Har du byttet studie?

[Earthbird]

Jeg er nå veldig usikker på om jeg vil studere det jeg studerer. Har litt lyst til å bytte til noe annet, men vet ikke helt om jeg tør.

For det første går jeg på et studie med høy prestisje hvor det er vanskelig å komme inn. Og det studiet jeg vil bytte til er på et mye lavere nivå. Føler jeg har jobba ræva av meg på VGS uten grunn dersom jeg skifter...

Noen som har bytta før? Hvordan gikk det? Angrer du nå?

Positivt/negativt med byttet ditt?

[AnonymBruker]

Jeg byttet, men ikke et drastisk bytte - var innen samme fagkrets.

Litt vanskelig å gi deg gode råd når en ikke helt vet hva du vil jobbe med, og hvor realistiske mulighetene er - det er jo det som vil gi deg svaret

Gode karakterer er ikke å jobbe forgjeves uansett hva man velger videre.

Anonym poster: 01991a7bf530de2a8f0fe42fdaa296c0

[fresia]

hvor lenge har du gått på det studiet du går nå?

jeg gikk ett år på bachelor i sosialt arbeid - nå studerer jeg kunst. følte det ikke var så farlig å bytte siden jeg bare hadde gått ett år, men føler jo at året var litt bortkasta (særlig da jeg droppa de siste eksamene). anger ikke på at jeg bytta. trives veldig godt i nytt studie

Endret 10. desember 2012 av maurice

[Gjest strykebrett]

Jeg anbefaler å tenke litt ut over bare selve studiet, og framover på hva di vil jobbe med. Mange studier er ganske kjedelig de første årene når man bare lærer litt overfladisk om mange tema, men blir veldig interessante de siste årene når man får fordype seg mer. I tillegg er det mange morsomme studier som fører til ganske kjedelige jobber egentlig, og motsatt. Det kan sikkert lønne seg å ta med i beregningen før du bestemmer deg for noe.

[Gjest Caroline55]

.

Endret 9. november 2013 av Caroline55

[Anglofil]

Jeg byttet og angrer ikke. Det nytter ikke å angre på de eventuelle feiltrinn man har gjort. Gjort er gjort, spist er spist.

Mvh Yvonne

[AnonymBruker]

Jeg byttet og angrer ikke. Det nytter ikke å angre på de eventuelle feiltrinn man har gjort. Gjort er gjort, spist er spist.

Mvh Yvonne

Man trenger ikke se det som feiltrinn, men som erfaring og utforskning Positive ord, hehe.

Jeg byttet også, og så ikke på det som et feiltrinn å prøve meg på et annet felt først, jeg var faktisk veldig interessert i 2 forskjellige studier, og visste allerede da jeg gikk ut på vgs, at jeg ville bruke litt tid og prøve meg 1 år på hvert av studiene for å føle på kroppen hvilket av dem jeg ville gå på.

Var bare positivt i arbeidsgivers øyne at jeg hadde tilleggskompetanse innenfor et annet fag også senere.

Noen bytter 1 gang TS, andre bytter 2. Det er ikke krise Folk har større problemer enn å velge fagretning, men forstår deg godt i og med at det utgjør jo hele hverdagen din, og mye av følelsene. Velg derfor det du føler er rett, ikke det andre synes er rett. Forstår også hvordan det er å ha jobbet hardt for noe, og så var det ikke helt det du tenkte likevel. Men det at du må ha mening i en jobb burde overgå det. Da har du lært at det ikke alltid er de "vanskeligste" studiene som gir lykke

Anonym poster: df6bfb20ac0ca132876269ce357cc62f

[AnonymBruker]

For det første går jeg på et studie med høy prestisje hvor det er vanskelig å komme inn. Og det studiet jeg vil bytte til er på et mye lavere nivå.

Kan jeg forresten spørre om hvilket studie du går nå, og hvilket du vurderer å bytte til?

Hadde vært moro om det var samme situasjon som den jeg var i (juss versus et annet studie).

Anonym poster: df6bfb20ac0ca132876269ce357cc62f

[Anglofil]

Neida, det er kanskje ikke feiltrinn. Jeg var ung da jeg begynte, rett fra videregående, jeg fulgte drømmen om å bli lærer. Derfor begynte jeg på allmennlærerutdanningen. Skulle sånn sett ønske at jeg hadde ventet, for lærerutdanningen slik den er lagt opp i dag passer meg mye bedre.

Uansett, etter 3 1/2 år fant jeg ut at det ikke kom til å fungere, men jeg fikk en sterk dragning mot engelsk da jeg tok årstudium i engelsk via allmennlærerutdanningen. Jeg syntes derimot at det var for "lite", jeg ville mer, jeg ville fordype meg i engelsk på en annen måte. Så jeg hoppet av, tok en bachelor i engelsk, men jeg fikk integrert blant annet naturfag og samfunnsfag i den engelske bacheloren, og jeg tar i dag master i engelsk. Klart det var risky, men jeg mistrivdes ekstremt mye med fagene matematikk og RLE, så det var liksom ikke vits å fortsette for min del.

Det blir lærer av meg til slutt, men da mer spesialisert enn tidligere. For meg er det viktig å kunne mitt fag, og det virket feil å bare ta et årsstudium. Jeg er veldig glad jeg har fulgt hjertet mitt og vært tro mot mine prinsipper og idéer. Og det var ikke et fullstendig feiltrinn heller, noe får jeg jo brukt allikevel.

Mvh Yvonne

Endret 10. desember 2012 av Yvonne

[rotekopp1989]

jeg har også byttet studie, fra juss til geologi, og det er helt ærlig det smarteste valget jeg noen gang har gjort. Ikke bare med tanke på jobbmarked og lønn og fremtiden sånn ellers, men fordi jeg selv trives så utrolig mye bedre med studiehverdagen min nå enn før. Jeg hadde holdt på med det første studiet lenge nok til at jeg har gitt det en ordentlig sjanse, og vet nå hundre prosent sikkert at det ikke var det jeg ville drive med. Ja, det er kjedelig at studielånet blir større enn nødvendig, og jeg er ferdig senere enn det jeg egentlig hadde planlagt, men i det store og hele er det bare peanuts så lenge jeg er fornøyd med mitt valg og min utdanning.

[AnonymBruker]

Husk at det hjelper ikke å sitte ulykkelig på et kontor som advokat, hvis det er sykepleier yrket du virkelig finner mening i og har lyst til å bli.

Da hjelper det deg ikke mye at naboen synes du har et statusyrke og klapper i hendene når du kommer

kjørende (ikke at jeg tror han gjør det heller, da folk bryr

seg mest om seg selv uansett).

Du forstår poenget mitt - ikke bli på grunn av

overfladiske grunner.

1 av 3 bytter studie, det er like vanlig som å bruke linser / briller. Jeg gjorde det selv, og det at folk sier "fullfør det

man har begynt på", "ikke gi opp", "kanskje du plutselig

forelsker deg helt i faget neste år", gjorde bare at jeg

brukte enda lenger tid på å "tørre" å bryte ut, og gjøre

det som faktisk var rett. Lytt til deg selv, ikke til andre.

Det er du som har nøkkelen til ditt liv. Hjelper ikke at de

er fornøyd, hvis ikke du er tilfreds innerst inne.

Ingen kan forvente at noen finner ut hva de vil bli når de er ferdig på vgs, det er nettopp det 20-årene er til - å

finne det ut - finne deg selv - prøve deg fram.

Det er ingen skam å snu. Men det blir verre jo lengre du

venter, f.eks om du skal bytte når du er 37 og sitter der

med 3 unger, høyt boliglån og et ekteskap.

Så lytt til følelsene dine nå, så ordner det seg etterhvert

Er ikke verre enn at du tar ut 1 års permisjon fra det

studiet du går nå (dette er lov å gjøre uten grunn), for så

å prøve deg 1 år på det studiet du virkelig vil (det er lovå studere noe annet det året du har permisjon). Kan

jo hende disse to studiene du snakker om er i samme

by også, så slipper du å flytte, det gjør jo alt mye

enklere

Om du forlenger studiene dine med 2-3-4 år, hva så? Du blir ferdig til slutt, og du får betalt ned studiegjelden

til slutt. Det viktigste er at du jobber med det du liker og

finner mening i resten av livet ditt.

Lykke til

Helt enig i det du skriver. Jeg sluttet på medisinstudiet etter 3,5 år og tok en mastergrad i et annet fagfelt. Dessverre gjorde jeg som du sier og bet tenna sammen og holdt ut år etter år, det blir vel bedre etterhvert tenkte jeg, men nei. Så ikke velg yrke pga status og muligheter for god lønn med mindre det er noe du virkelig kunne tenkt deg. Jeg hadde vært miserabel hele livet dersom jeg skulle jobbet som lege.

Anonym poster: 7048d4df11b93b27667b467fc17b423d

[Gjest Søgni]

Jeg har bytta! Angrer ikke, det gikk veldig bra og jeg ser ingenting negativt med det. Nå skal det sies at jeg bytta mellom to studier som er veldig like når det gjelder teori og fagstoff, så jeg fikk på en måte bruk for det jeg allerede hadde studert allikevel. I etterpåklokskapens lys så går det sikkert an å se for seg å ha valgt "riktig" med en gang så man slapp å bytte, og slippe å kaste bort tid etc., men sånn velger jeg da å ikke tenke. Det blir veldig hypotetisk!