Jeg blir så lei meg.

[AnonymBruker]

For en stund siden fikk vi vårt første barn. Vi koser oss veldig!

Ingen av våre venner har barn, men noen må jo alltid være først ut. Men det er egentlig ikke babyen det handler om.

Det jeg sliter med er det sosiale. Mine venner stiller ikke opp. Jeg vil jo ha "babyfri" en gang iblant, men de kan aldri, og de spør aldri meg utenom om jeg vil være med på noe, noe jeg selvsagt kan, for babyen har jo en pappa den kan være hjemme med. Så da blir det jo til at jeg sitter hjemme de gangene det var meningen at jeg skulle finne på noe med venner.

En dag hadde jeg f.eks invitert flere på vin og tapas. Jeg hadde kjøpt god vin og laget mat. Det var meningen at 4-5 stk. skulle komme. Samtlige avlyste samme kveld, og det ble til at jeg satt aleine med kjæresten. I og for seg hyggelig, men vi gjør det jo hver kveld (med unntak av vinen)...

En annen gang hadde jeg invitert på pizza. Det hadde de glemt, og avtalte noe annet seg i mellom, uten å invitere meg...

(for å komme med eksempler)

Det er jo ikke kjærestens feil at mine venner ikke vil være med meg, likevel klarer jeg ikke å unngå å bli "sjalu" eller misunnelig når han er å finner på ting med sine venner, enten det er en tur på byen, kino eller bare ser en film og spiser sammen

Jeg ønsker vel på en måte at han skal ønske å være hjemme med meg, siden jeg aldri får funnet på noe på egenhånd.

Jeg vet det er veldig urimelig av meg, men siden hans venner også har blitt mine venner føler jeg meg ekskludert fra deres "gjeng" også, og da blir hele den "ensomhetsfølelsen" enda verre.

Det skal sies at vi finner på ting sammen med hans/våre venner sammen iblant, og har barnevakt, men at det ikke går an hver gang de vil gjøre noe er jo selvsagt, og de må jo få ha litt "guttetid". At jeg er med dem uten ham ville bare blitt unaturlig.

Jeg vet ikke helt hvor jeg vil med dette innlegget. Kanskje høre om andre har vært i lignende situasjon? Er følelsene jeg har helt urimelige?

Jeg har prøvd å snakke med ham om det, men jeg klarer ikke helt å ordlegge meg, og synes det er vanskelig å forklare hvorfor jeg synes det er "urettferdig" når han for eksempel går på byen med venner alene...

Anonym poster: de28624197daa27f581abad4b92f6c2e

[AnonymBruker]

Jeg tror kanskje at det kan ha med at i disse situasjonene blir jeg trist fordi jeg har lyst til å være med ham/dem mens han/de ikke har like lyst til å være med meg.

Og da har jeg kanskje i det minste lyst til at han skal sende en melding, høre hvordan jeg har det o.l, men det skjer ikke, for de er jo sosiale og har det gøy sammen, mens jeg er den som sitter aleine hjemme (babyen legger seg jo stort sett tidlig) og tenker over hvor gøy de har det og hvor kjedelig/ensomt jeg har det...

Anonym poster: de28624197daa27f581abad4b92f6c2e

[AnonymBruker]

Jeg skjønner godt at du blir lei deg! Hva med å prøve å finne noen nye venninner, kanskje med barn eller gjennom aktivitetsvenner.no?

Anonym poster: 2434908f6fbf0c2ac30f4532fd9847b7

[Gjest jente8923]

For noen venner du har...

Jeg ville lett både ha villet være med deg eller hjulpet deg med barnevakt.. Tror du skal revurdere vennskapene. Det høres jo ikke bra ut...

[Miss moneypenny]

Jeg ville nok også revurert disse vennskapene! Man glemmer ikke at man er invitert på pizza, og man avlyser ikke rett før når maten er på bordet. Finn noen som fortjener tiden din når det gjelder ensomhetsfølelsen din så forstår jeg den, sånn hadde jeg det også i starten når vi fikk vårt første barn. Jeg tror det er ganske normalt, og hvis det er noen trøst så gikk det fort over her. Håper det gjør det for deg også er du på barseltreff og sånn da? Babykino? Babysvømming? Da møter du vel flere i samme situasjon

[Gjest Chin]

Jeg skjønner godt at de ikke ønsker å være barnevakt.

Men å avlyse i siste liten syns jeg er ganske frekt.

[AnonymBruker]

Jeg ser at jeg ordla meg litt feil.

Jeg mener at de kan aldri være med å finne på noe så jeg kan få litt "babyfri". Pappaen er selvfølgelig den som passer babyen da.

Jeg forventer ikke at vennene mine skal passe babyen så jeg kan gjøre på noe annet

Ellers takk for at dere tar dere tid til å svare

Anonym poster: de28624197daa27f581abad4b92f6c2e

[AnonymBruker]

TS, vært i samme situasjon som deg og man må nesten bare lete etter nye venner, gjennom jobb, aktiviteter, legge ut annonse på KG, du har sikkert blitt kjent med noen gjennom babyen?

Og er du personen som insjer på å finne på ting, invtierer til pizza, dra på kino/konset så får du nye venner.

Anonym poster: 128ffed9142e151ff663e5e35e3253a1

[Steinar40]

Dårlige venninner. Men dette kan jo endre seg når de får barn selv. Som forøvrig kan bli mange år til.

Folk med barn passer best i sammen. Naturlig nok.

[AnonymBruker]

TS, vært i samme situasjon som deg og man må nesten bare lete etter nye venner, gjennom jobb, aktiviteter, legge ut annonse på KG, du har sikkert blitt kjent med noen gjennom babyen?

Og er du personen som insjer på å finne på ting, invtierer til pizza, dra på kino/konset så får du nye venner.

Anonym poster: 128ffed9142e151ff663e5e35e3253a1

Jeg har faktisk prøvd meg både på "mammatreff" her i byn og i barselgruppe, men foreløpig har det ikke vært noe for meg. Vil jo gjerne ha noe mer til felles enn baby.

Skjønner at det er jeg som er en særing, og har et snevert interessefelt...

Men jeg får bare fortsette å prøve, kanskje det blir bedre når jeg er tilbake i jobb?

Dårlige venninner. Men dette kan jo endre seg når de får barn selv. Som forøvrig kan bli mange år til.

Folk med barn passer best i sammen. Naturlig nok.

Det tror jeg blir endel år til ja, da svært få av dem har kjæreste, og vi er fortsatt forholdsvis unge.

Takk for svar

Idag fikk jeg vite at venninnegjengen min har "secret santa"-opplegg uten å spørre om jeg vil være med. Hadde også avtalt å dra på byen med en venninne denne uken. Hun svarte aldri på melding da jeg spurte om hvilken av dagene det skulle skje.

Kjenner jeg bare blir mer og mer nedstemt, selvom jeg prøver så godt jeg kan å være ved godt mot.

Anonym poster: de28624197daa27f581abad4b92f6c2e

[Steinar40]

Det tror jeg blir endel år til ja, da svært få av dem har kjæreste, og vi er fortsatt forholdsvis unge.

Takk for svar

Idag fikk jeg vite at venninnegjengen min har "secret santa"-opplegg uten å spørre om jeg vil være med. Hadde også avtalt å dra på byen med en venninne denne uken. Hun svarte aldri på melding da jeg spurte om hvilken av dagene det skulle skje.

Kjenner jeg bare blir mer og mer nedstemt, selvom jeg prøver så godt jeg kan å være ved godt mot.

Anonym poster: de28624197daa27f581abad4b92f6c2e

Du må nok nesten bare prøve å holde ut denne oppførselen deres. De fleste blir eldre og mer modne med åra.

Og du kan jo se etter andre venninner (med barn) i mellomtia også.

[AnonymBruker]

Anonym poster: 6d65deea39ff451b6eaf41de5096f460

[Surpotta]

Huff for noen venninner du har... Synes også kjæresten din kunne hatt litt mer omtanke for deg.. Jeg vet at kjæresten min hadde aldri latt meg bli sittende alene hjemme om jeg ikke hadde samme muligheter som han.

[AnonymBruker]

Huff for noen venninner du har... Synes også kjæresten din kunne hatt litt mer omtanke for deg.. Jeg vet at kjæresten min hadde aldri latt meg bli sittende alene hjemme om jeg ikke hadde samme muligheter som han.

Ja!

Det er akkurat det jeg har tenkt, uten å klare å sette ord på det. Takk!

Men det skal sies at da han fikk tilbud om å dra på julebord igår, fordi andre gjester hadde avlyst, ble han heldigvis hjemme med meg. I bunn og grunn er han en veldig god gutt, men tror han får litt kvaler når "gutta" spør om de skal dra ut, spesielt siden de ikke får festet like mye sammen eller i det hele tatt sett hverandre like mye som tidligere. De har ikke helt forstått at han har andre ting å ta hensyn til nå.

Anonym poster: de28624197daa27f581abad4b92f6c2e