... Jeg vil, men ikke sånn som situasjonen er per dags dato... Jeg vil være lykkelig å ha barn, jeg vil ikke være skilt, alene mor.... Anonym poster: 391c90800f345629873b04295d43a639 1
AnonymBruker Skrevet 9. desember 2012 #5 Skrevet 9. desember 2012 Hvor lenge har dere egentlig vært sammen? Anonym poster: 306c5ddcf88a056a93da1846613da5eb
tulipaner Skrevet 9. desember 2012 #6 Skrevet 9. desember 2012 Hvor lenge har dere egentlig vært sammen? Anonym poster: 306c5ddcf88a056a93da1846613da5eb Vært sammen i 3,5 år, før vi giftet oss, så vært gift i litt over 1 år ( dog lit problemer før vi giftet oss, jeg feide det under sengen, overså det... jeg var usikker på om jeg ville gifte meg, kanskje en vanlig følelse, at man er litt redd, men... jeg satset og håpet på at det skulle gå greit... for jeg elsket han trossalt, og jeg elsker han enda.... men nå er det rett og slett litt for mye.... Giftet oss, 2 mnd etterpå, så begynte tingene å falle fra hverandre, han forandret seg 360 grader
frøkna Skrevet 9. desember 2012 #7 Skrevet 9. desember 2012 Han virker jo nærmest besatt-.. Som en annen skrev; Barn skal ikke komme til verden med oppgave å ordne opp i et forhold. Og barnet fortjener å være ønsket av BEGGE foreldre.. Han må være ganske korttenkt også om han tror han kan presse deg til det ved å legge ut om deres privatliv til hele sin familie. 2
AnonymBruker Skrevet 10. desember 2012 #8 Skrevet 10. desember 2012 Hans mamma er hele hans verden for han, helt til ett barn kommer.... Han snakker om det ufødte barnet hele tiden.. hva det skal hete om det blir en gutt, eller jente... han får tårer i øynene når han ser venner som får seg barn på facebook, sukker og sier... jaja, sånn gikk det ikke for meg.... men hva i alle dager.... vi har jo en haug med problemer, stoore problemer, så store problemer at vi har vurdert skillsmisse... men likevel... oppi alt dette, så vil han ha barn, koste hva det koste vil... eller så prøver han å gjøre livet mitt surt... å tvi holde på meg, for han vet at det blir sykt vanskelig for meg å gå i fra han... Hva er psykologien hans?? jeg skjønner ingenting, jeg er mildt sagt fortvilet Anonym poster: 391c90800f345629873b04295d43a639
AnonymBruker Skrevet 10. desember 2012 #9 Skrevet 10. desember 2012 What!? Han høres ikke helt god ut. Syns bestemt IKKE du skal få barn med han, verken nå eller senere. Min samboer er også litt sånn. Ikke fullt så ille, men han gnåler om barn snart. For meg er det totalt uaktuelt før jeg er minst 30 år. Kanskje aldri. Syns du bør droppe han, også kan han heller finne seg en verpesyk og lettlurt jente. Anonym poster: 5144011a8244a2ee4df69fb28e94d092
AnonymBruker Skrevet 10. desember 2012 #10 Skrevet 10. desember 2012 What!? Han høres ikke helt god ut. Syns bestemt IKKE du skal få barn med han, verken nå eller senere. Min samboer er også litt sånn. Ikke fullt så ille, men han gnåler om barn snart. For meg er det totalt uaktuelt før jeg er minst 30 år. Kanskje aldri. Syns du bør droppe han, også kan han heller finne seg en verpesyk og lettlurt jente. Anonym poster: 5144011a8244a2ee4df69fb28e94d092 Tanken på han med en annen dame, gjør meg kvalm!!! jeg er så redd for å gå i fra han, men vil likevel ikke bli hvor jeg er nå... Jeg er redd for at jeg skiller meg, finner ut at han har funnet seg en annen en, hu er gravid og jeg blir døds sjalu og angrer noe sykt.... Hahaha, jeg er komplisert jeg og..... :D Anonym poster: 391c90800f345629873b04295d43a639
AnonymBruker Skrevet 10. desember 2012 #11 Skrevet 10. desember 2012 For meg så virker det ikke lengre som at han ønsker seg barn fra MEG, men fra hvem som helst, bare noen gir han ett barn! Han sier han tenker på det hver dag og det spiser han opp innvendig at hans kone ikke vil gi han det.... Anonym poster: 391c90800f345629873b04295d43a639 Du kan jo foretelle ham at barn er ikke noe du GIR ham, men noe dere får SAMMEN, når dere er enige og klare for det. Og dere er IKKE klare for det nå. Anonym poster: d81fb9c4ff6e0144e1c9ee37cf225ca1
tulipaner Skrevet 10. desember 2012 #12 Skrevet 10. desember 2012 Du kan jo foretelle ham at barn er ikke noe du GIR ham, men noe dere får SAMMEN, når dere er enige og klare for det. Og dere er IKKE klare for det nå. Anonym poster: d81fb9c4ff6e0144e1c9ee37cf225ca1 Han gir det en tidsramme til å ordne opp i ekteskapet, hvis ikke det funker å ordne opp i det, så funker det ikke, barn vil han likevel ha... hvis jeg fremdeles nekter etter denne tidsrammen er utløpt, så kan det være han skiller seg fra meg... noe jeg egentlig ikke heller ønsker... j Jeg ønsker bare å ha det bra igjen.... med den samme gamle mannen jeg giftet meg med for 1 år siden
