Ikke prøver, men besatt av å bli gravid

[AnonymBruker]

Er 27 år med fast kjæreste i 1,5 år. Ønsker å bli prøver til neste år, men typen (30) vil egentlig ikke det så tidlig. Min besettelse har jeg hatt av og på siden jeg mistet i 6. uke for 3-4 år siden med eksen og gikk da gjennom en slags depresjon i 2 år. Fikk sånn angst etter den spontanaborten og følte meg totalt mislykket som kvinne og har en forestilling om at jeg ikke kommer til å klare å få barn senere. I tillegg har jeg lange sykluser på ca 40 dager. Jeg har aldri vært prøver for ingen av de jeg har vært sammen med var klare for barn. Denne besettelsen ødelegger mye av livet mitt føler jeg. Blir ekstremt deppa hver gang jeg ser kvinner som er yngre enn meg få barn, selv om jeg prøver å skjule dette. Jeg er ikke like deprimert nå som etter spontanaborten, men føler jeg ikke klarer å tenke på annet enn å bli gravid igjen selv om det er 3-4 år siden sist. Føler jeg bare ødelegger forholdet mitt mer og mer når jeg får sånne gråte utbrudd hver gang vi skal snakke om fremtiden og jeg kommer inn på det her temaet. Tenker på å få baby hele tiden og klarer ikke nyte av livet på noen måte før det der er i boks.

Er det normalt å være så besatt av å få baby for kvinner? Er det innstinkt? Skal det være sånn?

Anonym poster: e2daec1e73891faa4ba19ad44759600d

[Gjest Gjest]

Den biologiske klokken din tikker og du kjenner dette godt. jeg ble mor først da jeg var 28 og syns ikke jeg var sent ute i det hele tatt. men det du utrykker er ett sterkt bio ønkse om å få barn. bare kjør på ! fortell diin kjære at dette er viktig for deg vis han ønsker deg i livet sitt i fremtiden vil han forstå.vis han er far fra før ikke tenk på det en gang!

[AnonymBruker]

Du har bare vært sammen med kjæresten din i 1.5 år, ro deg ned. Skjønner typen din godt, og hvis du fortsetter å mase slik kommer han til å gå fra deg.

Anonym poster: a86921dfb9ab25a3a3f84baea616ac9a

[Gjest imli]

Det er heilt naturleg! Men vent til kjærasten din og er einig. Då kjem det til å verte så utruleg mykje enklare og betre

[AnonymBruker]

Den biologiske klokken din tikker og du kjenner dette godt. jeg ble mor først da jeg var 28 og syns ikke jeg var sent ute i det hele tatt. men det du utrykker er ett sterkt bio ønkse om å få barn. bare kjør på ! fortell diin kjære at dette er viktig for deg vis han ønsker deg i livet sitt i fremtiden vil han forstå.vis han er far fra før ikke tenk på det en gang!

Takk for svar! Nei, han har ikke barn fra før. Han skjønner ikke at jeg driver og stresser med dette og sier jeg oppfører meg som en 35 åring når jeg "bare" er 27. Han sa han skal tenke på det til sommeren når jeg endelig blir ferdigutdannet etter 9 år som student. Virker som jeg er i en slags personlig krise nå eller noe om hvilken valg jeg skal ta videre fordi jeg skal begynne et nytt liv etter studiet i fast jobb sikkert. Jeg var så uheldig for et par år siden med cyste ruptur og indre blødning fra arterie i eggstokk og legen trodde det var infeksjon i buken og sa at det kunne være at jeg ikke kunne få barn senere, dette stemte jo ikke fordi det var ikke infeksjon med blødning og jeg ble gravid etter dette. Men det fikk meg til å tenke: hvorfor måtte jeg ta denne lange utdannelsen og ikke fått barn tidligere? Føler meg fortsatt litt traumatisert fra den sjokkmeldingen den gang, kan jo være derfor jeg stresser sånn oppi hodet mitt....

Anonym poster: e2daec1e73891faa4ba19ad44759600d

[Gjest Badebuksa]

Er 27 år med fast kjæreste i 1,5 år. Ønsker å bli prøver til neste år, men typen (30) vil egentlig ikke det så tidlig. Min besettelse har jeg hatt av og på siden jeg mistet i 6. uke for 3-4 år siden med eksen og gikk da gjennom en slags depresjon i 2 år. Fikk sånn angst etter den spontanaborten og følte meg totalt mislykket som kvinne og har en forestilling om at jeg ikke kommer til å klare å få barn senere. I tillegg har jeg lange sykluser på ca 40 dager. Jeg har aldri vært prøver for ingen av de jeg har vært sammen med var klare for barn. Denne besettelsen ødelegger mye av livet mitt føler jeg. Blir ekstremt deppa hver gang jeg ser kvinner som er yngre enn meg få barn, selv om jeg prøver å skjule dette. Jeg er ikke like deprimert nå som etter spontanaborten, men føler jeg ikke klarer å tenke på annet enn å bli gravid igjen selv om det er 3-4 år siden sist. Føler jeg bare ødelegger forholdet mitt mer og mer når jeg får sånne gråte utbrudd hver gang vi skal snakke om fremtiden og jeg kommer inn på det her temaet. Tenker på å få baby hele tiden og klarer ikke nyte av livet på noen måte før det der er i boks.

