Sjenerte menn: hvordan ønsker dere at vi viser interesse?

[AnonymBruker]

Ser at det er en del menn her på Kvinneguiden klager over at damer er for dårlige til å ta initiativ. Selv er jeg en kvinne i slutten av 20-årene som begynner å bli lei av å vente på at andre skal ta det første steget.

Selv om jeg får en del tilbud, har jeg aldri opplevd at jeg får noen jeg har valgt - det blir mer sånn at jeg "lærer meg" å like de som velger meg. Jeg må imidlertid påpeke at guttene jeg forelsker meg i ikke er mer attraktive (objektivt sett) enn de jeg har endt opp med. Tvert imot, jeg liker ofte gutter som ikke er spesielt pene i tradisjonell forstand, og som gjerne er ganske sjenerte og nerdete.

Det er ganske sjeldent at jeg blir betatt, og de gangene det skjer føler jeg at alt blir feil. Enten blir jeg overivrig og prøver for hardt, ellers blir jeg så nervøs at jeg får sperre og virker avvisende.

Spørsmålet er hvordan jeg bør gå frem med disse mennene som ikke nødvendigvis forventer at jenter kommer til å være superforelska i akkurat dem. Bør jeg være veldig åpenbar, eller er det bedre å være litt forsiktig, og heller bli litt "kompis" først? Er det i det hele tatt noe vits i å jage en fyr som ikke viser tegn til interesse?

Anonym poster: ecec799baa132b49f42cd79541b93190

[AnonymBruker]

Hei, jeg er kvinne da... Men uansett, jeg er i den samme situasjonen selv' der jeg driver med en sjenert nerd. Og det viser seg at små skritt vær dag vekker interesse. Det er også lurt å ta ikke ta for mye plass, la han bruke litt tid.. Om du feks snakker med han på facebook, så la han snakke til deg først, så starter du neste samtale.. Viktig at dere bytter på å starte kontakten. Når dere har kommet over den "bli kjent" fasen så kan du evt invitere han ut med litt alkohol i bilde, da blir det lettere å åpne seg. Sørg for å gi han oppmerksomhet og smil mye/ le av det morsomme han sier.

Få han til å føle seg spesiell. Lag noe internt som bare dere to kan dele. Som jeg har gjort med min flørt, vi tuller hele tiden og har denne interne spøken i mellom oss vær dag, det trekker oss nærmere mot hverandre.

Ellers bare vær deg selv, men ikke gå so fort fram men vis interesse.

Anonym poster: 21f795ec24eeedb7fbd52887f78ab058

[Gjest Lille-pus]

Og andre igjen bare gjemmer seg bak en fasade av påtatt beskjedenhet for mellom linjene å fortelle at de ikke er så interessert i deg.

Du finner alle slagene, så en ens fremgangsmåte tror jeg vil være vanskelig å finne.

Menn og gutter er forskjellig. Like forskjellige som det vi kvinner/jenter er.

Bare pass på så du ikke blir lurt inn i en bakevje hvor det ikke i evigheten vil komme til å være respons av noe slag

[AnonymBruker]

Jeg personlig liker det, men jeg responderer ikke på det.

Anonym poster: c26b832bd70dfb29fadc13fbb2aee77d

[Pene sko...]

Det er ganske sjeldent at jeg blir betatt, og de gangene det skjer føler jeg at alt blir feil. Enten blir jeg overivrig og prøver for hardt, ellers blir jeg så nervøs at jeg får sperre og virker avvisende.

Spørsmålet er hvordan jeg bør gå frem med disse mennene som ikke nødvendigvis forventer at jenter kommer til å være superforelska i akkurat dem. Bør jeg være veldig åpenbar, eller er det bedre å være litt forsiktig, og heller bli litt "kompis" først? Er det i det hele tatt noe vits i å jage en fyr som ikke viser tegn til interesse?

Anonym poster: ecec799baa132b49f42cd79541b93190

Vær direkte. Ikke sånn jeg-vil-knulle-deg-direkte, men jeg-vil-bli-kjent-med-deg-direkte. Barrieren er å få dem til å forstå at du faktisk liker dem. Det er et vanskelig hinder siden mange har elendig selvtillit og selvbilde.