AnonymBruker Skrevet 10. desember 2012 #13 Skrevet 10. desember 2012 Han gir det en tidsramme til å ordne opp i ekteskapet, hvis ikke det funker å ordne opp i det, så funker det ikke, barn vil han likevel ha... hvis jeg fremdeles nekter etter denne tidsrammen er utløpt, så kan det være han skiller seg fra meg... noe jeg egentlig ikke heller ønsker... j Jeg ønsker bare å ha det bra igjen.... med den samme gamle mannen jeg giftet meg med for 1 år siden Jeg tror uansett ikke barn er løsningen på problemene når du er så usikker. Dere bør være HELT sikre, begge to, før dere setter i gang noe slikt. Og det er du vel ikke nå? Hva med parterapi, har dere vurdert det? Da får dere snakke med en uavhengig, nøytral person, kanskje det kan hjelpe. Anonym poster: d81fb9c4ff6e0144e1c9ee37cf225ca1
Obelix Skrevet 10. desember 2012 #14 Skrevet 10. desember 2012 Shit... du skal IKKE få barn med mindre forholdet er sterkt og tåler det... Det er TØFT å oppdra barn..!! 1
Gjest Gjest Skrevet 10. desember 2012 #15 Skrevet 10. desember 2012 Min mann har i lang tid ønsket seg barn, egentlig helt fra begynnelsen av, jeg har holdt tilbake, jeg ville ikke ha barn med engang, jeg har sagt at jeg ønsker å reise, gjøre ferdig utdannelsen min, leve litt, før jeg får barn... Han var forsåvidt enig i det, så begynte ekteskapet å falle fra hverandre, han klager støtt og stadig på meg, sier at jeg har tatt fra hans eneste ønske om å få barn, alt han vil her i livet er å være pappa... Han har utdanningen sin på plass, vi har ett hjem vi har bygget opp sammen... så alt er egentlig klappet og klart- FOR HAN! Vi snakket sammen om dettte igjen forleden dag, han ble like forbanna da jeg sa at jeg har lyst å få orden på ekteskapet, vi krangler støtt og statdig, han fornærmer meg, han er egentlig ikke den samme mannen jeg giftet meg med... Han sier da at han tror at ekteskapet blir bedre om vi får barn, noen som kan distrahere oss fra våre hverdagslige problemer... Jeg sa meg totalt uenig! Han satt da en tidsramme på dette, og sa at vi skal prøve å rette opp igjen ekteskapet i løpet av 3 mnd, hvis det det blir ordnet så skaffer vi barn, hvis ikke, så skaffer vi likevel barnm, han kan da ikke vente i all evighet! klokken tikker!! Er det jeg som er helt fjern og syns at han er idiot som sier så?... Jeg har lyst å ordne opp i problemene FØRST, og hvis ikke, så skiller vi lag... jeg har ikke lyst på barn, være sammen-ulykkelig i 2-3-4år og så sitter jeg der med sjegget i postkassen, skilt og alene mor! Føler at han forventer dette av meg, at det er liksom en gave fra meg til han.... Vi krangler annen hver dag, om alt mulig.. jeg har vurdert mange ganger å ta tingene mine å stikke fra alt... men jeg tør ikke helt... jeg er jo glad i han.... + så er jeg livredd for ensomheten... Hva hadde dere gjort? Anonym poster: c9dac9fbcfe428af084acffb2ce55de1 Vi kan jo bytte partner! Min er som deg- bare det ikke er noe å fikse.. Han har bare nok m dem han har m eksen..
Gjest Gjest Skrevet 10. desember 2012 #16 Skrevet 10. desember 2012 Mannen din tar feil. Ekteskapet bøir ikke bedre av et barn. Dessuten burde ekteskapet være bra før man setter barn til verden
Capt. Obvious Skrevet 10. desember 2012 #17 Skrevet 10. desember 2012 1. Vil du egentlig ha barn senere, eller skyver du på det fordi du ikke er sikker? 2. Er det at du ikke vil ha barn den eneste grunnen til at dere krangler, eller er det også andre grunner? Dette er viktig å finne ut av, for dersom det er andre store grunner til at dere krangler så bør man finne ut av det før man får barn. Jeg syntes heller ikke han oppfører seg veldig modent i forhold til det. Det er helt greit å være såret av at partneren ikke ønsker å gi en barn (med det første), men forsøk på å påføre partneren skyldfølelse gjennom krangler og stygge kommentarer er ikke måten å reagerer på. Jeg syntes du faktisk bør vurdere om dette er en person du vil ha barn med i det hele tatt. Reagerer han også på samme måten når det gjelder andre ting? 3. Dere må ikke finne på å få barn for å fikse forholdet. Et barn skal ALDRI brukes til reparasjon av et forhold.
