redd og engstelig etter voldelig ex

[AnonymBruker]

For noen år siden var jeg sammen med en mann, en mann jeg trodde var drømmemannen, som ga seg ut til å være alt jeg drømte om, men jeg tok grådig feil.

Da vi først var sammen var han snill og god, men det snudde seg brått etter ett par mnd.

Han var voldelig, han kastet meg veggimellom om noe ikke passet han. Han reiv ned dører og skap og brølte om jeg ikke ville gi han bilnøklene når han var full.

Han løp etter meg med kniv. Om jeg var livredd og gråt og låste han ute av huset så knuste han vinduer for å komme seg inn. Han sa at jeg stjal av han og holdt meg som gissel i timesvis på en stol midt i stua uten at jeg fikk bevege meg. Han voldtok meg når jeg var redd han og sa jeg ikke ville. Jeg hadde stadig håndmerker av han etter han tok tak i meg og kastet meg ut av huset i pysjamasen, eller holdt meg fast. kastet ting og skremte meg hele tiden.

Han hadde problemer med folk rundt han, han hadde mange fiender som han skyldte penger til som kom på døra hans og truet oss på livet.

Han dopet seg bak ryggen min..

Jeg var sammen med han i to år, fordi jeg var livredd han, jeg var sikker på at han ville drepe meg om jeg forlot han.

Jeg levde i ett mareritt med han, jeg var hele tiden redd, det skremmende miljøet jeg var i, der folk ble drept og tok overdoser, folk ble banket opp og truet på livet.

Den dagen jeg fikk nok, var den dagen jeg ikke brydde meg om livet mer, jeg ville heller bli skutt enn å leve det livet jeg gjorde.

Nå er det 5 år siden jeg gikk ifra han, og jeg sliter med angst og er paranoid. Om jeg hører lyder om natten så ligger jeg å stirrer mot døra og er redd han skal komme inn å drepe meg, jeg har hatt problemer på jobb og vært redd han skal dukke opp. jeg er så redd han! og redd han skal sende folk hit for å gjøre slutt på meg. Jeg stivner helt med den minste lyd utenfor, jeg låser alltid døra, og om naboen går utenfor så venter jeg nesten bare på at døra skal slås inn og at han kommer med de kriminelle vennene sine. Ting har ikke blitt bedre, selv om jeg bor på andre enden av landet av han.

Jeg tenker ofte tilbake på den grusomme tiden med han, hva han gjorde mot meg og hvor dom jeg var som ikke gikk med en gang.

Er det noen andre som har det likt eller lignende?

Jeg vil ikke si dette til noen, dette har jeg kun sakt til ett menneske som sa jeg måtte til psykolog, men jeg vet ikke om jeg vil det..

Jeg tror aldri han vil gjøre noe, men jeg er bare livredd tanken HVIS og er alikevell livredd veldig ofte!

Jeg vil gjerne høre om dere har noe å si på dette, eller bare gode ord er godt nok....

Takk

Anonym poster: 3682186a3c5c7e178d8dfd674a0727bc

[AnonymBruker]

Stakkars deg, så grusomt.

Vet du, jeg tenkte umiddelbart på Posttraumatisk stress.

Men uansett om det er PTSD eller ikke bør du gå til fastlegen din så du kan få henvisning til psykolog. Slik kan du ikke fortsette å ha det.

Jeg føler med deg og skulle ønske jeg kunne gitt deg en ordentlig klem.

http://www.fhi.no/ew...:1:5776:1:::0:0

Fakta: Hva er posttraumatisk stresslidelse (PTSD)?

• Ved å ha blitt utsatt for eller vært vitne til ekstreme hendelser som involverer død, alvorlig fysisk skade eller trussel (f.eks. fra krig, overfall, voldtekt og katastrofer), kan man utvikle posttraumatisk stresslidelse (PTSD).
  
• Syndromet kjennetegnes blant annet ved at man gjentagende gjenopplever den traumatiske hendelsen (erindringer, drømmer, eller sjeldnere: flashbacks), og at man unngår stimuli forbundet med hendelsen og gjenopplevelsen av den.
  
• Videre oppleves en generell følelsesnummenhet, angst, irritasjon, søvnproblemer, konsentrasjonsvansker og et generelt økt spenningsnivå og overvåkenhet.
  
• Symptomene må ha en varighet på over en måned før man blir diagnostisert med PTSD, samt at de har en effekt som virker inn på funksjonsevnen, både sosialt og på andre områder.
  
• PTSD henger ofte sammen med andre mentale lidelser som depresjon og rusmisbruk.
  

Anonym poster: ef69de0586d73cfc9dd0e180abe2db77

Anonym poster: ef69de0586d73cfc9dd0e180abe2db77

[AnonymBruker]

Takk for svar anonym:) en klem hadde ikke vært dumt

Jeg vet ikke om jeg har ptsd, jeg sliter ikke med depresjon som jeg vet hvertfall, og er ikke rusmisbruker.

Men det å være redd for at han skal dukke opp hvor enn jeg er, untatt i folksomme forsamlinger, da føler jeg meg trygg om jeg kjenner folka jeg er med, det er slitsomt å ha det slik.

Jeg har også perioder der jeg sliter med drømmene mine, jeg drømmer at han kommer etter meg, og skal drepe meg, jeg har drømt at han har skutt meg, og drømmene ender ofte i at jeg dreper han.

Jeg kommer nok ikke til himmelen for å si dette, men avogtil når jeg hører om folk som dør i byen han kommer fra, så håper jeg det er han.. jeg føler meg grusom som har tanker som dette, men jeg kan ikke for det...

Anonym poster: 3682186a3c5c7e178d8dfd674a0727bc

[AnonymBruker]

Takk for svar anonym:) en klem hadde ikke vært dumt

Jeg vet ikke om jeg har ptsd, jeg sliter ikke med depresjon som jeg vet hvertfall, og er ikke rusmisbruker.

Men det å være redd for at han skal dukke opp hvor enn jeg er, untatt i folksomme forsamlinger, da føler jeg meg trygg om jeg kjenner folka jeg er med, det er slitsomt å ha det slik.

Jeg har også perioder der jeg sliter med drømmene mine, jeg drømmer at han kommer etter meg, og skal drepe meg, jeg har drømt at han har skutt meg, og drømmene ender ofte i at jeg dreper han.

Jeg kommer nok ikke til himmelen for å si dette, men avogtil når jeg hører om folk som dør i byen han kommer fra, så håper jeg det er han.. jeg føler meg grusom som har tanker som dette, men jeg kan ikke for det...

Anonym poster: 3682186a3c5c7e178d8dfd674a0727bc

For å ta det siste først...

Jeg forstår at du tenker slik. Hadde noe slikt skjedd med han ville du jo visst at du var trygg og at du aldri risikerte å møte han.

Jeg har selv tenkt samme tankene om min eks som utøvde psykisk vold mot meg. For noen måneder siden hørte jeg om en bilulykke med dødelig utfall i området der han bor, og jeg håpte det var han. Det var det ikke.

Men har du sett han etter bruddet?

Anonym poster: ef69de0586d73cfc9dd0e180abe2db77

[Genesis]

For noen år siden var jeg sammen med en mann, en mann jeg trodde var drømmemannen, som ga seg ut til å være alt jeg drømte om, men jeg tok grådig feil.

Da vi først var sammen var han snill og god, men det snudde seg brått etter ett par mnd.

Han var voldelig, han kastet meg veggimellom om noe ikke passet han. Han reiv ned dører og skap og brølte om jeg ikke ville gi han bilnøklene når han var full.

Han løp etter meg med kniv. Om jeg var livredd og gråt og låste han ute av huset så knuste han vinduer for å komme seg inn. Han sa at jeg stjal av han og holdt meg som gissel i timesvis på en stol midt i stua uten at jeg fikk bevege meg. Han voldtok meg når jeg var redd han og sa jeg ikke ville. Jeg hadde stadig håndmerker av han etter han tok tak i meg og kastet meg ut av huset i pysjamasen, eller holdt meg fast. kastet ting og skremte meg hele tiden.

Han hadde problemer med folk rundt han, han hadde mange fiender som han skyldte penger til som kom på døra hans og truet oss på livet.

Han dopet seg bak ryggen min..

Jeg var sammen med han i to år, fordi jeg var livredd han, jeg var sikker på at han ville drepe meg om jeg forlot han.

Jeg levde i ett mareritt med han, jeg var hele tiden redd, det skremmende miljøet jeg var i, der folk ble drept og tok overdoser, folk ble banket opp og truet på livet.

Den dagen jeg fikk nok, var den dagen jeg ikke brydde meg om livet mer, jeg ville heller bli skutt enn å leve det livet jeg gjorde.

Nå er det 5 år siden jeg gikk ifra han, og jeg sliter med angst og er paranoid. Om jeg hører lyder om natten så ligger jeg å stirrer mot døra og er redd han skal komme inn å drepe meg, jeg har hatt problemer på jobb og vært redd han skal dukke opp. jeg er så redd han! og redd han skal sende folk hit for å gjøre slutt på meg. Jeg stivner helt med den minste lyd utenfor, jeg låser alltid døra, og om naboen går utenfor så venter jeg nesten bare på at døra skal slås inn og at han kommer med de kriminelle vennene sine. Ting har ikke blitt bedre, selv om jeg bor på andre enden av landet av han.

Jeg tenker ofte tilbake på den grusomme tiden med han, hva han gjorde mot meg og hvor dom jeg var som ikke gikk med en gang.

Er det noen andre som har det likt eller lignende?

Jeg vil ikke si dette til noen, dette har jeg kun sakt til ett menneske som sa jeg måtte til psykolog, men jeg vet ikke om jeg vil det..

Jeg tror aldri han vil gjøre noe, men jeg er bare livredd tanken HVIS og er alikevell livredd veldig ofte!

Jeg vil gjerne høre om dere har noe å si på dette, eller bare gode ord er godt nok....

Takk

Anonym poster: 3682186a3c5c7e178d8dfd674a0727bc

MDMA-terapi! Jeg er seriøs! Ekstremt gode og dokumenterte effekter på PTSD!

Selvfølgelig i samråd med behandler, IKKE på egenhånd!

Endret 9. desember 2012 av Genesis

[AnonymBruker]

Anonym: Nei jeg har ikke sett han siden bruddet, jeg har ikke turt og heller ikke ønsket, selv om han tryglet og ba. Men han har sakt han skal oppsøke meg selv for to år siden. det har han enda ikke gjort. Er redd han sitter hjemme og planlegger ett angrep mot meg.

Genesis:

Hva er MDMA terapi? har du selv gjort det? Jeg tror ikke jeg har ptsd men jeg kan vel ikke sette den diagnosen på meg selv. Kanskje jeg skal snakke med legen, jeg vet ikke, jeg er så usikker når det kommer til dette problemet her...

Anonym poster: 3682186a3c5c7e178d8dfd674a0727bc

[AnonymBruker]

Jeg synes du skulle få en henvisning til psykolog. Du trenger åpenbart hjelp siden du følelsmessig ennå er i ulage etter forholdet med den mannen.

Er du ikke utslitt etter å ha levd i frykt så lenge?

Anonym poster: ef69de0586d73cfc9dd0e180abe2db77