Er det normalt å være så besatt av å få baby for kvinner? Er det innstinkt? Skal det være sånn?

Anonym poster: e2daec1e73891faa4ba19ad44759600d

Sikkert instinkt! Det kan menn ha også Det ligger i de fleste kvinner tror jeg, i allefall de som har et morsinstinkt og ikke har/får barn.

Men du, 1,5 år med kjæresten er ikke særlig lenge, forelskelsen er antakeligvis ikke over enda, et tips er å vente i 2-3 år til og se om forholdet holder.

Det er ikke optimalt for unger å vokse opp med mamma her og pappa der, evt. foreldre som kranger og ikke fungerer sammen.

Endret 9. desember 2012 av Badebuksa

[SummerJoy]

Er det normalt å være så besatt av å få baby for kvinner? Er det innstinkt? Skal det være sånn?

Anonym poster: e2daec1e73891faa4ba19ad44759600d

Det er normalt ja. Men det kan hende du føler ting ekstra sterkt pga det du har opplevd....

Det er jo kjempepositivt at han sier at han skal tenke på det når du blir ferdig med utdannelsen! Det forteller jo at han ikke er helt fremmed for tanken. Jeg ville gjort meg ferdig, sluttet å "mase" om det til det, for så og ta det opp igjen når du er ferdig.

[Gjest Gjest]

Er 27 år med fast kjæreste i 1,5 år. Ønsker å bli prøver til neste år, men typen (30) vil egentlig ikke det så tidlig. Min besettelse har jeg hatt av og på siden jeg mistet i 6. uke for 3-4 år siden med eksen og gikk da gjennom en slags depresjon i 2 år. Fikk sånn angst etter den spontanaborten og følte meg totalt mislykket som kvinne og har en forestilling om at jeg ikke kommer til å klare å få barn senere. I tillegg har jeg lange sykluser på ca 40 dager. Jeg har aldri vært prøver for ingen av de jeg har vært sammen med var klare for barn. Denne besettelsen ødelegger mye av livet mitt føler jeg. Blir ekstremt deppa hver gang jeg ser kvinner som er yngre enn meg få barn, selv om jeg prøver å skjule dette. Jeg er ikke like deprimert nå som etter spontanaborten, men føler jeg ikke klarer å tenke på annet enn å bli gravid igjen selv om det er 3-4 år siden sist. Føler jeg bare ødelegger forholdet mitt mer og mer når jeg får sånne gråte utbrudd hver gang vi skal snakke om fremtiden og jeg kommer inn på det her temaet. Tenker på å få baby hele tiden og klarer ikke nyte av livet på noen måte før det der er i boks.

Er det normalt å være så besatt av å få baby for kvinner? Er det innstinkt? Skal det være sånn?

Anonym poster: e2daec1e73891faa4ba19ad44759600d

Bruk hodet nå. Det er to ting jeg vil kommentere. Det første er at din samboer ikke er klsr til å bli får. Blir du gravid mot hans vilje kan det tenkes du blir uten han som mannen i ditt liv. Menn som vet hva de vil og er kvalitetsbevisste på kvinner. Du svikter han dypt om han er en slik mann.

Det andre er at 1,5 år ikke er noe langt samboerskap.

[AnonymBruker]

Det er ganske naturlig at du har veldig lyst på barn, men jeg vil si som de andre at 1,5 år ikke er særlig lenge. I tillegg er du ferdig utdannet til sommeren, så det vil absolutt lønne seg for deg å gjøre deg ferdig og jobbe lenge nok til å få permisjonspenger. Og ikke press mannen din.

Anonym poster: ca7c821d9c3352fbc9c3f41a9021bb90

[AnonymBruker]

Bruk hodet nå. Det er to ting jeg vil kommentere. Det første er at din samboer ikke er klsr til å bli får. Blir du gravid mot hans vilje kan det tenkes du blir uten han som mannen i ditt liv. Menn som vet hva de vil og er kvalitetsbevisste på kvinner. Du svikter han dypt om han er en slik mann.

Det andre er at 1,5 år ikke er noe langt samboerskap.

Han sier han vil ha barn med meg. Har spurt han om dette flere ganger, om han føler jeg er riktig person, og det sier han jeg er. Men saken er at han ville vente bittelitt lengre for å få hus, økonomi og mer stabilitet. Jeg ville jo aldri lurt han. Da er det heller bedre å vurdere sperm donor faktisk...

Siden jeg var 20 år har jeg vært i flere seriøse forhold et på 3 år, så et 2,5 år langt forhold. En gang må jo jeg jo bestemme meg for å få barn, ellers er jeg redd at det blir aldri... Siden det er såpass viktig greie for meg er jeg villig til å ofre litt av meg selv for å oppnå dette. Jeg vet at kvinners fertilitet synker noe med alderen, så jeg syns at det er på god tide av meg å tenke så seriøst på dette. Må bare prøve å tenke litt mer positivt.

Anonym poster: e2daec1e73891faa4ba19ad44759600d