AnonymBruker Skrevet 10. desember 2012 #18 Skrevet 10. desember 2012 1. Vil du egentlig ha barn senere, eller skyver du på det fordi du ikke er sikker? 2. Er det at du ikke vil ha barn den eneste grunnen til at dere krangler, eller er det også andre grunner? Dette er viktig å finne ut av, for dersom det er andre store grunner til at dere krangler så bør man finne ut av det før man får barn. Jeg syntes heller ikke han oppfører seg veldig modent i forhold til det. Det er helt greit å være såret av at partneren ikke ønsker å gi en barn (med det første), men forsøk på å påføre partneren skyldfølelse gjennom krangler og stygge kommentarer er ikke måten å reagerer på. Jeg syntes du faktisk bør vurdere om dette er en person du vil ha barn med i det hele tatt. Reagerer han også på samme måten når det gjelder andre ting? 3. Dere må ikke finne på å få barn for å fikse forholdet. Et barn skal ALDRI brukes til reparasjon av et forhold. Jeg vil ha barn, men jeg skyver på det fordi jeg er ikke sikker på forholdet, jeg vil ikke ende opp som alene mor og skilt... jeg har lyst å ha det stabilt og være 100% sikker på at det jeg gjør er rett... jeg vil ha orden på ekteskapet først, men jeg vet ikke om det kan ordnes så lenge han presser meg sånn... syns han overdriver noe voldsomt, han tar ikke hensyn til meg, han kaller meg en egoist fordi jeg ikke vil ha barn, men jeg syns han er utrolig egoistisk som ikke tar hensyn til meg!! Jeg vil ha barn med en mann som jeg har ett stabilt liv med, og ikke bare med tanke på økonomi, for den er i orden hos oss, heldigvis, men det psykiske... jeg liker ikke å bli satt opp mot veggen... " vi gir det en tidsramme på 3mnd, hvis vi fikser ekteskapet innen den tid, okei så får vi barn, hvis vi ikke har fikset opp i tingene kan vi likevel få barn- i følge han! Han sa så godt som " Tror du virkelig alle som får barn i verden er lykkelig i ekteskapet sitt? Men jeg vil ikke være en av de... jeg vil være lykkelig, og jeg vil kunne glede meg over en graviditet, ikke gå rundt å tenke på at barnet i magen blir til en byrde og gå i gjennom utallige søvnløse netter fordi vi ikke har det stabilt... Vi har heller ikke noe særlig med sex, fordi han tar ikke hensyn til meg, han gjør alt i sin makt for å gjøre meg gravid... Jeg fortalte han at hvis han ikke tar hensyn til meg, så tar jeg p piler, da svarte han som følgende " Ja gjør du det så sier det jo alt om deg og hva du syns om meg, at du ikke har lyst at jeg skal være far til ditt barn, og da kommer jeg til å skille meg fra deg" Igjen så har jeg ikke lyst at dette skal ende i en skillsmisse, men jeg kan se hvor dette fører henn, hvis det ikke blir orden på forholdet... Han har og nevnt tidligere at hvis vi får barn så kommer han aldri til å skille seg.... at han kommer til å gjøre det vanskelig for meg, fordi han vil at barnet skal vokse opp sammen med mor og far... Men hva med meg da?? skal ikke jeg ha det bra? Han driter tydeligvis i om forholdet er bra eller ikke, om vi får barn så får vi fanken holde ut og! syns dette er så komplisert at jeg skjønner nesten ingenting selv...... Noen ganger lurer jeg på om han er skikkelig loddet... han sier så mye rart.... Anonym poster: 391c90800f345629873b04295d43a639
Gjest Luna Skrevet 10. desember 2012 #19 Skrevet 10. desember 2012 Her ringer alle alarmklokkene på fullt! Forstår godt at du nøler. Når man planlegger å få barn bør man være hundre prosent sikker og vite at forholdet er sterkt nok til denne livslange forpliktelsen. Det han sier med at han skal gjøre det vanskelig for deg innbyder ikke akkurat til tillitt...Slike utsagn er skremmende, ingen "normale" folk sier slikt. Som flere har sagt i tråden. Et barn skal aldri brukes som et verktøy for å reparere et forhold. Ikke er det særlig effektiv heller da problemene en hadde før ofte blir forsterket.
Steinar40 Skrevet 10. desember 2012 #20 Skrevet 10. desember 2012 Det å få barn når forholdet ikke fungerer er det samme som å kaste bensin på bålet.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå