AnonymBruker Skrevet 9. desember 2012 #1 Skrevet 9. desember 2012 Jeg har en bror som er godt på vei å bli narkoman. Han har gått ifra 130 kilo til 60 og noe. Han har alltid vært veldig overvektig, fra han var liten. Nå er han utrolig tynn, og ser så sliten ut. Vi i familien gjør alt for å " redde " han, men er selvsagt kjempe vanskelig. Han var faktisk med i familie besøk idag, og INGEN kjente han igjen, og ingen ville snakke noe særlig med han. de ser jo at han ruser seg, men jeg kommer alltid til å være her for han. Jeg vil bare gjøre alt godt for han, men vet ikke hva jeg kan gjøre. Han er så utrolig stresset hele tiden. Jeg prøvde så godt jeg kunne idag, for at han kanskje ville bli i besøket litt lengre. Er så godt å se han, men samtidig så vondt. :-( Anonym poster: 426323957eea624427361f3f0cfe2b1a
ungmammaa Skrevet 9. desember 2012 #2 Skrevet 9. desember 2012 De i nærmeste familie vil gjøre alt for å redde han *
Furstina Skrevet 10. desember 2012 #3 Skrevet 10. desember 2012 Det är väldigt lite ni kan göra för att rädda honom - tyvärr. Det ni kan göra är att inte hjälpa till i hans missbruk ekonomiskt eller att acceptera det. Ta gärna kontakt med en anhörigorganisation som kan hjälpa er att hantera relationen till er bror, och att kunna stötta honom där han behöver det. 4
QueenOfTheSidewalk Skrevet 10. desember 2012 #4 Skrevet 10. desember 2012 Ja. Dessverre går det ikke ann å redde dem med mindre de vil selv. Umulig å få dem på avrusning uten samtykke.
ungmammaa Skrevet 10. desember 2012 #5 Skrevet 10. desember 2012 Er veldig trist å se min kjære bror slik. Han har et hjerte av gull og ufattelig flink til å jobbe å stå på. Han ble innlagt på sykehus pga infeksjon i et sår på foten, og da var det mange psykologer som snakket med han der, hvorfor han ruser seg osv. Han fortalte at han har angst ( noe han har slete med siden han var liten) og da hjalp det å ruse seg. Ufattelig kjipt å høre det, for vi har ikke sett det i voksen alder, men så har han aldri vært mye hjemme heller. Han har vært i fengsel i to måneder for alt for fort kjøring og mistet sertifikatet. Det var vel da ting begynte å ta av.
AnonymBruker Skrevet 10. desember 2012 #6 Skrevet 10. desember 2012 Ja, begge foreldre var rusmisbrukere helt opp til jeg var tenåring. De kom begge ut av det, og lever normale liv idag - ingen ville trodd de en gang var rusmisbrukere. De er aktive i NA(anonyme narkomane). Men det er jo som andre her sier, man kan faktisk ikke gjøre noe som helst - man må ville ut av det selv og bestemme seg. Det er også lov å kutte kontakten og tenke på seg selv når det begynner å påvirke deres liv for mye(låning av penger, krevende oppførsel osv) - det skal man ikke ha dårlig samvittighet for. Det finnes også støttegrupper for pårørende til rusmisbrukere. Anonym poster: 5155a80e6a072f1bd197952b03865bdc
AnonymBruker Skrevet 10. desember 2012 #7 Skrevet 10. desember 2012 Har tre stk i familien. En tante, fetter og kusine. Trist Anonym poster: 66ac93659570cfdbf0d924e61fb1a1a7
ungmammaa Skrevet 10. desember 2012 #8 Skrevet 10. desember 2012 Vi ser han ikke ofte, han har flyttet sammen med en ny jente. Så vi har ikke opplevd stjeling fra han. Den nye damen er utrolig sjalu, går igjennom Tlf Hannes hele tiden. Hinn dagen ringte hun til meg og spurte hvorfor jeg hadde snakket med han, hva vi snakket om, hvem jeg var osv. Da jeg sa at jeg er søsteren, så svarte hun at hun var så nysgjerrig og gikk igjennom mobilen Hannes. Hver gang vi treffer han, så ringer hun en time etter og sier at han må hjem. Da blir han super stresset og vil bare hjem :-/