Kompis-greia er for så vidt god nok, men ikke gi dem inntrykket av at de bare blir en venninne med testikler. Det er en hårfin balansegang.

Så hvordan løser vi egentlig dette her?

Kom i prat. Gi et kompliment, spør om noe, innled til smalltalk. Ha det gøy! Spør om å treffes en annen gang, en date. Få nummeret, gi han et pent smil etterfulgt av et søtt "på gjensyn" eller du KAN gi han er riktig god klem i tillegg. Ikke en slik du gir til dine kamerater eller din tante. Gi han klemmen du gir en kjæreste. Ikke en kjempelang en. Det blir for drøyt. Heller en rask, men tett og noe fortrolig klem. Bryst mot bryst, hofter mot hofter.

Avslutningsvis vil jeg minne deg på å ikke legge for mye av sjelen din i prosjektet med en gang. Av egen erfaring vet jeg at det kan gi deg en stygg ripe om du gir det for mange tanker. Prøv deg, se hva som skjer, men ikke regn med noe. Ta det som skjer som en bonus. Uansett har du vist hvor tøff du er, og hver erfaring er en erfaring du lærer av.

Endret 9. desember 2012 av Pene sko...

[Gjest NotSo]

Vær direkte. Ikke sånn jeg-vil-knulle-deg-direkte, men jeg-vil-bli-kjent-med-deg-direkte. Barrieren er å få dem til å forstå at du faktisk liker dem. Det er et vanskelig hinder siden mange har elendig selvtillit og selvbilde.

Kompis-greia er for så vidt god nok, men ikke gi dem inntrykket av at de bare blir en venninne med testikler. Det er en hårfin balansegang.

Så hvordan løser vi egentlig dette her?

Kom i prat. Gi et kompliment, spør om noe, innled til smalltalk. Ha det gøy! Spør om å treffes en annen gang, en date. Få nummeret, gi han et pent smil etterfulgt av et søtt "på gjensyn" eller du KAN gi han er riktig god klem i tillegg. Ikke en slik du gir til dine kamerater eller din tante. Gi han klemmen du gir en kjæreste. Ikke en kjempelang en. Det blir for drøyt. Heller en rask, men tett og noe fortrolig klem. Bryst mot bryst, hofter mot hofter.

^ this. Vær åpenbar, men forsiktig. Hvis du er for åpenbar for fort, kan det hende de blir "skremt". Jeg ville iallefall ikke vært helt komfortabel med deg på tomannshånd hvis du var altfor frampå, men folk er selvfølgelig forskjellige. Og selv sjenerte gutter/menn vil nok vise interesse for deg hvis du viser interesse for dem. Men det er ofte vanskelig for de å ta det første steget. (Jeg snakker av egen erfaring)

[Gjest brutal mann]

Bare ha i bakhodet at en sjenert fyr kan bli overivrig i sin vantro over at et heit stykke kvinnfolk vier ham oppmerksomhet. Så ikke kast fyren på sjøen med én gang han tenker med pikken. "Vi tar det rolig" er en grei melding å få og forholde seg til.

[Gjest Lille-pus]

Bare ha i bakhodet at en sjenert fyr kan bli overivrig i sin vantro over at et heit stykke kvinnfolk vier ham oppmerksomhet. Så ikke kast fyren på sjøen med én gang han tenker med pikken. "Vi tar det rolig" er en grei melding å få og forholde seg til.

Jeg kjenner ikke en eneste kvinne som ikke ville tatt en slik situasjon som et enormt kompliment !

De veldig beskjedne menn kan tipses, dersom en slik situasjon skulle oppstå, om å ikke dypfryse kvinner som er genuint, med sjel og kropp, interessert i dem.

Dypfrysing vil stort sett bare bidra til at hun (mis)tolker hele situasjonen som om hun ikke egentlig er interesant for ham.

Selv om hun kan være så interessert i hele ham, sjel og kropp, at hun ikke tør å si det av fare for å 'få seg en på tygga' og miste sin egen sjel helt fånyttes.

Endret 10. desember 2012 av Lille-pus

[AnonymBruker]

Og andre igjen bare gjemmer seg bak en fasade av påtatt beskjedenhet for mellom linjene å fortelle at de ikke er så interessert i deg.

Ja, det er ikke alltid det er så slaskete det går for seg, men det kan hende at en fyr som virker sjenert egentlig bare er uinteressert.

Anonym poster: 792dab92e6f896dfd004de3b39ba98cf

[Gjest Mog]

Jeg er selv litt sjenert, og jeg setter pris på at det motsatte kjønn viser interesse. Tar det som et kompliment, og da er det spesielt viktig for meg at kjemien stemmer. Mer enn utseende i grunnen. Selv om det finnes unntak.

I tillegg er det det veldig viktig at man er ærlig, og oppriktig. Så TS, om du vil bli venn med en sjenert mann, kan dere også forbli det i fremtiden og dele platoniske erfaringer sammen, eller "bare" midlertidig?

[Collan]

Det er ganske sjeldent at jeg blir betatt, og de gangene det skjer føler jeg at alt blir feil. Enten blir jeg overivrig og prøver for hardt, ellers blir jeg så nervøs at jeg får sperre og virker avvisende.

Spørsmålet er hvordan jeg bør gå frem med disse mennene som ikke nødvendigvis forventer at jenter kommer til å være superforelska i akkurat dem. Bør jeg være veldig åpenbar, eller er det bedre å være litt forsiktig, og heller bli litt "kompis" først? Er det i det hele tatt noe vits i å jage en fyr som ikke viser tegn til interesse?

Anonym poster: ecec799baa132b49f42cd79541b93190

Det går an å være åpenbar på forskjellige måter. Du kan snakke med ham og bable ukontrollert i vei mens du egentlig tror at du fører en normal konversasjon, eller du kan vise interesse men likevel oppføre deg normalt.

Jeg tilhører målgruppen din, det vil si at jeg er veldig sjenert selv, samt velutdannet innenfor realfag og scorer høyt på The Advanced test of Nerdity . Jeg har fått høre fra både kjente og ukjente at jeg ser bra ut, men det ligger mye mer bak min sjenerthet enn som så. En eneste gang har jeg opplevd interesse fra kvinner. På en fest i en forening jeg er med i begynte jeg å snakke med ei jente, men hun avbrøt meg før jeg fikk sagt noe særlig. Det skjedde for hver eneste setning jeg begynte på, som om hun ble helt satt ut av meg og ordene bare fosset ut. Selv om jeg har bortimot null erfaring med kvinner er det ingen tvil om at hun viste åpenlys interesse overfor meg den kvelden, men fordi hun oppførte seg som hun gjorde fikk jeg inntrykk av at hun var lettere smågal.

I dagene etterpå tenkte jeg på at jeg kanskje hadde gått glipp av noe, at jeg kanskje skulle ha jattet med for å se hvor det førte hen. Neste fest var bare to måneder senere, og der oppførte hun seg likedan overfor meg. Etter kort tid kom erkjennelsen av at jeg ikke hadde gått glipp av noe.

Jeg har ingen selvopplevde eksempler på gode og vellykkede sjekkeforsøk fra kvinner. Dermed må jeg bare prøve å se for meg hva jeg selv ville ha satt pris på. Første bud er at du beholder filteret mellom hjernen og munnen, og at ikke alt som farer gjennom hodet på deg plumper ut. At du virker intelligent og oppegående skader heller ikke.

Hvordan du går fram avhenger helt av situasjonen der dere treffes. Hvis dette er folk du treffer ofte og i hverdagslige situasjoner er det greit å gå sakte fram. Hvis du treffer en i en spesiell anledning der dere kanskje ikke treffes igjen (hvis du ikke klarer å få tak i noe kontakt-info), må du nok gå raskere og mer direkte fram.

Det var det jeg kunne komme på, ikke all verden, men men.

[AnonymBruker]

Sjenert fyr her: Du må gi tydelige tegn. Det er jo enklest i fylla, f.eks. sitte deg tett inntil meg, ta hånden min, ta meg på låret/etc., eller kysse meg på kinnet. Helst et eller annet fysisk altså, som tydeligjør at du ikke bare er en hyggelig venn.

Når jeg først har fått ett rimelig "sikkert" tegn på at hun er interessert, har jeg ingen problemer med å ta saken i egne hender.

Anonym poster: a2c91ef0e72251c6b934feb341de7d6b