AnonymBruker Skrevet 10. desember 2012 #9 Skrevet 10. desember 2012 Jeg har en bror som er godt på vei å bli narkoman. Han har gått ifra 130 kilo til 60 og noe. Han har alltid vært veldig overvektig, fra han var liten. Nå er han utrolig tynn, og ser så sliten ut. Vi i familien gjør alt for å " redde " han, men er selvsagt kjempe vanskelig. Han var faktisk med i familie besøk idag, og INGEN kjente han igjen, og ingen ville snakke noe særlig med han. de ser jo at han ruser seg, men jeg kommer alltid til å være her for han. Jeg vil bare gjøre alt godt for han, men vet ikke hva jeg kan gjøre. Han er så utrolig stresset hele tiden. Jeg prøvde så godt jeg kunne idag, for at han kanskje ville bli i besøket litt lengre. Er så godt å se han, men samtidig så vondt. :-( Anonym poster: 426323957eea624427361f3f0cfe2b1a Ja, men han i min familie er "ren" nå og har vært det i 8 år (han brukte heroin). Alt ble forsøkt med han men ingenting nyttet. Han gikk til det ekstreme når det gjadlt penger så da ga vi han penger i steden for. han tagg penger og var uteligger i mange år. flere ganger hentet vi han dusjet han og fikk han på hospits men alt i alt endte hann alltid opp igjen på gata. vi valgte å la han leve sitt liv for vi ble så utslitte. men nå er han ren den dag i dag. kirkens bymisjon og frelsesarmeen har hjulpet han og oss veldig mye. uten dem hadde det nok ikke gått så bra. kan du ringe de å ta kontatk?? Anonym poster: 1d83fe6586f13932ce86ea1c20b6e7af
AnonymBruker Skrevet 10. desember 2012 #10 Skrevet 10. desember 2012 Har en bror som er på rehabilitering nå. Han har ruset seg i mange år. Endte med at han fløy på meg og andre i familien og banket oss, truet oss med kniv,stjal fra oss, krevde penger og var generelt ufyselig. Alle i familien prøvde å hjelpe han i mange år men det har bare ført til at vi har holdt i liv i probleme hans ved å tilby han tak over hodet,penger ,mat osv. Det hjalp ikke før vi kuttet ut med all hjelpen og han til slutt havnet på bunn. Nå har han vært rusfri i ett år og skal være på rehabilitering noen måneder til Anonym poster: 14c56be84a3bfbf256e99280253053c1
Wonders Skrevet 11. desember 2012 #11 Skrevet 11. desember 2012 sønnen til mammas samboer, helt dødfødt hele situasjonen. Sønnen surmuler alltid alle sammenhenger, innviterer seg selv, og jeg stikker til utlandet i alle situasjoner jeg kan i høytidene... For narkomanen ligger døyvet rundt i huset til mamma og samboer på de kjipeste måtene... haff !
AnonymBruker Skrevet 12. desember 2012 #12 Skrevet 12. desember 2012 Hæ? Er du ikke norsk? Anonym poster: 46bc75fce2339d08b76ea7deb5e852c8
AnonymBruker Skrevet 12. desember 2012 #14 Skrevet 12. desember 2012 Det var ment til wonders, jeg forsto bare ikke hva hun hadde skrevet.. Hun kan ikke være norsk, bare. Anonym poster: 46bc75fce2339d08b76ea7deb5e852c8
Gjest Tinkerbell Skrevet 12. desember 2012 #15 Skrevet 12. desember 2012 Hun kan ikke være norsk, bare. Anonym poster: 46bc75fce2339d08b76ea7deb5e852c8 Og så? Til det TS spør om... Min onkel er narkoman, han har vært det så lenge jeg kan huske. Vi har vært mange som har prøvd å hjelpe ham, men han vil ikke bli frisk selv. Han har vært på rehabilitering flere ganger, men han ender med å ruse seg ganske så fort etter at han kommer ut. Det siste året har vi vært sikre på at vi kommer til å miste han ganske snart, han sier mye som ikke stemmer. Han hallusinere de rareste tingene, sier ting som rett og slett ikke kan stemme. Han veier 45-50 kilo den dag idag, og det hele er egentlig skummelt. Jeg tror han innerst inne vil bli frisk, men han klarer det bare ikke.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå